Sámegillii

In English Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie

Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund
11. del - trykt i Ávvir 23.05.2009

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Om samiske lærere

I fornorskingstida var de fleste lærerne for samiske elever norske. Men likevel har det hele tida vært noen samiske lærere. Hva slags syn hadde de på fornorsking og skolens formål? Vi har funnet ut at det har vært svært forskjellige syn. Noen samiske lærere var sjøl harde fornorskere. andre igjen motarbeida fornorskingspolitikken åpent eller skjult.

I denne artikkelen er det noen fortellinger fra tida 1940-67, før det blei samiskopplæring i skolen.

Sjøl om det i Finnmark fra 1933 var en skoledirektør som var mer positiv til samisk språk enn de tidligere harde fornorskerne, så var fortsatt fornorskingsinstruksen i kraft og lærerne skulle ikke undervise på samisk. Det varierte hvor strengt man tolka regelen om at samisk ikke skulle brukes som annet enn hjelpespråk, flere steder torde samiske lærere ikke si et ord på samisk på skolen.

Først forteller noen elever hvordan de har opplevd sine lærere.

- Samiske lærere fikk ikke snakke samisk

Lærerne, som det fortelles om her, er forlengst døde, og ingen skriftlige beretninger er bevart etter dem. Men Jon Ole Andersen, som var elev ved Polmak skole fra 1939 har fortalt om skolens daværende samiske lærere:

Det var bare ein lærar på skolen som snakka samisk. Han heitte Hans Baukop, og han var frå Porsanger. Han var ein veldig god lærar og ein artig kar. Han fortalte eventyr til oss på samisk og leste gudsord på samisk. Når han fortalte eventyr var han svært levandes og brukte heile kroppen. Nokre gongar brukte han også røysta så kraftig at andre lærarar kom for å spørre kva som sto på. Han var ein veldig god lærar for oss. Men han hadde ikkje lov å snakke samisk, det var strenge reglar - ikkje bare for elevar, men og for lærarar. Seinare har eg hørt at andre lærarar såg ned på han fordi han var same, og at han hadde problem med skolestyresmaktene fordi han snakka samisk på skolen. Men den gongen visste vi ikkje noko om det. Han budde ikkje på internatet, han hadde gard på andre sida av elva.

Det var ein lærar til som kunne samisk, Jens Eriksen, men han torde ikkje snakke anna enn norsk.

(Jon Ole Andersens fortelling, SSH-1)

- Tok oss i nakken når vi snakka samisk

Mange har fortalt at lærere, som sjøl var samisktalende, har straffa elever fordi de snakka samisk på skolen. Ole Larsen Gaino gikk på skole i Guovdageaidnu litt under krigen og litt etter krigen. Han forteller:

- Jeg begynte våren 1944, men var bare noen få dager på skolen før internatet brant. Da måtte vi dra hjem. Jeg husker at tyskerne sparka oss. Jeg husker også at læreren ikke godtok at ungene snakka samisk. Gjorde vi det, tok han oss i nakken. Og det var enda en lærer som sjøl var samisktalende.

(Ole Larsen Gainos fortelling, SSH-1)

Lærere snakka samisk ulovlig

Ikke alle samisktalende lærere brydde seg alt for mye om reglene, men underviste på det språket som elevene forsto. Kalle Paulsen, som var elev på Musken skole i Tysfjord fra 1958, forteller:

– Heime i Nordbukta var det ingen som snakka anna enn lulesamisk til daglig. Det var det knapt heller i Musken dei første åra som eg gikk på skole der. Da hadde vi bare samisktalande lærarar. Det var Elin Urheim som var den første læraren min. Både ho og mannen hennar, Mikal, brukte samisk overfor elevane, både i fritida og i klassa. Det gjorde også Kaia Kalstad, som var vikar for oss ei tid, og eit par andre lærarar som eg kan hugse: Magnar Kintel og Ivar Urheim.

