Sámegillii

Samisk skolehistorie 4

Sámi skuvlahistorjá 4

Samien skuvle-vaajese 4

Sámij skåvllåhiståvrrå 4

Omtaler og bokanmeldelser

Forsideillustrasjon: Bjørg Monsen Vars: Tegnspråk

Boka kan kjøpes i bokhandel eller bestilles fra forlaget Davvi Girji.

Forord

Forord Dette fjerde bindet i bokverket Samisk skolehistorie starter med ei rekke eldre artikler og dokumenter fra fornorskingspolitikken og kampen om undervisningsspråket. Videre har denne boka, i likhet med tidligere bind, fortellinger og minner fra forskjellige sider ved skolen for samiske elever.

Dette blir utgitt som bok og på internett på adressa http://skuvla.info. Internettutgava inneholder noen tillegg som ikke er med i den trykte boka.

Boka er resultat av et samarbeid mellom mange personer og institusjoner. Vi vil takke hjertelig alle som har bidratt; forfattere, fortellere, oversettere, korrekturlesere, fotografer, kunstnere, ansatte i forlaget og personale ved bibliotek, arkiv, museum og skoler. Vi vil ikke minst takke de institusjonene som har bidratt til å finansiere utgivelsen. De er oppgitt sist i boka.

Med dette har vi utvida kartlegginga av samisk skolehistorie til noen nye områder og emner. Likevel står det såpass mye igjen at vi satser på i alle fall ei bok til. Vi vil gjerne ha korrigeringer og utfyllende opplysninger til dette bindet. Får vi det, vil vi gjøre endringer i internettutgava etter hvert og i et eventuelt nytt opplag av boka.

Blant annet er vi interessert i rettinger til stedsnavn som er nevnt i boka. Denne boka har svært mange stedsnavn, og sjøl om vi har strevd hardt for å finne fram til samiske stedsnavn, er det en del vi ikke klart å finne, sjøl om vi trur at det skal finnes samiske navn også på flere av disse stedene. Ei liste over samiske og norske stedsnavn som er brukt i Samisk skolehistorie er lagt ut på http://skuvla.info/baiki.htm . Når det gjelder navn på skoler, har det overalt vært bare norske navn i offisiell bruk fram til de siste tiåra. Vi har ikke oversikt over i hvilken grad det har vært samiske navn i muntlig bruk blant samisktalende og heller ikke om skolene har fått offisielle samiske navn i nyere tid. Når skolenavna er geografiske navn med samiske paralleller har vi derfor oversatt namna etter disse. De offisielt brukte navna finner man da i den parallelle norske teksten.

Artikler, tips, kritikk og korrigeringer kan du sende til forlaget:
Davvi Girji
Postboks 13
N–9735 Kárášjohka
davvi@davvi.no
eller til leder for redaksjonskomiteen:
sveilund@online.no

Med hilsen redaksjonskomiteen:
Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Svein Lund, Siv Rasmussen

Innhold

Innledning: Fra fornorsking til revitalisering

FORNORSKING

Oversiktsartikler
Per Erik Saraksen: Om fornorskinga av samene
Gunnar Olsen: Fornorskning i kystdistriktene
300 års strid om skolespråket

1700-tallet
Knud Leem: En synderlig Lyst til at høre Guds Ord tales i deres eget Sprog

1800-tallet
Peter Wogelius Deinboll: At fremme Skolevæsenet i hint Mørkhedens Land
Nils Stockfleth: ... det Sprog, som nu Gud engang har lagt i dets Hjerter
Martinus Nissen Drejer og Fredrik Waldemar Hvoslef: Kun norskfødte Skolelærere!
Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga

1900-tallet
Vestertana og Stáhpogieddi krets krevde undervisning på morsmålet
Skoledebatt i Nuorttanaste
Johannes Reiersen: – Den utdøende stammes frykt
Anders Larsen: Fornorskningen i de nuværende skoler i Finmarken
Johannes Hidle: Talemaalet i barneskolen
Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken!
Bjarne Hofseth: Internat for samfundsfølelse og fremskridt
Johan Beronka: – En nogenlunde gylden middelvei
Christen Brygfjeld: – Ingen grunn til forandring
Hans Vogt: Norsk målpolitikk andsynes lappar og kvænar

FINNMARK
Ragnhild Sandøy: Fornorsking av Finnmark blei deres liv
Per Erik Saraksen: Minner fra folkeskoletida mi, på skolestueloftet i Vestertana
Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv
Ola Graff: Måsøys indre kretser – et opposisjonelt område
Leif Sletsjøe: Noen erfaringer fra en sameskole idag
Ragnhild Sandøy og Svein Lund: Hammerfest – by med mange «komagtupper» i skolehistoria
Emma Johannessen og Fredrik Nilsen: – Ungene ville ikke lenger snakke samisk
Mimmi og Anton Bæivi: – Skolen har tatt kunnskapene fra oss
Bertil Johansen: Internatstyrer, skolesjef, samisk- og finsklærer
Berit Oskarsen: Ingen hjelp for samisklærere

NORDLAND
Knut, Toril, Tanja Marie og Gry Helen Sivertsen: – Ikkje rekna som ordentlige samar
Knut Sundsfjord: Utklekkingsanstalt for pøbel

HEDMARK
Svein Lund: Elgå – Liten skole og store planar
Jon Todal: Samisk språk i Svahken sijte
Elin Fjellheim: Elgå skole og veien videre

SPESIALUNDERVISNING
Kirsten N. Sara Ørsnes: Fra Guovdageaidnu til døveskole i 1940
Juhan Niillas Eira: Fra Karasjok til døveskole i 2002
Hans Ragnar Mathisen: Skolepasient
Siri Broch Johansen: Seidajok skole – et tilbud som blei nedlagt
Sverre Somby: Fra Bieskanjárga til Varna
Magne Skåden: Ingen forsto at jeg lærte
Erna Lyssand Hætta: Spesialundervisning i Máze

Tilleggsmateriale

I arbeidet med Samisk skolehistorie 4 har vi kommet over noen tidligere trykte tekster og også fått inn nyskrevet materiale, som vi gjerne ville hatt med i boka. Men dessverre blei det ikke plass til alt, og noen artikler måtte vi enten presentere bare utdrag av i boka eller kutte helt ut. Vi har likevel lagt dette ut her, slik at leserne får tilgang på det i tilknytning til boka. Tilleggsmaterialet blir først lagt ut på originalspråket, noe kan bli oversatt etterhvert.

