Samisk skolehistorie - 27 - Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole

In English Sámegillii

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

27. del - trykt i Ávvir 11.02.2012

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole

Alle vi som har gått grunnskole i Norge har fått opplæring etter en sentralt bestemt læreplan, sjøl om man som elev sjelden ser læreplanen direkte. Skoleforskeren Erling Lars Dale sier det slik: «Formelle læreplaner legitimerer, beskriver og normerer hva skole og utdanning handler om.».

Når Normalplanen av 1939 ikke nevner samene med et ord, men under historiefaget skriver at «Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta», er det ei legitimering og normering av at den samiske og kvenske befolkninga skal overses i undervisninga, at de skal betraktes som ikke-eksisterende, både som elever og som del av det norske samfunnet. Når læreplanen av 2006 under faget Mat og helse setter som et av måla: «Lage samisk mat og gjøre greie for nokre trekk ved samisk matkultur», er det ei legitimering og normering av at den samiske minoriteten i Norge skal synes i skolen og at det er viktig at alle elever får kjennskap til forskjellige sider ved samisk kultur. Vi skal her gi noen glimt av læreplanene i Norge gjennom tidene og deres forhold til samene.

1890-1922-1939-1960-1974-1987-1997-2006

I alle disse åra kom det landsomfattende læreplaner for norsk allmueskole/folkeskole/grunnskole. Hva sier så de forskjellige læreplanene om samisk kultur og om det samiske folket? De første fire planene sier ingenting eller praktisk talt ingenting, verken om samene eller om andre minoriteter i Norge. Alle planene forutsetter at Norge er enspråklig og enkulturelt, og morsmål og norsk blir behandla som ett og samme.

Så visste man kanskje ikke bedre den gang? Det var kanskje ingen som tenkte på det? Jo, det var det og allerede på 1920-tallet blei det reist krav om både skole på samisk og samisk innhold i skolen, bl.a. gjennom Per Fokstads Nogen antydninger til forslag til samisk (lappisk) skoleplan, som han la fram for Den parlamentariske skolekommisjon. Kommisjonens innstilling av 1926 har et eget kapittel som tar opp samiske og kvenske skoleforhold. I kapitlet er referert forskjellige syn, bl.a. Fokstads plan og synet til reindriftsinspektør Kristian Nissen og skoledirektør Chr. Brygfjeld, som begge tar avstand fra planen. Kommisjonen satte ned ei egen nemnd for å vurdere spørsmålet. Nemnda avviste Fokstads forslag slik:

Kravet går med andre ord ut på at Norge skal sørge for å få utviklet en samisk åndskultur, noget som ennu ikke finnes. Man kan nok kalle dette en skjønn tanke; men det er dog en tanke som ikke lar sig realisere. ... Samene har da heller ikke utviklet nogen egen, for et fastboende liv avpasset kultur, men bare en som på det intimeste er knyttet til nomadelivet. Man har heller ikke gjort erfaringer som skulde peke på at nogen annen samisk kultur overhodet lar sig oparbeide; forholdene ligger ikke således an; folkets hele egenart og begavelse peker ikke i den retning, ... Ser man nøkternt på forholdet, må man vel si at samene her i landet neppe har utsikt til å komme med i kulturlivet uten ved å tilegne sig den norske kultur og da først og fremst ved å lære å mestre det norske sprog. ...

Nevnden må i henhold til det anførte holde på at arbeidet i de blandede sprogdistrikter i det store og hele fortsetter i det spor man nu har slått inn på.

Læreplanen av 1939 overså samene helt.

Progressiv pedagogikk – ikke for samer

En av de største læreplanendringene kom i 1939. Planen var prega av progressiv pedagogikk, med større vekt enn før på elevenes egenaktivitet. Likevel var også denne planen skrevet ut fra sørnorske forhold. Samer og kvener er ikke nevnt, verken som elever eller som tema for opplæringa.

Norskplanen starter med å slå fast: «Målet er å lære borna å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg – utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak.» Det er igjen helt sett bort fra at skolen hadde elever med andre morsmål enn norsk.

Som ingenting var skjedd

I etterkrigstida kom det to viktige utredninger som begge innstilte på å endre skolepolitikken overfor samene. Først i 1948 fra Samordningsnemnda for skoleverket, deretter i 1959 fra Samekomiteen. Lov om folkeskolen av 1959 åpna for at samisk kunne brukes som undervisningsspråk. Men da det i 1960 blei laga en læreplan for forsøk med 9-årig skole, var det ingen spor etter denne omvurderinga av opplæringa for samer.

Fortsatt er norsk det samme som morsmål. Fortsatt er samer og samiske områder knapt nevnt. I samfunnsfag er målsettinga blant annet å «utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen hudfarge, språk, tro, skikker og samfunnsoppfatning». Likevel legger læreplanen opp til det motsatte av toleranse og respekt overfor samene i Norge og ikke minst de samiske elevene, med å overse dem konsekvent.

Bare i geografifaget blir samer nevnt, der ei aktuell oppgave for elevene er: «Gjengi innholdet i en bok om a) samer, b) eskimoer, c) negrer i Afrika, d) negrer i Amerika».

Læreplanen av 1974 var den første som inneholdt samiske emner i mange fag.

Samiske krav endrer planen

Når man sist på 1960-tallet planla en gjennomgripende læreplanendring, var tida overmoden for at det nye synet på samene skulle komme fram i planen. Men det skjedde likevel ikke uten videre.

