Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.
| I Riksarkivet er det under Landbruksdepartementet et arkiv etter Nils Kristian Nissen (1879-1968). Han var født i Oslo, utdanna prest med studier i samisk og kvensk, sogneprest og ordfører i Karasjok, seinere reindriftsinspektør. Han blei i mange år brukt som myndighetenes fremste ekspert og rådgiver i samiske spørsmål. Fra 1936 var han sogneprest i Lier i Buskerud. Der har vi funnet flere brev der det blir diskutert oppretting av ei "samenevnd", eventuelt "Finnmarksnevnd", i tilknytning til Norges Bondelag, men der man ønska å trekke inn flere sentrale eksperter på samiske forhold. Vi gjengir her noe av korrespondansen om saka. Det går fram av korrespondansen at forslaget om "samenevnd" opprinnelig er satt fram av Helge Refsum. Han er her omtalt som politiadjutant. Vi har ikke brevet der han tar initiativet, men deler av det er referert i et av de breva vi har funnet. Det er vanskelig å si hvorfor akkurat han kom med dette initiativet. Han levde fra 1897 til 1976, var oppvokst på Sørlandet, og levde hele livet i Sør-Norge med unntak av kortere tid som statsadvokat i Nordland i 1939. Han var også politiker for Bondepartiet/Senterpartiet og hadde verv i Norges Bondelag. Det første brevet er skrevet på brevpapiret til Norges Bondelag av Peter Jæger-Leirvik. Han var bonde, redaktør av avisa Namdalen og ordfører i Foldereid kommune. Han skreiv en del lokalhistorie, bl.a. om samene i Nord-Trøndelag. Det andre brevet er også skrevet på brevpapiret til Norges Bondelag, Vi har ikke klart å tolke underskrifta. Brevet er stila til Kristian Nissen, som har påført at har svart på det 27.11.1937, men vi har ennå ikke funnet svaret. Det tredje brevet er handskrevet av Johan E. Mellbye, på hans eget brevpapir. Mellbye (1866–1954) var storbonde på Hedmark, men stamma fra borgerskapet i Oslo. Han var formann i Norges Bondelag og stortingsrepresentant. Han er her omtalt som "statsråd". Det må vise til at en posisjon han hadde langt tidligere, da han var landbruksminister 1904-05. Dette brevet er også stila til Kristian Nissen, som har påført at har svart på det 17.12.1937. I tillegg til de nevnte er det lansert en kandidat til denne nemnda, professor i samisk Konrad Nielsen. Ut fra de papira vi har hatt tilgang til, var det ikke foreslått noen samiske representanter til "samenevnden". Det har ikke vært mulig å finne ut noe mer om hva som skjedde med saka etter dette, men trolig har det aldri blitt oppretta noen "samenevnd". Vi har framheva ei setning der det klages over "mangel på adgang til faglig oplæring i deres næring". Ut fra sammenhengen ser det ut til at man her tenker på opplæring i reindrift. Det er i såfall den eldste dokumentasjonen vi har på etterlysning av organisert reindriftsopplæring. |
Brev 1
Norges bondelag, Oslo
07.10.1937
Til arbeidsutvalget!
Helge Refsums forslag om en samenevnd.
Jeg er enig i tanken. Der er en rekke spørsmål, både økonomiske og kulturelle, hvor grundige undersøkelser og samvittighetsfull behandling er en livsbetingelse for samene, men hvor deres saker ikke kommer frem til løsning eller blir feilaktig vurdert, fordi samene som rase og som næringsdrivende har så vanskelig for å gjøre seg gjeldende. Økonomisk har vi f.eks. samenes rettigheter og erstatningskrav ifølge grunnloven når deres beiterettigheter blir begrenset ved bureising o.l. Likeså deres ubeskyttede stilling imot import av rensdyr og rensdyrkjøtt. Socialt og kulturelt har vi deres vanskelige stilling f.eks. i forbindelse med den økende pengehusholdning. Mangel på adgang til faglig oplæring i deres næring virker også sterkt uheldig i de driftsendringer som utviklingen har ført med sig for samene.