HISTORISKE DOKUMENTER

Oversiktsartikler
Gunnar Olsen: Fornorskinga i kystdistriktene (Fullstendig tekst)
Anders Aschim: Det usynlege

1700-tallet
Den kongelige instruks til Misjonskollegiet om opprettelse av Finnemisjonen
Johan Christian Schønheyder: Det forhadte sprog

1800-tallet
Nils Vibe Stockfleth
Johannes Musæus: Betræffende Spørgsmaalet, om Finnerne bør have det norske Sprog eller sit eget Modersmaal til Kirke- og Skolesprog
Om forholdene i de blandede Sprogdistrikter i Finmarken
Ole Thomassen: Skuvllijægje Lars Holgersen
Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga
Gustav Kielland: Forslag til tiltak mot skoleforsømmelser

1900-1909
Skuvlla-olbmai balkka
Bernt Thomassen: Rundskrivelse til skolestyrerne
Peter Bernhard Helgeby; En fornorsker melder seg til tjeneste
Språksituasjonen i noen finnmarkskommuner i 1903
Jens Otterbech: Dat lea suddo manai diti
«Okta gæčadægje»: Sami manai skuvlak
«Okta jurdasægje»: Sami manai skuvlak
Vehaš skuvla birra
Bernt Thomassen: Girje skuvladirektøras
Et interview med kirkesanger Isak Saba
Bernt Thomassen: "Et interview med kirkesanger Isak Saba"
Christen Opdahl: Fornorskningen i Finmarken
"–g": Fornorskningen i Finmarken
Bernt Thomassen: Det merkelige interview
Isak Saba: Fornorskningen i Finmarken. Svar til skoledirektør Thomassen og sogneprest Opdahl
Johan H. B. Johansen: Stortingsmand Saba og fornorskningsarbeidet i Finmarken
Bernt Thomassen: Fornorskningsarbeidet i Finmarken
Christian Opdahl: Fornorskningsarbeidet i Finmarken
Haakon H. Bartnæs: Finmarksskolen
"-g i Smaalenene": Kommende slekter vil takke
Isak Saba: Fornorskningen
Bernt Thomassen: Fornorskningen
Isak Saba: "Riksfiender"?
Finmarkslærer: Fra Finmarken – Skoleskyss for lærere
Konrad Nielsen: Lappiske klagemaal
Skuvladigaštallan Nuorttanaste-aviissas

1910-1919
Rektor Qvigstad utnævnt til kirkeminister
Daniel Mortenson: "Finnerne lavere enn os"
Edvard Masoni: «Finnemissionen» og dens planer med hensyn til finnerne
Edvard Masoni: Svar paa tiltale
Anders Larsen: Beaivvi álgu
Anders Larsen: Ædnegiella
Bernt Thomassen: Finmarkens skoleinternater
Bernt Thomassen: National opgave og velfærdssak
Anders Halvorsen: Sårt å måtte bryte motstanden mot fornorskningen
Johannes Reiersen: Skolen i Finnmark (lengre utdrag)
Johannes Reiersen: Skolearbeidet i Finmarken
Ole Andersen: Finnebarn
Jens Otterbech: Et forældrehjertes sorg over barnets smerter
Anton Schøning Johnson: Fornorskningen i Finmarken - Drives den nu paa rette maate?
Nicolai Horneman: Lapper og kvæner
Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken! (Lengre utdrag av Smaa breve fra Finmarken)
Beretning om folkeskolen i Finnmark byer og landdistrikter for femåret 1915-20
Forsvaret ber om fornorskingskommisjon

1920-29
Bernt Thomassen: Skolesaken for finnene
Christen Brygfjeld: Lappisk i skolen – Tyveri, horeri, drukkenskap og slagsmål
Christen Brygfjeld: Finmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning
Christen Brygfjeld: ...hverken hatt evne eller vilje ..

1930-39
Christen Brygfjeld: Skoleforholdene i Finnmark
Christen Brygfjeld: Om det av Hans Vogt utgivne skrift "Målstrid og klassekamp"
Ingen studiefinansiering på 30-tallet
"Et godt skolevesen for norskheten". Innstilling IV fra Finnmarksnevnden
Samenevnd for "det primitive folk"
Kufter og skotøy til trengende skolebarn

Historiske dokumenter fra krigen og gjenreisinga står under bind 5 og fra etterkrigstida under bind 6.

FINNMARK
Brev fra Snefjord til Kongeriget Norges Storting
Bidrag til trengende kommuner i Finnmark fylke
Hans Ragnar Mathisen: Sjeldne blomster

NORDLAND
Olof Anders Kuhmunen: - Erta som same - og som norsk
Elise og Lisa Maria Blind: Svensk sameskole bedre enn Sulitjelma

HEDMARK

SPESIALUNDERVISNING


Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie 6
Samisk skolehistorie - felles startside