At samene i det hele tatt blei nevnt i den første innstillinga av 1970, skyldes at Anton Hoëm, som nettopp hadde drevet forskning på samiske skoleforhold, både etterlyste dette overfor normalplanutvalget, og sjøl skreiv forslag til tekst. Forarbeid til normalplan for grunnskolen fikk da inn et to-siders kapittel om Samisktalende elever i grunnskolen. Her viser man til grunnskoleloven av 1969 som gir rett til opplæring i samisk. Men utvalget vil utsette spørsmåla om samiske forhold til normalplanen er ferdig og deretter få laga et supplement. Derfor blei da forholda for samiske elever utelatt i utvalgets andre innstilling. Det varte ikke lenge før reaksjonene kom. I fremste rekke i kritikken sto Kautokeino skoleråd, som i desember samme år uttalte bl.a.:

«a. Det går ikke fram av planen at det finnes samisktalende elever i norsk skole og samisk kultur i Norge.

b. Undervisningen for samisktalende elever er ikke berørt.

c. Målsettingen for tospråklighet norsk/samisk er ikke berørt, heller ikke vanskene i forbindelse med såkalte språkproblemer.»

Kritikken fra Kautokeino var nok medvirkende til at den midlertidige planen av 1971 fikk et tosiders kapittel om «Elever i språkblandingsdistrikter», sjøl om innholdet var langt fra det kritikerne hadde ønska. I dette kapitlet står det at samiske elever kan få begynneropplæring på samisk, men at «Det er rimelig å tenke seg at samisk og den samiske kultur vil dominere på laveste trinn i grunnskolen, og at norsk språk og norsk kultur vil innta denne plassen på de høyeste trinn i grunnskolen.» Under de enkelte faga er samene omtalt direkte bare en gang: I orienteringsfaget for 4. klassetrinn. skal man lære om «Livet i kalde strøk»: «Tundraen, Grønland, Canada: Eskimoer, Nord-Skandinavia – samer.»

Samiske skolemiljø forsterka kritikken og satte kreftene inn på å få endringer i den endelige læreplanen. Våren 1972 blei det holdt et stort seminar i Kautokeino om utkastet til Mønsterplanen samt skolesituasjonen for samene. Uttalelsene fra dette seminaret blei lagt fram for Stortingets kirke- og undervisningskomite.

Kritikken av M71 gikk både på stillingen til samisk og norsk språk i opplæringa og på mangelen på samisk innhold i de enkelte fagplanene. På det første området var resultata magre. Formuleringa om overgang til norsk som hovedspråk blei beholdt. Derimot kom samiskfaget inn i læreplanen, og det kom inn ganske mange punkter om samiske forhold i læreplanene i ei rekke fag. Læreplanen gir ingen retningslinjer for hva som gjelder for samiske områder og hva som gjelder for resten av landet. Alle elever i landet skulle i prinsippet få denne opplæringa om samiske forhold, men uten at lærere og lærebokforfattere hadde tilstrekkelig med kunnskaper kunne det nok ofte mangle mye på at dette blei gjennomført.

Den første samiske læreplanen av 1987.

Første samiske læreplaner

I 1984 satte Kirke- og undervisningsdepartementet Grunnskolerådet igang arbeidet med en ny læreplan. Samtidig med at læreplanarbeidet pågikk, skjedde det ei viktig endring av lovverket. Ved ei endring i grunnskoleloven i 1985 fikk samisk status som opplæringsmål. Med dette hadde man langt på veg gjennomført det som samiske skolemiljøer kjempa for under arbeidet med M74, men ikke nådde fram med den gang. Men denne endringa kom ikke av seg sjøl. Det var først stor motstand i departementet. Med opprettinga av Samisk utdanningsråd hadde samiske skolemiljø fått en formell rolle i skoleadministrasjonen som skulle gi bedre samisk innvirkning på læreplanarbeidet. Under læreplanreformen på 1980-tallet var utdanningsrådet hoveddrivkrafta for å få egne samiske læreplaner. Den første direktøren for utdanningsrådet, Edel Hætta Eriksen, forteller:

Samisk utdanningsråd fikk høre at Mønsterplanen skulle revideres og gjorde i 1984 en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet med forslag om å lage en samisk mønsterplan. Samisk utdanningsråd ble så bedt om å lage læreplaner, først i samisk som førstespråk og andrespråk. Rådet gikk med på det, men krevde samtidig at det skulle lages egne samiske læreplaner i alle fag. ... Selv om vi måtte legge den norske planen M87 til grunn, så var det likevel den første samiske læreplanen.»(SSH1)

I 1989 blei del 2 av Mønsterplanen utgitt med samiske fagplaner for sju fag i grunnskolen. Her er det ikke gitt noen retningslinjer for hvem som skal bruke denne læreplanen. Det blei overlatt til den enkelte kommune eller skole. Planen blei brukt i større eller mindre grad i Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Nesseby samt to skoler i Tana og de spesielle sameskolene i Målselv, Hattfjelldal og Snåsa. Men sjøl her blei ikke den samiske planen brukt fullt ut for alle. Noen skoler brukte bare deler av den samiske planen, eller brukte den bare i samisktalende klasser.

De nasjonale læreplanene beholdt avsnitt om samene i visse fag. I andre fag blei de samiske emnene nå tatt ut og bare videreført i de samiske læreplanene. De nasjonale læreplanene, som også et flertall av de samiske elevene fikk undervisning etter, hadde altså heller mindre innhold om samiske spørsmål etter M87 enn etter M74.

Men planene av 1987/89 fikk ikke virke lenge i fred. Allerede i 1990 kom det en ny minister i departementet, og han ville fjerne de samiske læreplanene helt. Det kan du lese om i neste artikkel.


Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside