Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Bernt Thomassen:

Skolesaken for finnene

Bernt Thomassen (Foto utlånt av Fylkesmannen i Finnmark)

Bernt Thomassen Bernt Thomassen (1859-1929) var oppvokst i Selbu i Sør-Trøndelag. Han var utdanna lærer fra Klæbu seminar og var lærer på Hitra og overlærer i Trondheim før han i 1902 blei den første skoledirektøren i Finnmark. Han hadde denne stillingen til 1920, da han blei skoledirektør i Trøndelag. Mens Thomassen som skoledirektør i Finnmark sto for en hard fornorskingspolitikk og kom i stadige konflikter med samiske lærere og ledere, som Anders Larsen og Isak Saba, fikk han som skoledirektør i Trøndelag ei annen rolle i forhold til sørsamene der. Han blei faktisk et slags bindeledd mellom sørsamene og sentrale myndigheter, og på det samiske landsmøtet i 1921 var han møteleder. Dette brevet, som er funnet i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet, skreiv Thomassen som skoledirektør til departementet. Han påtar seg å arbeide for ønsket til sørsamene om en egen skole og legger vekt på at samenes mening må bli hørt. Har Thomassen skifta syn etter hvert, eller har det sammenheng med at sørsamene ikke stilte krav om undervisning på samisk? Men mens Thomassen i Finnmark stort sett fikk gjennomført sine planer, fikk han ikke oppleve at det blei reist noen offentlig skole for sørsamer. Fra 1910 til 1951 var tilbudet til sørsamene Sameskolen i Havika, som var drevet av misjonsorganisasjoner. Det er påfallende at denne ikke er nevnt i Thomassens brev.

Oversendes ærbødigst Det Kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement

Skolesaken for finnene bør nu søkes bragt i havn. Det er ille at den er skutt ut slik som den er blitt, år efter år. Flyttfinnene har hvad skole angår, ingensteds hørt hjemme, i det de har hatt vanskelig for å holde sine barn til stadighet i nogen bygdeskole. Følgen er da også blitt en undermåls skolegang for en hel del av dem med dårlige kunnskaper og liten skoledannelse.

Jeg akter nu efter forutsetningene å opta planleggelsen av den påtenkte skole for nomaderne. Men før jeg kan fremlegge en plan med omkostningsoverslag må det avgjøres hvor skolen skal ligge. Dette kan imidlertid vanskelig skje før finnene selv har fått sagt sin mening om saken, og for det øiemed har vi avtalt et møte (med størst mulig deltagelse) av finner d. 30 mai i år her i Trondhjem. De som ikke kan møte, skal gi andre fullmakt til å tale og stemme for sig.

Finnene har flere ting på hjerte, som de ved samme møte vil forhandle om. De vil prøve å få fastslått at deres eget gamle navn, sabme (same), kan bli brukt. Videre ønsker de å forhandle om sin organisasjon, og særdeles vigtig fore dem er å få gjennemgå og samtale om det utkast til ny rendriftslov, som riksadvokaten har utarbeidet. Alt dette er viktige ting for dem å få forhandle om, og da denne forhandling skal søkes ført sammen med de offentlige tjenestemenn som har med saken å gjøre, er der utsikt til at møtet vil kunne gi et godt utbytte.

Med møtet vil imidlertid være forbundet endel utgifter, som det vil falle vanskelig å dekke, og da det er bekjent at der offentlige også tidligere har understøttet møter av nevnte art, tillater jeg mig å anbefale at der sørges for et bidrag også her. Det retteste turde ha været å søke både det kongelige departement og Landbruksdepartementet herom. Men da det jo allikevel vilde blir staten som ydet bidraget, antas det ufornødent å besvære to departementer med denne ansøkning.

Nidaros skoledirektørembede, 1ste mars 1921. Thomassen.

Innhold i Samisk skolehistorie 4