Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.
 Chr. Brygfjeld
|
"Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til bruke sit språk som skriftspråk." Det skriver skoledirektør Christen Brygfjeld i dette brevet til Kirke- og Undervisningsdepartementet. Her avviser skoledirektøren konsekvent ideen om en samisk folkehøgskole. Brevet er typisk for Brygfjelds holdninger til samisk språk og kultur. Han var skoledirektør i Finnmark 1923-33 og er nærmere omtalt i Samisk skolehistorie 4. |
Fra Skoledirektøren i Finmark Lebesby den 29. juni 1923
Jnr. 1022/1923
Til
Kirke- og Undervisningsdepartementet.
Idet jeg hoslagt tilbakesender en av lærer Per Fokstad Tana, utarbeidet plan for en lappisk folkehøiskole med senere tilkomne dokumenter angående samme sak, skal jeg i ærbødighet tillate mig å bemerke følgende:
Saken har vært forelagt Finmark fylkesskolestyre som i møte den 15. mai sl. har avgitt følgende uttalelse: "Fylkesskolestyret kan ikke anbefale at der gis tilskudd til reisning av nogen samisk folkehøiskole."
Jeg slutter mig helt til fylkesskolestyret i denne sak, da jeg anser oprettelsen av en sådan skole hverken nødvendig eller påkrevet. Den vil ikke kunne få et tilstrekkelig antall elever, og de penger som blir anvendt til en sådan skole vil være bortkastet til unytte.
Kravet om å få oprettet en lappisk folkehøiskole er oprindelig ikke utgått fra lapperne i Finnmark, men fra nordmenn utenfor fylket ned lite eller intet kjennskap til forholdene i distriktet. De mener å kunne kultivere dette lille spredt boende naturfolk og omdanne det til et kulturfolk på basis av dets eget språk. Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til bruke sit språk som skriftspråk. Egen literatur har de ikke, kun nogen få bøker, som er oversatt av nordmenn på deres eget språk; det er det hele.
Der har vært gjort mange forsøk på å vekke lappemes rase- og nasjonale følelse ved å forsøke å utgi skrifter og blade på deres eget språk. Sogneprest Otterbeck m.fl. utgav i sin tid "Same Usteb"; men bladet fikk så liten tilslutning, at det måtte gå inn som lappisk utgave og utgis på norsk, og hadde vistnokk sin største utbredelse på Vestlandet. Lærerne Isak Saba og Anders Larsen startet "Sagai Muitalægje". Bladet blev redigert som socialpolitisk organ for lapperne; men heller ikke dette blad kunde holdes gående i nogen lang tid og måtte på grunn av mangel på abonenter gå inn. De fleste lapper foretrakk bladene "Nordkap», "Vestfinnmarkens Socialdemokrat» "Finmarken", Ugens Nytt" og andre norske blade . Kun ett lappisk blad har holdt sig. Det utgis under navnet "Nuortanaste" av den lutherske frikirke. Også dette blad fører en kummerlig tilværelse, har liten tilslutning og kan kun holde gående ved tilskudd av misjonskassen. For en tid siden forsøktes utgitt et lappisk blad "Same Olbmug". Det led den samme skjebne som de fleste av sine forgjengere, fikk ingen tilslutning og måtte gå inn.
Lapperne har således ikke utvist nogen større forkjærlighet for sit språk eller sin "kultur".
Da Øytun ungdomsskole blev oprettet, vilde man forsøke med en egen avdeling ved denne for lappisk ungdom. En ung lappegutt fra Porsanger blev utdannet på Volda lærerskole for senere å kunne overta undervisningen ved denne avdeling. Men hvad skjedde? Da alting var klappet og klart til å begynne så nektet den lappiske ungdom ved skolen å gå inn i denne særklasse. De vilde undervises sammen med sine norske kammerater og ønsket ikke å bli satt i nogen særstilling hverken i undervisningstiden eller utenfor denne. Planen måtte opgis.
Jeg har virket som lærer blandt dette folk i henved 40 år. I førstningen trodde jeg det kunne utvikle sig i retning av egen kultur; men eftersom årene gikk, blev jeg mer og mer overbevist om at det ikke vilde gå på den måte. Det hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op til et høiere kulturtrin uten veien gjennem norsk språk og norsk kultur. Der har gjennem en lang årrekke vært gjort forsøk på å imøtekomme deres krav ved å la dem ha sitt eget språk i skole og kirke og ved rettergang; men alt dette har ikke hjulpet lappen ut over det lave kulturtrin hvor nan nu står. Det viser best hans husstell, ordens- og renslighetssans og åndelige utvikling. Jeg tror ikke efter det kjennskap jeg nu har til forhollene at det vil være til fordel for det lappiske folk om man nu på ny vilde gjøre et forsok på å kultivere det på grunnlag av deres eget språk, seder og skikker. Det har al tid vært skjebnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne.
