Samisk skolehistorie - 26 - Gjenreising og brakkeskoler

In English Sámegillii

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

26. del - trykt i Ávvir 04.02.2012

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Gjenreising og brakkeskoler

«En skulle ikke tro det var sant at ungene må stuves inn i et dårlig, mørkt og trist og trangt kott, hvor køyene står så trangt at det nesten ikke er plass å gå imellom. ... på lokalt hold sier man at det ikke er annet å gjøre enn å tie og ta til takke med til det nye internatet er ferdig. .... Det er sikkert ikke med glede skolens folk åpner dørene til det skrøpelige «barnefengsel» igjen nu etter påskeferien.» Slik skildrar avisa Altafjord i 1954 forholda ved internatet i Kautokeino nesten ti år etter brenninga. Over store delar av Nord-Troms og Finnmark opplevde nok mangeelevar liknande forhold i internat og skole, i ein periode på opptil 15 år. >

Denne artikkelen er utdrag av en lengre artikkel i Samisk skolehistorie 5.

Tilstanden etter brenninga

Etter brenninga høsten 1944 sto det i Finnmark igjen bare 6 statsinternat, 4 kommunale internat og 16 andre skolehus. Alle var i Aust-Finnmark. Nokre få av desse skolane hadde kome seg nokolunde heilskinna gjennom krigen, men dei fleste var svært nedslitne og nokre så øydelagde at det var nødvendig å bygge heilt nytt. Det lille som var av vidaregåande skolar i Finnmark blei også rasert. Alle tre folkehøgskolane blei brende, det same blei husmorskolen, landbruksskolen og fagskolen for fiskeindustri.

Av befolkninga i Finnmark og Nord-Troms blei om omlag 2/3 evakuert sørover og spreidde over så godt som heile landet. Frå byar og større fiskevær blei dei fleste evakuerte, mens på vidda drog dei aller fleste til fjells.

Skolegang under evakuering

Frå nyåret 1945 blei mange evakuerte barn i skolealder tatt inn i lokale skolar der dei var plasserte. Mange av elevane kunne dårlig norsk, og sjølv dei som hadde norsk som morsmål hadde ofte vanskelig for å forstå dei lokale dialektane.

Alle kunne ikkje sette kursen nordover med ein gong etter frigjøringa. Mange blei igjen på dei stadane dei var evakuerte til, fram til forholda nordpå var kome meir i orden.

Dei som flykta ut i utmarka fikk naturlig nok ingen skolegang der. Dei måtte vente til etter frigjøringa og ofte enno ei god stund før dei fikk nokon skole.

Lengst aust i Finnmark var det nokre skolar som blei bevarte, og nokre av dei var også i bortimot normal drift skoleåret 1944/45.

Skolebarn fra Finnmark i Trondenesleiren.
(Foto: Bernhard Slagstad / Sør-Troms Museum)

Skoleleirane

Mange av dei evakuerte sette kursen nordover så snart det var fred, men det var ikkje alle som fikk dra inn i dei evakuerte områda med ein gong. Det blei derfor oppretta heile ni eigne skolar for elevar frå Finnmark og Nord-Troms. Fem av dei låg i Troms, alle i brakker som sto igjen etter okkupasjonsmakta. På Trondenes ved Harstad var ein leir med opptil 1000 personar, og på det meste 180 skolebarn. Leirane ved Tromsø hadde omlag 120 barn til saman. Leiren i Finnfjordbotn var eit reint internat, der elevane budde utan familie. Der var rundt 200 barn på det meste. Skoleleirane var prega av stor usikkerheit, som gjorde det vanskelig å planlegge og drive skole der. Elevtalet varierte gjennom året, mange reiste nordover til områda som no var under gjenreising, mens andre kom til. Den siste leiren, på Trondenes, blei lagt ned først i 1951.

