Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.
 |  |
I Eidvågen på Seiland i Hammerfest kommune har de fleste samisk bakgrunn. I 2006 snakka vi med to av de siste samisktalende her, Emma Johannessen (f. 1927) og Fredrik Nilsen (1924–2009).
Emma vokste opp i Jøfjorden og gikk på skole på Kårhamn internat på Seiland. Fredrik vokste opp i Eidvågen og han hadde sine skoleår på Fjordtun internat i Rypefjord på Kvaløya. Ingen av dem fikk mer enn sju års skole, og de har levd av jordbruk og fiske. (Foto: Basia Głowacka) |
Halvannen kilometer utover Eidvågen fra huset til Emma og Fredrik, på et sted som kalles Jansgammen, er det ei gammel skoletomt, som ennå kan sees. Dit blei det flytta et skolebygg som tidligere var på Komagnes på innersida av Seiland. Årsaka til at skolen blei flytta var at tidligere «Hammerfest landsogn» blei delt i 1869, da Kvalsund blei egen kommune. Av fire skoler falt tre innafor grensene av Kvalsund kommune og for balansens skyld blei derfor Komagnes skole flytta noen kilometer, så den kom på Hammerfest-sida av grensa. Men tidlig på 1900-tallet blei skolen flytta igjen, denne gang til øya Vinna. Der gikk Emma sin avdøde ektemann på skole på 1920-tallet. Men heller ikke på Vinna sto skolen lenge og den blei siste gang flytta til Rypefjord i 1932.
Emma og Fredrik prater lenge om hvem som gikk på skole på Jansgammen og hvem som gikk på Vinna, men de har vanskelig for å finne noen som fortsatt er i live. Vi må derfor nøye oss med beretninger fra Kårhamn og Fjordtun skoler.
 |  |
| Fra huset til Emma og Fredrik er det utsikt til Seilands eneste fuglefjell. (Foto: Svein Lund) | På skoletomta på Jansgammen kan man fortsatt såvidt se hvor skolen har stått. Den blei først reist på Komagnes i 1861, så flytta hit i 1870. I bakgrunnen øya Vinna, dit skolen blei flytta videre sist på 1800-tallet. Helt i bakgrunnen Sørøya. (Foto: Svein Lund) |
Ungene fra Jøfjorden, Bårdfjord og Seines, de snakka samisk. I Tverrfjord og Skreifjord der snakka ikke ungene samisk dengang i min barndom, sjøl om de fleste hadde samisktalende foreldre. Og der i Kårhamn var det bare norsk.
– Det er ikke så mye å fortelle fra skolen. Der hadde vi det ganske bra. Vi var noen og tjue unger på internatet. I tillegg kom barna som var fra Kårhamn, de hadde jo bare dagskole, de dro hjem hver dag.
– Vi hadde 3-etasjes internat. Jenterommet var mye større enn gutterommet. Jentene sov der oppe i øverste etasje, guttene i mellometasjen. Guttungene hadde rom ved sida av husmora. Når de begynte å herje så fikk de sjølsagt kjeft. Nå, guttene var jo litt rampete. De hengte vannbøtta over døra. Når husmora kom inn så tømtes sjølsagt bøtta. Men jentungene, de var snille.
Det var to klasserom; småskolerommet og storskolerommet. På småskolen hadde vi fire uker på skole av gangen, slik at når 1. og 2. klasse var på skolen, så var 3. og 4. klassingene hjemme. På de ukene kom vi ikke hjem, men var på skolen hele tida. På storskolen var vi seks eller åtte uker på skolen av gangen.
 |  |
| Kårhamn skole ca. 1925 (Foto: Ulf Jacobsens fotosamling) | Pavel Anderssen var Emmas lærer på Kårhamn internat. (Foto utlånt av Ragnhild Sandøy) |
Lærerne, det var først og fremst Pavel Anderssen. Pavel var der hele tida. Og søster hans, Pavel-Anna. De var fra Tana og samer, men brukte aldri samisk på skolen. Jeg husker at Pavel en gang kom roende til oss i Jøfjorden, da snakka han samisk med bestemor mi. Fra Anna hørte jeg aldri samisk, men jeg tror da at hun også må ha hatt samisk som morsmål. Anna var veldig streng. Ho slo pekestokken over fingrene på ungene så hardt at pekestokken knakk. De andre lærerne var norske, jeg husker ikke navna på alle. Det var Birger Meland, han var fra Trøndelag, og så frøken Rognmo[1], fra Kirkenes.
Internathusmora var fra Sognefjorden, ho het Lervik til etternavn, fornavnet husker jeg ikke.[2] Vi ungene måtte arbeide mye på internatet. Jeg husker at vi vaska klasseromma, vi vaska trappa helt ned, vi vaska opp, vaska spiserommet og kjøkkenet.
Det var et fjøs som hørte til internatet. Der hadde internatet ei ku, og læreren hadde to kyr. Vi hadde også noen få sauer der. Vi jentungene brukte å melke og fore kua. Jeg likte det når jeg fikk arbeide i fjøset. Det hadde jeg gjort hjemme også.
Guttene hadde annet arbeid. De måtte hogge ved og kjøre til skolen med okse. Det var en veldig bratt motbakke opp mot skolen.
I Kårhamn hadde vi verken handarbeid eller husstell eller noen annen form for praktiske fag. Det var en gutt som absolutt ville ha sløyd. Da måtte han gå på Fjordtun skole, der de hadde slikt tilbud.
Vanligvis måtte vi ro, da vi ikke hadde egen motorbåt. Men ei tid fiska far min med en sjark som Anders Larsen i Hønseby hadde, og de to skulle da frakte oss til skolen med denne båten. Men da skulle de fiske samtidig og resultatet var at det kunne ta mye lengre tid enn det ville tatt om vi hadde rodd.
Når foreldra kom for å hente oss, da hadde vi pakka kofferten ferdig, foreldra gikk ikke inn på skolen en gang.
Jeg blei ferdig på skolen i 1941 og året etter var det konfirmasjon. Det var i Hammerfest og da bodde vi der noen uker.
Etter skolen måtte jeg hjelpe til hjemme. Der var da mor, far, bestemor, bestefar og ni barn; fire gutter og fem jenter. Far min døde i 1941 og den yngste bror min blei født et par måneder etter at far døde.
Så kom høsten 1944 og vi skulle evakueres. Men det ville vi ikke og vi rømte opp i Jøfjorddalen med alle dyra; kyr, sauer, geiter og høns. 20. november brente de huset vårt, men de brente ikke fjøset. Årsaka var et parafinfat i bislaget. Det eksploderte da huset brant, og tyskerne blei skremt. Vi bodde i seks uker i Jøfjorddalen i ei slags gamme og rett før jul flytta vi hjem og bodde i fjøset. Vi bodde såpass langt inne i fjorden at tyskerne ikke kom tilbake dit. Ennå lenger inn i Jøfjorden var gården Gammelvær, der bror til bestefar min bodde. Den så ikke tyskerne, så den blei ikke brent.
Etter krigen blei det store internatet i Kårhamn ikke bygd opp igjen. Da var det mest dagskole. Men noen elever bodde i et lite hus nær skolen, blant annet min yngste bror og søster.
Jeg gifta meg i 1946 og året etter flytta vi hit til Eidvågen. Da bygde vi dette huset. Det eldste barnet mitt var da fem måneder gammelt. Til sammen fikk vi fem barn, men så drukna mannen min under fiske. Siden bodde jeg her med barna, til Fredrik flytta inn.
I Jøfjorden bodde det folk fram til 1961, fra da av har det ikke bodd noen der.
 | Emma Johannessen med barna Arnt, Ole og Marie
(Foto utlånt av Andre Larsen) |
– Jeg er født i Fagervika, men vi flytta til Eidvågen da jeg var liten. Det var fattigdom, vi var seks unger og far var mye sjuk. For familien var det bra når ungene dro til internatet, for der fikk de skikkelig mat.
Hjemme snakka vi både samisk og norsk. Derfor hadde jeg ikke språkproblemer da jeg begynte på skolen. I 1932 begynte jeg på Fjordtun internat i Rypefjord. Det var det største internatet i distriktet, jeg husker at en gang var vi 88 unger der.
Vi fikk klar beskjed av lærerne: Det er ikke lov å snakke samisk. Slik var loven dengang. Ungene snakka i det hele tatt ikke samisk på skolen, og når de kom hjem ville de ikke snakke samisk der heller.
Jeg har også hatt Anna Anderssen som lærer. Hun var nok litt streng, men det brydde vi oss ikke om. Så husker jeg at vi hadde Jakob Lande og gamle Forberg[2].
Sivert og jeg hadde båt i lag, og når vi ville snakke sammen så andre ikke skulle forstå det, så skifta vi til samisk. Og søringene blei så sinte, de sa det var et språk som vi sjøl hadde funnet på. De likte det ikke. Folk som ikke hadde vært her trodde ikke at samisk var et språk.
 |  |
| Fjordtun skole på 1930-tallet. Gamleskolen i bakgrunnen. (Foto: Ulf Jacobsens fotosamling) | Fredrik Forberg var Fredrik Nilsens lærer på Fjordtun skole (Foto: Agnes Nyblin / Finmarksbiblioteket) |
– Etter at han blei voksen spurte sønnen min meg hvorfor jeg ikke hadde lært han samisk hjemme. Jeg måtte svare at dersom jeg hadde visst at det kunne være til nytte for han, så hadde jeg jo lært han det. Men ingen tenkte slik dengang. Seinere har han sjøl lest samisk og tatt eksamen i samisk.
For noen år siden hadde ungene her veldig lyst til å lære samisk. Da brukte de å komme hit og snakke samisk og lære.
[1]
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4
[2]
[3]