Bøkene var på norsk, men lærarane forklarte på samisk. Slik blei det lettare for oss å forstå norsken etter kvart. Frå 4. klasse hadde vi sløyd, og sløydlæraren var norsktalande. Han reiste rundt i heile kommunen, og så hadde vi konsentrert sløydundervisning nokre veker av gangen. Det var først da eg gikk i 5. eller 6. klasse at vi fikk ein einspråklig norsktalande lærar. Da måtte vi snakke norsk til han for å bli forstått. Han var trønder og av han lærte vi mye norsk. Og fotball.

Da eg begynte på skolen, gjaldt framleis instruksen om at undervisninga skulle vere på det norske språket. Så det lærarane våre gjorde, var vel eigentlig ikkje lovlig. Eg trur ikkje skolestyresmaktene var klar over kor mye dei brukte samisk. Musken er jo ei veglaus grend, og skoleinspektøren kunne bare komme med båten. Det var sjeldan han var på besøk, og da visste vi det på førehand. Så snakka læraren bare norsk den dagen.

(Kalle Paulsens fortelling, SSH-2)

Musken skole
(Foto: Randi Sjølie)

Så forteller en samiskspråklig lærer hvordan hun opplevde skolens språkkrav.

- Du skal snakke, snakke norsk

Når nye lærere begynte i skolen, fikk de klar melding om hvordan skolespråket skulle være. Edel Hætta Eriksen var først vikarlærer vede Kautokeino folkeskole en periode under krigen. Etter lærerskolen kom hun tilbake som lærer 1949-76, deretter var hun direktør for Samisk utdanningsråd. Her forteller hun om hvordan hennes første møte med lærerrollen var:

Jeg var 18 og ferdig med middelskolen da jeg ble bedt om å vikariere på folkeskolen i Kautokeino. Dette var midt i blinken, og jeg gledet meg til å prøve meg som lærer. Det var med store forventninger jeg gikk til skolen. Jeg fikk en timeplan og noen bøker og gikk til klasserommet. Jeg hilste på elevene som var i 12 års alderen.

Så begynte min første undervisningstime - i naturfag. Elevene fortalte at de hadde lekse om en plante som hette åkersennep. Jeg spurte om de kunne leksa. En gutt rakte opp handa. Han reiste seg og leste hele stykket om åkersennepen utenat på norsk. Jeg spurte på samisk om innholdet, men ingen i klassen kunne svare på det, heller ikke gutten som kunne leksa utenat. Slik var situasjonen. Lærebøkene var på norsk, mens elevene var samisktalende, og læreren skulle undervise på norsk.

Det gikk noen år før jeg var ferdigutdannet lærer og kom tilbake til Kautokeino folkeskole. Situasjonen var som før, norsk var opplæringsspråket og lærebøkene var på norsk, men bibelhistoria og katekismen var både på samisk og norsk.

... Det var ikke lov å bruke samisk i undervisningen, men jeg måtte bryte loven for at elevene skulle forstå. Det ble til at jeg snakket på norsk for å oppfylle loven og gjentok det på samisk for at elevene skulle forstå. Jeg fikk beskjed fra overordnede om at jeg ikke fikk bruke samisk. "Hva skal jeg gjøre når elevene ikke forstår norsk?" spurte jeg. Svaret var: "Snakk norsk, snakk norsk, til slutt vil elevene forstå norsk!" Jeg husker jeg svarte: "Du kan si hva du vil, men når jeg underviser i duodji (samisk husflid), går det ikke an å snakke norsk."

(Edel Hætta Eriksens fortelling, SSH-1)

Skolestyremøte i Máze 1954
(Foto utlånt av Edel Hætta Eriksen)

Fra hjelpespråk til undervisningsfag i Sør-Varanger

Noen lærere har opplevd både den tida da samisk bare kunne være hjelpespråk og den nye tida da samisk blei fag og undervisningsspråk. Gunvor Rasmussen, fra Nesseby, var lærer i Sør-Varanger 1958-97. Her forteller hun hvordan hun i sine første år som lærer brukte samisk som hjelpespråk i Jarfjord. Hennes to elever var da kanskje de siste i Sør-Varanger som begynte skolen uten norskkunnskaper. Da hun mange år seinere igjen fikk bruke samisk i skolen, så var det først som fag bare for innflyttere fra kommuner der samisk språk var bevart bedre, og ennå gikk det lenge før hun fikk undervise samisk som andrespråk til elevene fra Sør-Varanger.

Gunvor Dahl Rasmussen med skoleklasse på Tårnet skole
(Foto utlånt av Gunvor Dahl Rasmussen)

- Sjøl om fornorskninga i Jarfjord var kommet så langt at ingen unger snakka samisk mer, fikk Gunvor to enspråklig samisktalende elever. Det var et tvillingpar som egentlig sognet til Fossheim skole i Neiden. De skulle begynne i første klasse og kunne ikke et ord norsk da de kom. Mora som var en klok og framsynt dame hadde hørt at det var kommet en samisktalende lærer til Tårnet. Hun mente det var best om jentene fikk undervisning av en som kunne samisk. På mange måter var denne mora forut for sin tid, hun mente at barna skulle lære norsk, samtidig som det var viktig at de bevarte det samiske språket. Disse var de yngste i en stor barneflokk, så mora hadde lang erfaring med å sende barna sine fra seg på norskspråklig internatskole. Flere av de andre barna hennes hadde hatt problemer med å lære norsk, noe hun bestemt mente kom av at lærerne ikke beherska samisk. Gunvors fordel som samisktalende var at hun kunne forklare barna ting på samisk og samtidig fortelle dem hva det het på norsk. I ettertid mente barnas mor at av alle ungene hennes var det tvillingene som hadde lært norsk fortest og reinest. Det var bare snakk om muntlig samisk, som et hjelpespråk for at de skulle lære norsk. På denne tida var det ikke innført skriftlig samisk i skolen. ...

Først på midten av 1980-tallet begynte Gunvor igjen å undervise i samisk på Kirkenes ungdomsskole og Kirkenes videregående skole, etter å ha lest samisk grunnfag på Universitetet i Tromsø. Dette var en liten gruppe på 2–3 elever. Elevene kom fra samisktalende hjem, eller i hvert fall hadde én samisktalende forelder, og var kommet flyttende fra Karasjok, Tana eller Nesseby. Fortsatt skulle det ta mange år før det ble gitt tilbud om samiskundervisning også til elever som ikke kunne samisk fra før.

– I ettertid har man jo hørt om flere som ønsket samiskundervisning, sier Gunvor, men som fikk som svar fra skolene at det ikke fantes lærere, likevel ble jeg ikke forespurt om å påta meg flere grupper.

(Fra Sør-Varangers samiske skolehistorie, SSH-2)

Ikke lov å snakke samisk på skolen

Sjøl om Stortinget i 1959 i prinsippet hadde vedtatt at samisk kunne være undervisningsspråk i grunnskolen, fikk lærerne fortsatt klar melding om at de ikke skulle snakke samisk på skolen. Det forteller Ellen Turi Guttormsen, som var lærer på Masi skole 1959-1996.

–– Da jeg var ferdig på lærerskolen fikk jeg arbeid på Masi skole, den stillingen hadde jeg i 37 år. Da jeg begynte som lærer fikk jeg melding om at det ikke var lov å snakke samisk på skolen. Jeg vet ikke hvor det kom fra, men alle visste at det var slik. Jeg forsøkte å snakke norsk med barna, men de forsto ikke og jeg så at jeg måtte snakke samisk dersom de skulle lære. Derfor snakka jeg samisk likevel. Elevene skulle lære å lese på norsk, men da måtte jeg oversette alt slik at barna forsto. Men flertallet av lærerne kunne ikke samisk, så de måtte bruke bare norsk.

(Ellen Turi Guttormsens fortelling, SSH-3)

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside