Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.
| Disse breva har vi funnet i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet.
De viser at det var initiativet til ei samordning av fornorskingspolitikken først kom fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet, og at forsvarsmessige årsaker ei tid var sentrale i utarbeidinga av politikken overfor samer og kvener. Vi ser også her at biskopen i Hålogaland, Gustav Joh. Dietrichson har stilt seg helt på linje med fornorskinga her. Han fikk bispeembetet i 1910 i konkurranse med Jens Otterbech, som sto for det motsatte synet på språkspørsmåla. Standpunkta deres i forhold til behandling av samer og kvener, samt forsvarsspørsmål, var trolig årsak til at Dietrichson blei valgt foran Otterbech. Hva skjedde så etter dette brevet? Noen år seinere blei det virkelig oppretta en slik kommisjon, som fikk navnet Finnmarksnevnden. Denne kom med 7 innstillinger, og vi har lagt ut innstilling nr. 4. |
Fra
Det Kongelige Forsvars-Departement
Armeen
Kristiania den 11 januar 1917
Dette departement er enig med obersten i, at det vil være av betydning at arbeide for at den lappiske og kvenske befolkning i Nord-Norge kan komme til at føle sig mere som nordmænd end nu ofte er tilfeldet; men da denne sak nærmest hører under Kirkedepartementet har man trodd at burde oversende en gjenpart av oberstens forestilling til det ærede departement til mulig forføining
Hvis en komite eller kommission blir nedsat som av oberst Nyquist foreslaaet vilde man være forbunden om der blev git dette departement anledning til at utpeke en officer som medlem.
(To underskrifter, ikke mulig å tyde. (red))
Til
Kirkedepartementet
Vistnok kan disse lapper og kvener som regel gjøre sig saa nogenlunde forstaaelige paa det norske sprog, men for de fleste er det dog lappisk eller kvænsk ikke norsk som er at betragte som morsmaalet d.v.s. det sprog, som falder lettest for dem at uttrykke sig paa.
Følelsen for Norge og forstaaelsen av norsk kultur er naturligen hos disse folk forsvindende. Der er ingen grobund hos dem for sand norsk nationalitetsfølelse. En hel del av disse folk interesserer sig saa lite for Norge, at de ikke engang har lat sig naturalisere som norske statsborgere, uagtet betingelsene for opnaaelse herav har været tilstede. I den senere tid har endog enkelte opnaaet at unddra sig den militære verneplikt paa grundlag av deres manglende norske statsborgerskap og en gammel traktat med Rusland. Der har været gjort flere forsøk i retning av fornorskning av denne befolkning og enkelte av disse med virkelig gode resultater, men hittil synes disse forsøk at ha været av mere sporadisk natur og i ethvertfald uten nogen samlet plan. Man har endog været vidne til ikke saa smaa svingninger m.h. til fremgangsmaate likeoverfor denne lappisk- kvenske befolkning. Snart er der fattet bestemmelse om at lærere og prester i disse distrikter skal undervise og præke paa henholdsvis lappisk og kvensk og snart er der kommen bestemmelse om at undervisningen skal foregaa paa norsk.
I retslig henseende har man svinget mellem at overlate disse folk selv at gjøre eig forstaaelig ved retmøterne og la det offentlige bekoste tolk o. lign. for de, som erklærer ikke at kunne gjøre sig forstaaelig og særlig ikke forstaar det norske sprog tilstrekkelig.
I den senere tid er der yderligere reist forskjellige nye spørsmaal vedrørende denne befolkning saasom
1) hvorvidt man bør la lapper og kvener som ikke er norske statsborgere nyde godt av boliglaan, adgang til indkjøp av jord i Finmarken o. lign.
2) hvorvidt man bør forlange av disse for at kunne nyde godt av den slags offentlige goder, at de ikke alene bør være norske borgere men ogsaa kunne tale det norske sprog,
3) hvorvidt og i hvilken utstrekning denne fremmedartede befolkning bør gis adgang til under militære øvelser at tale lappisk eller kvensk og derved uhindret og ukontrollert at drive anti-militaristisk agitation og obstruktion.
4) hvorvidt ikke - saalænge fornorskningen av den lappisk kvænske befolkning paagaar - det offentlige paa en eller anden maate ved stipendier eller lign. bør sørge for at et passende antal militære befalingsmend er fortrolig med det lappiske - kvænske sprog.
Skal det lykkes inden en rimelig tidsfrist at faa bibragt den nord-norske fremmedartede befolkning den fornødne norske nationalfølelse - gjøre dem til virkelig gode norske borgere, der farens stund frivillig vil delta i landsforsvaret, anser man det nødvendig at der befølges en bestemt allerede paa forhaand opstukket fremgangsmaate likeoverfor heromhandlede befolkning i saaval militær som geistlig, civil-pædagogisk og retslig henseende og ikke de forskjellige spørsmaal vedrørende denne sak avgjøres særskilt for hver etat, men samlet underet for det hele.
For at utrede denne sak saa alsidig som mulig og fremkomme med forslag til hvorledes man fremtidig bør forholde sig likeoverfor den lappisk - kvænske befolkning i Nord-Norge nedsættes en kommission bestaaende av:
1 officer
1 skolemand
1 prest og
1 jurist.