De få individer som er igjen av den oprindelige lappiske folkesstamme (av mongolsk race) er nu så degenerert at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontingent herfra til vore sindssykeassyler og åndssvakeskoler.
Det stadige inngifte i samme slegt - ledd efter ledd fra tip-tipoldefedrene og nedover - har vel vært den vesentlige årsak til denne uhyggelige tilbakegang. Kun i de kretse hvor de er opblandet med normenn eller kvæner og hvor rasemerket er så å si helt utvisket og typen enten norsk eller kvrønsk, har de muligens rygrad til å kunne hevde sig, men slegten er da enten norsk eller kvænsk, og der er ikke mer igjen av lappen enn språket. Både i Polmak og i Sør-Varanger taler de fleste lapper kvensk likeså flytende som sit eget språk, og det kan kanskje være bare et tidspdrsmåi når det daglige språk blir kvænsk på grunn av påvirkningen fra Finnland. Man har nok av eksempler på at både norske og lappiske familier er blitt forkvænsket, og at der nu fra enkelte hold i Finnland er tatt sterkt til orde for å sette igang en omfattende agitasjon mot fornorskningen av kvæneme i Finnmark.
Den dag man opretter en folkehøiskole for lapperne vil også kvæneme gjøre krav på å få sin, og har de først begynnt så vet jeg at de har både mot og kraft til å kunne sette sin vilje igjennom. De her sit hjemlands utviklede språk, literatur og egenartede kultur å støtte sig til.
Jeg tror lapperne i Finnmark har det bedst slik som de har det nu, hvor de lever side om eide med nordmennene i fred og beste forståelse og føler sig likestillet med disse. Det viser best de mange blandede egteskaper som inngås. Den vordende blandningsslegt blir i regelan norsk. Slik har det gått og slik vil det fortsette, og det merkeligste av det hele er at denne blandingsrase nå henregnes til Finnmarkens driftigste og dyktigste folk. Det er et særkjenne for lapperne at såsnart de har kastet kuften og komagene og fått trøie og støvler på vil de ikke lenger vedkjenne sig sin avstamning. Det har vært ivret imot dette både i skole og hjem av lærere og andre, særlig av foreldre likeoverfor sine voksne barn. Resultatet har vært negativt.
Det er en stor lykke for vor landsdel at der ikke hersker noget fiendskap mellem rasene. Og jeg vil inderlig onske at der ikke må komme noget til som kan vekke misstemning og rasehat mellem disse folk. Det vil uvilkårlig komne til å gå ut over den svakeste.
Som jeg allerede har anført har jeg ingen tro på at oprettelsen av en lappisk folkehøiskole vil være til nogen nytte. Man vil så allikevel ikke kunne stanse fornorskningsarbeidet eller den sterke utvikling som nu pågår blandt det lappiske folk i retning av norsk språk og norsk kultur eller avlede den i en annen retning ved hjelp av lappiske skoler. Staten bør ikke yde sin medvirkning til reisning av en skole som efter min mening vil komme til å motarbeide fornorskningen blandt det lappiske folk, og det så meget mindre som den ikke har sett sig råd til å yde vore to fylkesskoler de nødvendige midler til bygning av skolelokaler og internatrum for elevene.
Jeg tillater mig derfor i ærbødighet å henstille til det ærede departement om hverken å godkjenne den her forelagte plan eller gi å statsunderstøttelse til oprettelse av en "samisk folkehøiskole" i Finnmark.
Under brevet er det lima inn et udatert avisutklipp, som ser ut til å referere stortingsdebatten om saka.
Som særtilskudd til folkeskolen i landdistrikterne i Finnmark var opført 273300 kr.
Bugge (k) hævdet at der blir øvet maaltvang overfor samerne i Finmarken. Det samiske sprog maa ikke fortrænges av det norske.
Statsraad Sanne kunde ikke nu uttale sig om dette spørsmaal, som er meget vanskelig.
Tønder (k.) sluttet sig til Bugge. Det er stor uret mot lapperne at de tvinges til at tale norsk. Man burde faa en lappisk folkehøiskole.
Statsraad Sanne oplyste at der var indkommet et andragende om en saadan folkehøiskole, men da det ikke var anbefalt hverken av fylkesskolestyret eller skoledirektøren, har departementet ikke gjort noget med det.
Indstillingen bifaldtes enstemmig.
Ved sida av innlegget, ved den understreka setninga, er det skrevet på med penn, trolig av Brygfjeld:
Tønder skylder å bevise det! I skolen går man frem på samme måte som hr. Tønder i sin middelskole ved undervisningen i fremmede språk.