Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Kufter og skotøy til trengende skolebarn

Noen glimt samla og redigert av Svein Lund

På 1930- og 40-tallet var det i mange familier vanskelig å få pengene å strekke til, særlig når en stor barneflokk skulle sendes på internat og ha klær med hjemmefra. For mange var det også vanskelig å oppdrive penger til de pålagte skolebøkene. Derfor blei det over statsbudsjettet bevilga til kommunene til fordeling til "trengende skolebarn". Vi har ikke klart å finne ut når ordninga med statlig støtte til sko og klær oppsto, men dokumenter i forskjellige arkiver viser at det har vært slike bidrag i alle fall fra først på 1930-tallet til ut på 1950-tallet.

Dette er utdrag av dokument som er funne i Samisk arkiv og Statsarkivet i Tromsø. Vi har her forkorta alle navn til forbokstaver.

Fra skoledirektøren til kommunene

Fordelinga på kommunene og tildels skolene var det skoledirektørene som sto for. Vi gjengir her et avisoppslag fra 1931 om fordelinga til kommuner i Finnmark. Av lista går det fram at samtlige landkommuner i Finnmark har fått støtte, men derimot ikke bykommunene. Merk at utbetalingene skjer gjennom "særbidragskassereren". Særbidraga var etterfølgeren av Finnefondet, etter at det blei omdøpt i 1921.

Kirke og Undervisningsdepartementet har efter forslag av skoledirektørene i Nordland, Troms og Finnmark fylke foretatt fordeling mellem kommunene i Haalogalands bispedømme av det paa Riksbudgettet kap. 255 B. for terminen 1931/32 bevilgede bidrag til trengende kommuner kroner 18800,00.
Av dette beløp tilfalt Finnmark fylke kr. 5.900,00. Bidrag som skal anvendes til trengende skolebarn er fordelt saaledes:

1. Kautokeino til klær og skolebøker • kr. 200,00
2. Alta til klær • kr. 300,00
3. Talvik til klær • kr. 300,00
4. Loppa til klær og skolebøker • kr. 300,00
5. Hasvik til klær • kr. 400,00 hvorav 250 kroner til barna i Hasvik internatkrets og 150 kroner i Breivikbotn internatkrets.
6. Sørøysund til klær for barna på Fjordtun kr. l00,00 Kårhamn kr. 80,00, Langstrand kr, 60,00, Mefjord kr. 60,00 og Sandøybotn kr. 100,00 ialt • kr. 400,00
7. Kvalsund til klær og skolebøker • kr. 300,00
8. Måsøy til innkjøp av ulltepper for internatene og til undertøi for fattige skolebarn • kr.400,00
9. Kjelvik til klær • kr. 200,00
10. Kistrand til klær og skolebøker • kr. 400,00
11. Karasjok til klær og skolebøker • kr. 200,00
12. Lebesby til klær • kr. 400,00 derav til barna på Lebesby internat kr. 150,00 og til barna på Govik internat kr. 80,00.
13. Gamvik til klær • kr. 400,00 derav til barna i Skjånes krets kr. 150,00.
14. Tana til klær • kr. 200,00
15. Berlevåg til klær • kr. 200,00
16. Vardø herred til klær • kr. 400,00 derav kr, 200,00 til barna på Kiberg internat
17. Nord-Varanger til klær og skolebøker • kr. 200,00
18. Nesseby til klær og skolebøker • kr. 300,00
19. Polmak til klær • kr. 100,00
20. Sørvaranger til klær • kr. 300,00

Bidragene utbetales av særbidragskassereren til kommunene som refusjon for hatte utlegg. Regnskap attestert av skolestyret blir å sende skoledirektøren innen budgettårets utgang.

Kommunen organiserte koftesøm

I arkivet for Kautokeino skolestyre kan vi se et eksempel på hvordan disse pengene blei brukt av kommunene. Det viser også at i den tida gikk alle elevene der med samiske klær. Og samiske klær kjøpte man ikke på butikken, kommunen måtte kjøpe inn stoff og få klærne sydd privat.

Regnskap
over bevilgning stor kr 200,00 tildelt kommunen til kjøp av klær og til skolebøker for trengende skolebarn for året 1931/32.

E.H.H. for 10 meter tøi Kr 25,00
H.K.H. for tøi, tråd og klæde » 22,90
» » » » tøi og tråd » 23,00
J.Ø. for syning av 3 pikekufter
3 guttekufter
6 bukser » 22,50
H.E. for 11 gensere, 1 par strømper » 75,35
I.N. 6 par komager
L.Aa. for 2 par komager » 32,00
Tilsammen Kr 200,75

Kr. 200,00 bedes oss refundert.
Det anskaffede 3 pikekufter, 3 guttekufter, 6 bukser, 11 gensere, 1 par strømper, 8 komager, vil bli opført på skoleinternatets inventarliste for 1931/32.

Kautokeino skolestyre den 25/6.1932

Kan ikke gå på skolen uten klær

Både arkivet til Skoledirektøren i Finnmark og i kommunale skolestyrearkiv er det arkivert brev der foreldre klager over at de ikke har klær eller sko til barna, og at de derfor ikke kan sende dem til skolen. Her er et par eksempler.

Dette brevet fra Kirkenes fant vi i Statsarkivet i Tromsø:

Kirkenes 01.10.32

Hr. Skoleinspektør

Jeg skal herved meddele at mine 3 barn ikke kan gå på skolen da di mangler sko og klær. Jeg er selv arbeidsledig og fattigstyrets formann Hr. lærer Tveiten vil ikke høre tale om klær til dem, saa di kommer til at bli borte fra skolen framover.

J.H.
Kirkenes

I skolearkivet for Guovdageaidnu kommune er det bevart flere brev der foreldre skriver til skolen at de ikke kan sende barna til skolen fordi de ikke har nok klær eller skotøy til dem. Vi gjengir her to eksempel, det første er skrevet på norsk, det andre på samisk.[1] Så langt vi har klart å tyde breva er de her gjengitt bokstavrett.

Gargo luobbal den 14/9-41

Hr. Kautokeino skolestyre, Kautokeino

Jeg har 2 skole barn som skal til skolen. Jeg kan ikke holde på skolen det finnes ikke klær på barnene jeg har ikke fåt kjøpe noget klær siden i fjor sommer. Hvis jeg får kjøpe klær så skal jeg sende til vinter skolen. Jeg skal prøve og holde på vinter skolen. Hvis jeg får kjøpe klær.

Ærbødigst
K.K.B.
Gargoluobbal
Masi

Masi 4/10-41

Hrr Kautokeino skolestyre

Med dette kunngjør jeg for skolestyret at mine barn vil dette året bli forsinka til skolen ei hel uke av den grunn at de ikke har mor som gjør dem klar for skolen da vi fikk det ordet at skolen begynner litt seint også. Og nå er det så vanskelig med klær også når man ikke får kjøpt noe slags klær. I tillegg forsøkte jeg også å reise til Bossekop for å få tak i klær til barna men jeg fikk bare litt skjortestoff og det fantes heller ikke ferdige skjorter. Slik må jeg frakte barna til skolen, kan ikke skolestyret låne noen klær til barna mine den tida de er på skolen. Har ikke internatet noen skjorter og gensere?

Mange hilsener
Dette brevet skal leses i skolestyrehuset
J.N.T.

Internatet ber om skokvote

Under krigen blei det ennå verre. I tillegg til fattigdom blant mange var det nå mangel på mange nødvendige varer, blant annet skotøy. Det blei oppretta et eget forsyningsdepartement og kommunale forsyningsnemnder som kvoterte ut varer som det var knapt med.
I oktober 1942 ba Kirke- og undervisningsdepartementet skoledirektørene om oversikt over hvor mange barn det var i hver kommune som hadde skolevei lenger enn 5 km fram og tilbake. I desember svarer skoledirektøren i Finnmark at det var 1766 barn med så lang skoleveg. Det var bare disse som kunne gjøre seg håp om å få tildelt skokvote. Målsettinga var å hindre skoleforsømmelse.
I Finnmark var det en svært stor del av elevene som bodde på internat, og disse kom da ikke under tildelinga av skokvote. Dette syntes flere kommuner var urimelig, og i arkivet for Skoledirektøren i Finnmark er det bevart flere brev der man ber om at også andre elever kan få skokvote. Et av dem kom fra skoleinternatet i Kårhamn på Seiland (nå Hammerfest kommune):

Til Sørøysund skolestyre
Fjordtun.

Det meddeles at ved Kårhamn skole er det ingen barn som har minst 5 km skoleveg sammenlagt til og fra skolen. De fleste barn interneres her. Men en skal i denne forbindelse nevne at de fleste skolebarn er mer eller mindre skoløyse. De har ikke stort annet på føttene enn utslitte gummi- og stoffsko, hvor en i enkelte tilfelle kan se tærne stikke fram, og sålene er så utslitt at vannet uhindret siler inn og ut så snart barna trør på våt grunn.
Ingen kan forlange at foreldrene skal sende sine barn halvnakne på skolen. I denne krets er det kun få barn (ca. 10–15) som endda har så pass hele sko at de uten å spolere sin helse godt kan søke skolen i inneværende skoleår.
Da stillingen for de fleste skolebarn er alvorlig, vil jeg på det innstendigste henstille til myndighetene at der av tilleggs kvoter på skotøy bevilges ca. 70 par skisko til skolebarn i Kårhamn krets.

Skoleinternatet, Kårhamn den 16/11 1942
Ærbødigst
P.A.

Fra klær og skotøy til lærebøker og internatinventar

For skoleåret 1951/52 satte departementet av kr. 50000,- for hele landet til lærebøker og internatinventar. Derav skulle kr. 12500,- gå til Troms fylke. Skoledirektøren i Troms finner det nå vanskelig å bruke pengene rett etter forutsetninga, og skriver til departementet: "Det har vist seg at ved å etle ut desse pengane til kommunane til kjøp av klær, skor o.s. til trengane born, møter ein vanskar av ymse slag. Med nokre hundre kroner til kvar kommune, blir det vanskeleg å finne dei "verdig trengende", og utetlinga skaper mykje misnøgje og misunning." Han foreslår derfor i stedet at disse pengene skal gis som tilskudd til drift av kommunale internat.
Året etter skriver han igjen til departementet, der går det fram at alle tre skoledirektørene i Nord-Norge stiller seg bak dette. Etter det ser det ut til å være slutt på at statlige penger blei brukt til sko og klær til trengende skolebarn.

[1] Noen flere slike brev er referert i Samisk skolehistorie 1, s. 102 (norsk) / s. 105 (samisk)

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4