Men da en rekke av de saker som vedkommer samene, også – og delvis sterkt – berører den fastboende befolknings næringsdrift i de distrikter der det er samer, og da dessuten en spesiell "samenevnds" arbeidsområde synes sterkt begrenset, kan det tenkes riktigere at en sådan nevnd fikk et videre mandat, uten at dette blir til hinder for det spesielle arbeide med samespørsmålene – f.eks. en Finnmarksnevnd e.l.
Ærbødigst
P. Jæger-Leirvik
Brev 2
Norges bondelag, Oslo
20.10.1937
Herr sogneprest N.K.Nissen, Lier
Fra politiadjutant Helge Refsum har Norges Bondelag mottatt følgende:
"Det er en nevnd vi burde ha: Samenevnden. Ingen er nærmere til å ta sig av det primitive folk enn Norges bondelag. Jeg tror samene er forsømt fordi de veier så lite politisk i Nord-Norge. Nå er jo domprost og tidligere rendriftsinspektør Nissen sogneprest i Lier om Drammen. Enn om De spurte ham om saken. Professor Konrad Nielsen burde vel og være i en slik nevnd. – Jeg er i tilfelle villig til å være sekretær. Det er vel noe av en redningsgjerning å ta vare på den mest primitive stammen i Nord-Europa som lappene er. Pressen har jo i det siste inneholdt en del skriveri om vårt forhold til dem. Klagene over oss er da gamle."
Til Refsums forslag er videre innkommet bemerkninger fra gårdbruker Jæger-Leirvik, som vedlagte viser. Henvendelsene blev behandlet i Norges Bondelags arbeidsutvalgsmøte den 26.ds. Man var imidlertid i tvil om hvorvidt der burde opnevnes en såkalt "Finnmarksnevnd" som av Jæger-Leirvik foreslått med et videre mandat, eller om man skulde ha en spesiell samenevnd og eventuelt som Finnmarksnevnd da særskilt nærmest en organisasjonsnevnd for å få tilslutning i Finnmark til Norges Bondelags arbeide. Det besluttedes å rette en forespørsel til sogneprest Nissen herom således:
1) Hvorvidt der bør opnevnes en nevnd,
2) hvilket program i tilfelle nevnden bør ha, og
3) i tilfelle hvilke saker.
Enn videre lovet statsråd Mellbye å tale med sognepresten om saken.
I henhold hertil vil vi være særdeles takknemlig for en uttalelse fra sognepresten enten skriftlig til Norges Bondelag eller muntlig til statsråd Mellbye.
Ærbødigst
(uleselig underskrift)
Brev 3
Johan E. Mellbye
Grefsheim, Nes, Hedmark
12.12.1937
Kjære Kristian Nissen!
Jeg skulde for lenge siden ha skrevet nogen ord til dig i forbindelse med vor anmodning av 30/10 angåande nedsettelse av en "samenevnd" efter politiadjutant Refsems forslag eller en Finmarksnevnd evter Jæger Leirviks. Når vi så hurtig gik med på dette forslag skriver dette sig fra, at Finmarken så lenge har vært vor onde samvittighet. Vi har i mange år hatt planer om å utvide Norges Bondelags virksomhet til Finmarken, men har ikke rukket det. Og så går årene, og nu er opmerksomheten vakt for Finmarken som aldrig før.
Personlig er jeg mest stemt for navnet "Finmarksnevnd". Herunder ligger jo også samerne. Men vi vilde altså gjerne først høre din mening om saken, før vi gikk videre.
En Finmarksnevnd måtte jo ha et ganske anderledes stort og allsidig program enn en samenevnd, men vilde også med det samme kreve mere arbeide og større utgifter.
Nu lider det snart mot jul og begge blir vi vel ganske godt optat til ut i januar. Kanskje vi kunde møtes hos Hartvig og Lol engang over 15de januar? Så kunde vi eller rettere du, tenke over saken så lenge.
Med hjertelig hilsen fra hus til hus og ønsket om en god jul for dig og dine
din
Johan E. Mellbye
Mulig kilde:
O. Rovde: I kamp for jamstelling, bd. 1 av Norges Bondelags historie, 1995