Sidan det var få skolar som var kome i gang vinteren 1945–46, reiste fiskeskøyter etter Finnmarkskysten for å ta med elevar til Finnfjord. Det var inga enkel sak å samle barn frå eit stort område, der ein så vidt hadde kome igang med gjenreising av hus, kaier og telefonsamband. Blant anna fikk Skoledirektøren radioen til å lese opp meldingar om kor og når båten ville hente barn til Finnfjord internat.

Kvaliteten på bygningar og utstyr i leirane kunne vere svært varierande. Finnfjordbotn var nok av dei bedre bygningsmessig sett, da denne leiren var bygd for tyske soldatar. Fleire av dei andre leirane var bygd som fangeleirar, og brakkene var svært dårlige. På Sandvikeidet var tilstanden i skolebrakkene så dårlig at helserådet nekta dei brukt utan oppussing. Frå Trondenesleiren rapporterte den første skolestyraren at han hadde eit svare strev med å få sett skolebrakkene såpass i stand at ein kunne ha undervisning der.

Utstyr og lærebøker blei skrapa saman frå mange kantar, og leirskolane fikk bøker til skoleboksamling frå Lærernes Kirkenes-fond. Det var òg stor mangel på klede og skotøy for barna, og skoleleirinspektøren skriv til Nasjonalhjelpen og ber om å få sko, sokkar, vindjakker, genserar og nikkers til elevene.

«Tvangsevakuering er slutt nu»

Det var langt frå alle foreldre som sette pris på tilbodet om at ungane skulle sendast til Finnfjordbotn. Når dei endelig hadde kome tilbake til gamle tomter, ville dei ha ungane der, og krevde å få brakkeskole. I Kretsprotokoll for Brenna–Kjæs skolekrets 1890–1946 finn vi dette brevet som kretsmøte 20.07.1946 vedtok å sende til fylkesmannen:

Vi hører at alle de skolepligtige barn i Brenna og Kjæs skal sendes til Finsnes på skolegang der. Dette er noget som de kan undlate, myndigheter mene og gjøre med våres barnan. På kretsmøte den 19-1-46 blev det enstemmig besluttet og søke om og få skole brakke hitt til Brenna. Søknaden blev sendt til Kistrand skolestyret, og søknaden blev invilget da av skolestyret. Vi blev låvt en brakke til skolehus. Nu hører vi at barnan skal sendes til Finsnes i Tromsø fylke på skolen!

På kretsmøtet den 20/7-46 ble alle enige om at ingen av foreldrene til de 32 skolepliktige barn, akter og sende sine barn til Finsnes på skolen. Vi fårlanger å få skole brakke hit som var låvt av komunens myndigheter. Hvist ikke dette kan la seg ordnes, får barnan våres være hjemme. Vi håller fast på våres tidligere ansøkning, om å få skole brake hit til Brenna. Vi får ut på at tvangsevakuering er slutt nu. Vi har hørt fårtalt at mann skulde værne om barnas helbred. Men dette og sende barnan med en skjøite eller lignende. Det er noget som ikke kalles for og værne om barnas helbred. Barnan har ikke nogen godt under sådan trangsport. Våres myndigheter har lagt frem dette beskyldning på oss om at vi har nektet og føre skolebrakke på land. Men dette er ikke tilfelle. Men skolebrakke er ikke sendt engang hit til Brenna, om den var på Indre-Billefjord i vinter. Vi er villig å føre skolebrakke på land. Så snart det blir sendt til Brenna.

Skolebrakke på Fuglenes i Hammerfest, høsten 1945.
(Foto: Hammerfest historielags kalender 1996)

Brakkeskolar

15.09.1945 skreiv skoledirektøren til Forsynings- og gjenreisingsdepartementet: «I skolekretsene vest for Gamvik er det ennå ikkje kommet skoleadministrasjon igang og det er tvilsomt om det blir noen skole der i dette skoleår.» Likevel blei det heldt skole nokre stadar allereie hausten 1945, og fleire kom i gang utover våren 1946. Det var gjerne ikkje eigne skolehus, f.eks. i Máze i Kautokeino blei det heldt skole i eit av dei få bustadhusa som ikkje var blitt brent.

Frå 1946 blei det reist skolebrakker mange stadar. Dei aller fleste skolebrakkene var sett opp i all hast, med svært enkle materiale og minimal isolasjon. Brakkene hadde bare vanlige klasserom, ikkje spesialrom for undervisning i f.eks. sløyd, husstell og kroppsøving. Dei var bare bygd for å vere midlertidige naudløysningar, men brakketida skulle bli lengre enn dei fleste hadde rekna med. Tidlig i 1947 var det bygd eller under bygging 70 brakker med frå 1 til 14 klasserom.

Det første nybygde permanente skolehuset som blei tatt i bruk var Loppa skole, som blei innvia 2. desember 1950. Dei første permanente internata kom i Karasjok og Børselv i 1951.

Den tidligare inspektøren for finnmarksskolane i Troms, Harald Lunde, tok i 1951 over som skoledirektør i Finnmark. I Melding om skolestellet for 1951/52 skriv han:

«Av fylkets 9550 barn i folkeskolen må 7550 ennå gå på skole i brakker, bare 2000 får gå i gjenstående eller nybygde, permanente skolehus. Mange av skolebarna i vårt fylke har aldri sittet i ei ordentlig skolestue, og kommer ikke til å gjøre det heller så lenge de går på folkeskolen. Skolebrakkene er til dels noen skrøpelige hus.»

Ifølge skoledirektøren si utgreiing på radio 01.06.1955 var det da 60 permanente skolehus i drift, derav 9 internatskolar. 17 kommunale skolebygg og 3 statsinternat var under bygging, mens 18 kommunale skolar og 9 statsinternat enno ikkje var påbegynt. Vel 40 % av elevane i Finnmark fikk framleis sin skolegang i brakkeskolar over ti år etter frigjøringa.

Lærarar måtte som andre nøye seg med primitive boligforhold i den første etterkrigstida. Her er Anna Mørk i boligen sin i Karasjok, der ho budde frå sommaren 1945 og i alle fall ut 1946.
(Foto: Finnmarkskontoret / Finmarksbiblioteket)

Tilbake til det gamle?

Krigen, brenninga og gjenreisinga førte til ein periode av «unntakstilstand» i skoleverket som varierte mellom 10 og 20 år. I heile denne perioden kan vi seie at mange elevar i Nord-Troms og Finnmark fikk skolegangen sin under dårligare materielle forhold enn vanlig for resten av landet. Når vi samtidig tar med mangelen på kvalifiserte lærarar og på læremiddel, kan vi seie at denne perioden sterkt bidrog til at utdanningsnivået i dette området blei langt lågare enn landsgjennomsnittet. Dette kjem i tillegg til dei problema som var frå før med at innhaldet, språket og kulturen i skolen var fjernt frå bakgrunnen til store delar av elevane.

Samtidig med gjenreisinga av folkeskolen skjedde det ei kraftig utbygging av tilbodet etter dei sju obligatoriske åra. Innan 1955 hadde heile 16 kommunar innført eittårig framhaldsskole og halvparten hadde gjort dette året obligatorisk. Talet på realskolar var auka frå tre til ti, det var oppretta to gymnas og tre yrkesskolar. Statens lærebruk for fiskeindustri i Vardø var gjenreist, og Statens fiskarfagskole var oppretta i Honningsvåg. Dei tre folkehøgskolane i fylket blei alle gjenreiste.

Evakueringa hadde i seg sjølv vore fornorskande, med at evakuerte samar og kvenar lærte seg betre norsk og mange gikk på den tida over til å snakke norsk til ungane. Skolen sin funksjon som fornorskingsinstitusjon var etter krigen ikkje lenger like klart uttalt, det sat heller ikkje lengre ivrige fornorskingsforkjemparar i posisjonen som skoledirektør. Men i innhald var skolen ikkje endra. At skolespråket og skolekulturen var norsk var no så innarbeida at få sette spørjeteikn ved det. Og når nokon likevel gjorde det, var det slett ikkje alle som ønska seg noka endring.


Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside