Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.
 |
I 1896 vedtok et møte for Vestertana og Stáhpogieddi skolekrets et skriv til Tana skolestyre. Der krevde de at opplæringa i skolen skulle gå på samisk og at de gamle kristendomsbøkene fortsatt skulle brukes. Brevet var ført i pennen på samisk av John Samuelsen (Måsø), Gándda-Jovnna (1851–1938). Han kom fra Karasjok og slo seg ned i Gárggogeahči i Vestertana, der han etablerte seg med handel, dampskipsekspedisjon og poståpneri. På sine eldre dager flytta han selv tilbake til Karasjok, mens etterslekta blei værende i Tana og noen av dem lever fortsatt der. Brevet blei trykt i Nuorttanaste i 1903 og igjen 60-70 år seinere. Vi har funnet et utklipp av artikkelen som blei trykt den andre gangen, men dessverre har vi ikke funnet datoen og året da dette sto i avisa. Vi har oversatt brevet etter utklippet, inkludert kommentarene fra redaksjonen i Nuorttanaste. |
Brevet er skrevet på møte i Vestertana og Stáhpogieddi krets 13. januar 1896, og ble sendt til Tana skolestyre, men skolestyret brydde seg ikke såpass om brevet at de leste det. Opplæring på morsmålet og bruk av gamle kristendomsbøker er «kretsmøtets» krav i dette brevet. Det ble trykket i Nuorttanaste i 28. februar-nummeret 1903 og lyder slik:
Det er til vår store sorg og klage når vi i denne sak som vi nå vil nevne, ikke kan være skyldige å vise føyelighet og lydighet til våre ledere (Hebr.13,7) slik som Guds menighet bør, og vi kan bekrefte at vi selv har stor skyld deri. Men sannelig! Her viser vi at vi er helt imot dette, bare fylt av misnøye og motstand, og det gjør vi i følgende saker:
For det første setter vi oss helt imot den institusjonen som bestemmer at det ikke lenger skal brukes samisk i samenes folkeskoler, ikke i noe fag, men alt kun og blott på norsk. Hvis samene da ikke skal få kristendomsundervisning på sitt eget språk, så blir den evangeliske lære i skolen for disse språkukyndige barna som drønnende malm og klingende bjeller uten kraft og tyngde. Spesielt er dette svært sørgelig for de barna hvis foreldre ikke vet eller ikke bryr seg om å gi barna sine noen slags kristelig opplysning, som da heller ikke i skolen vil få kristendommen undervist på et forståelig språk, da kan man gjette seg til at disse barna ikke får mer viten om kristendommen enn de svarte hedninger.
For det andre setter vi oss imot den institusjonen som bestemmer at dr. Erik Pontoppidans forklaring[1] skal tas helt ut av folkeskolene, i stedet er det nå 14 forklaringer(?) på hvert prestekontor som det skal velges imellom til fortrengelse for Pontoppidan. Disse bøkene er skrevet av 14 konkurrerende menn, de tilbys også i innbyrdes konkurranse. Hver av disse 14 mennene arbeider for å få sin bok som skolebok, men det virker som om det er slik at de ikke har vært enige under arbeidet, men det har tvert imot vært skjult innbyrdes misnøye; for hvis dette ikke hadde vært tilfelle, da ville de vel nøyd seg med at en av dem skrev en slik lærebok, eller de ville samarbeidet om å skrive en slik bok. Og når det nå har vært slik imellom dem, kan man også engstes for at denne ærekjærheten og penge-iveren er det som driver dem i arbeidet. Det er også å engstes for, at selv om det skulle være en mulighet for at disse bøkene er gode, så er de uansett ikke så helsebringende som Pontoppidans forklaringer.
 | Pontoppidans forklaring blei utgitt ei rekke ganger på dansk/norsk og minst tre ganger på samisk. Her er faksimileutgaven av 1975, som er opptrykk av 1897-utgaven. |  |
For det tredje setter vi oss imot at Nordahl Rolfsens lesebok[2] skal tas i bruk som lesebok for folkeskolen. I stedet krever vi at det Nye Testamente som nå er utgitt, tas i bruk igjen i skolene som lære- eller lesebok. Denne Rolfsens lesebok ser på mange måter ut til å være laget for å bygge opp under menneskets ødelagte natur, som higer etter og søker forgjengelig rikdom og myter. For disse tankeløse og lettsindige menneskene som ikke er i stand til å finne noen slags glede og trøst i Guds ord, er Rolfsens lesebok svært bra tidstrøyte og tilfredsstiller deres lyster henimot et jordisk liv. Eller hva sier du sanne kristne til alt dette, du som med sorg har måttet se på hvordan kristendom og lærdom er som trykket ned i mulden nesten overalt på jorden, så i høyere som i lavere samfunnslag.
 | Kretsmøtet i Vestertana og Stahppogiedde ønska ikke den nye leseboka av Nordahl Rolfsen. Dette er fra fjerde del av leseverket, 1920-utgava. Det var ikke mye stoff om samiske forhold i disse bøkene, men dette bindet hadde en artikkel om Stockfleth, som her blir omtalt som "finnenes andre apostel". |  |
Ærede sjelehyrder, dere husker Herrens ord, som sier: «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» Vi sier det igjen, hvilken nytte har det for oss om vi enda kunne vinne hele verdens visdom når vi taper visdommen i Gud. Derfor ber vi dere, kjære kristne og sjelehyrder, la oss være frimodige i kristensaken, la oss først og fremst hige etter Herren og hans ord mens vi ennå har trang til det. Før ikke verdens barn bort fra deres flittige bruk av evangeliet til fordel for utdanning, for ellers kan Pauli ord komme på oss: «De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.»
Kjære prester! Hvis dere visste hvor kjølige, hvor kalde, hvor arrogante dere har gjort folket i deres forhold til kirkens tjenere og institusjonen forøvrig, ville dere gråte og tenke nøye over hva som likevel kunne føre til en felles fred.
Kjære nordmenn og sjelehyrder! Skift mening, snu om, og deres synder skal strykes bort, og renhetens tid skal komme over dere i Guds åsyn. Så Gud hjelpe oss alle for Jesu Kristi skyld.
Skrevet på Vestertana og Stáhpogieddi kretsmøte den 13.januar 1896.
J. Samuelsen (Kretsformann)
Dette skriv ble sendt til skolestyret straks etter at kretsmøtet var avholdt, og det var der en del debatt om dette, men skolestyret anså ikke dette skriv verdt å bli opplest.
Den som eventuelt kan lese, den får lese dette avviste skriv, den som måtte ha visdom, den får forstå og den som monne ha makt, den bruke sine krefter til å forbarme seg over skrivet.
Vestertana 14. februar 1903 J. Samuelsen
[1]
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4
[2]