Tilleggsartikkel til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Johan Christian Schønheyder:

«Det forhadte Sprog»

Sitert etter Adolf Steen

Johan Christian Schønheyder (Foto utlånt av Nidaros bispedømme

Johan Christian Schønheyder (1742-1803) var født i København, der han også studerte teologi. Han var prest forskjellige steder i Danmark inntil han i 1788 blei utnevnt til biskop i Nidaros, som den gang ennå omfatta hele Nord-Norge og Trøndelag. Han hadde et svært fiendtlig holdning til samisk språk, og uttalte at det samiske språk er den verste hindring for kristendommens fremme i folket. Etter sin første visitasreise til Finnmark i 1790 skreiv han ei lengre beretning som han sendte til kongen. Seinere var han på visitas i Finnmark i 1796 og i 1800. Han var i 1796 den første biskop som visiterte i Kautokeino. Alt 1789 foreslo Schønheyder å opprette et lærerseminar i Trondheim. Dette kom i drift i 1802, men blei nedlagt etter bare to år. Vi gjengir her utdrag av Adolf Steens bok Samenes kristning og finnemisjonen til 1888, som beskriver biskopens arbeid og holdninger og siterer fra noen av hans skrifter. Vi har framheva sitata fra Schønheyder i teksten. Adolf Steen (1906-1970) var kretssekretær i Samemisjonen og skreiv ei rekke bøker om samemisjon og ellers om samiske forhold.

Adolf Steen (Foto utlånt av Norges Samemisjon

Uheldigvis for misjonen ble det igjen en dansk mann på bispestolen. ... dr. Johan Christian Schønheyder (1742-1803) ble utnevnt i februar 1788.

Schønheyder var regnet for å være en ærlig, alvorlig og lærd mann. Sannsynligvis var han rasjonalist, var levende interessert i skolen, men han kom aldri til å forstå befolkningen i stiftet – allerminst samene. Da han kom til stiftet, hadde han fått særlig pålegg om å visitere i Nordland og Finnmark, hvor ingen biskop hadde vært siden 1775. Visitasreisen til Finnmark foretok han i 1790.

Biskopen ble meget skuffet under denne visitasreise. Han fant at det sto dårlig til med opplysning og kristendom. Dette la han ikke skjul på i den vidløftige beretning han sendte kongen 18. desember 1790. I denne skriver han bl.a.:

«Siden det Kongelige Reskript af 3. november 1774 hvorved Seminarium Lapponicum blev ophævet, er det og bør være vedtaget, at det er spildt og forgieves Arbeide, at give Lapperne Underviisning i Christendommen og øvrige dermed forbunden Dyrkelse i deres eget Sprog. Thi Sproget selv er aldeles ubrugt og uvant til aandelige Ideer, indskrænket til de sandselige og faa Ting hvormed disse uopdragne Mennesker i deres indskrænkede Brug af Naturen og Menneskelighedens Kræfter, behielpe sig.»

Når biskopen ikke fant den opplysning og kristendom blant samene som han hadde ventet, la han skylden på «det forhadte Sprog, som holdt Dyrkelsen og Religionsundervisning borte fra dem.» Prestene Gerhard Sandberg, Ole Tronæs og Simon Kildal d.y. som «af undskyldelig Forfængelighed havde fattet Kjærlighed til det lappiske Sprog», var altså etter Schønheyders mening med og holdt folket nede i uvitenhet, men biskopen glemte at han ikke fant større frukter av de presters og misjonærers arbeid som så på språkspørsmålet som han selv. En av disse var prost Isaac Frimann i Alten-Talvik som i brev til Schønheyder 12. august 1789 nettopp fremholdt at samene burde lære norsk og bli undervist i dette språk både av misjonærer og lærere. Dette prinsipp fulgte han selv. Likevel måtte biskopen i sin innberetning nettopp nevne Alten-Talvik som et av de steder hvor han fant så stor vankunnighet at selv voksne personer praktisk talt intet visste når det gjaldt kristendomskunnskap.

Schønheyders innberetning vitner om dårlig kjennskap til forholdene nordpå. Dessuten røper den at han manglet syn for misjonsarbeidet slik det hadde vært drevet av hans forgjengere Harboe, Nannestad og Gunnerus. Hans syn på misjonen gikk i korthet ut på at han mente at den egentlige misjonstiden var forbi, og at misjonens midler burde i første rekke anvendes til fremme av skolen.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4