Samisk skolehistorie - 28 - Den store læreplanstriden

In English Sámegillii

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

28. del - trykt i Ávvir 18.02.2012

Kjenner du samisk skolehistorie?

Ávvir fortsetter her artikkelserien om samisk skolehistorie som starta i Min Áigi 2007-08 og fortsatte i Ávvir 2009 og 2010. Grunnlaget for artiklene er fortellinger og artikler som er samla i prosjektet "Samisk skolehistorie". Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser da til bøkene som det er tatt fra, slik at leserne kan lese hele fortellingene der.

Fortellingene og artiklene i bøkene finner du også på internett: http://skuvla.info.

Det er leder for redaksjonskomiteen, Svein Lund, som redigerer denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Den store læreplanstriden

Knapt noen gang har samiske skolespørsmål ført til så store medieoppslag som striden om den samiske læreplanen i 1997. I virkeligheten var det to forskjellige strider, først om man skulle ha en samisk læreplan og deretter om hvor den skulle brukes. Det var den siste som kom i media, den første var mindre offentlig kjent, men ikke mindre viktig.

Et skritt tilbake

I forrige artikkel fortalte vi om at de første samiske læreplanene blei utgitt i 1989. Men trykksverten var knapt tørka før de første truslene mot de samiske læreplanene kom.

Asta Balto, som arbeida for Samisk utdanningsråd, forteller:

Vi fikk ikke arbeidsro lenge da utdanningsminister Gudmund Hernes starta reformarbeidet sitt. ... Departementets tanke var at det skulle være bare en læreplan for alle, og at så skulle noen samiske emner passes inn i den nasjonale læreplanen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skreiv i brev av 14.01.1994 at departementet hadde fremma: «tanken om at den nye mønsterplanen skal være en nasjonal plan som omfatter all undervisning som skal gis landets grunnskolelever, også i de samiske kjerneområdene.» Argumentet for samiske emner var at «det er viktig at alle elever i norsk skole får en bedre og bredere kjennskap til den samiske befolkningens kultur og historie.» Det betyr at departementet brukte de norske elevenes behov for å lære om samene som argument mot egen samisk læreplan!

Det kunne vi sjølsagt ikke godta. Vi hadde nettopp få år før fått samiske læreplaner i noen fag, vi kunne på ingen måte godta at det samiske innholdet i samiske skoler skulle svekkes nå når samenes rettsstilling var sterkere enn noen gang før. Samisk utdanningsråd svarte allerede 04.02.1994: «Samisk utdanningsråd er ikke enig i at det skal være en felles nasjonal plan. Det må lages en egen plan for de områder som omfattes av Samelovens språkregler. Den må foruten fagplaner i alle fag inneholde en generell del.» ...

De hadde ennå den gammeldagse forståelsen at likeverd er likhet, nemlig at alle skal behandles som det samme; som norske. ... Å få samisk innhold inn i reformarbeidet var tungt og hardt arbeid og man kan ikke skryte av minister Hernes' interesse for samiske spørsmål. (SSH2)

Gudmund Hernes besøkte en gang i si tid som minister Samisk utdanningsråd. Her er han på omvisning i utdanningsrådets læremiddelutstilling sammen med Kristine Nystad og Ole Henrik Magga.
(Foto: Samisk utdanningsråd 20 år)

Lite innstilt på å lytte

Hvordan så saka så ut sett fra departementet? Tidligere ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr forteller i 2010:

Da vi begynte arbeidet med læreplanene for grunnskolen, var Gudmund Hernes helt klar på at det skulle være en felles læreplan for alle elever i grunnskolen, også for de samiske elevene. Det var da ikke så lett for en byråkrat å gå imot det. Men etter at samene hadde hatt sin egen læreplan i flere fag siden 1987, fant de seg ikke umiddelbart i det, særlig protesterte Sametinget. Ole Henrik Magga, daværende president i Sametinget, møtte i departementet for å diskutere dette med statsråden og fremme sine synspunkter. Jeg var også til stede på dette møtet. Det blei ikke et godt møte. Gudmund Hernes var lite innstilt på å lytte til sametingspresidentens synspunkt. Jeg har snakka med Magga om dette etterpå. Jeg hadde vanskelig for å forstå hvordan to så dyktige menn kunne gå slik rett i strupen på hverandre. Hernes var nok litt arrogant i det møtet, det må være lov til å si, men ettersom vi jobba med det, så vel også han noen andre sider ved saka.

Vi hadde mange diskusjoner i departementet, vi var opptatt av at vi måtte sikre samiske elever det kunnskapsgrunnlaget som andre hadde, så de ikke skulle stille dårligere enn de norskspråklige ved opptak til videregående opplæring, høgskoler og universiteter. Etter hvert så jeg at dette godt lot seg kombinere med at samiske elever hadde en egen læreplan som tok utgangspunkt i samisk språk og kultur, men som også ivaretok viktige sider ved planen vi utarbeidet for de andre elevene i grunnskolen. (SSH5)

Ny minister - nytt syn

Ole Henrik Magga forteller: Departementet forsøkte å sno seg unna, men gikk likevel til slutt med på at det kunne lages egne planer for samiske barn, slik som i samisk, duodji, samfunnsfag, heimkunnskap, kristendom, engelsk, naturfag og musikk. ... Men overbygninga mangla fortsatt. Sametinget understreka det overfor departementet våren 1995 ...

Men så blei det skifte av minister i KUF. Reidar Sandal begynte i desember 1995. Allerede på det første møtet viste han en helt annen holdning enn den forrige ministeren. Sandal ba rett og slett om unnskyldning for det som hadde hendt. Og ganske snart blei det avklart at han ville føye seg etter Sametinget og lage en egen samisk læreplan. ... Han uttalte også klart at Sametinget skulle få delta aktivt i å vurdere planene før de blei gjort ferdige. Dette skapte en helt ny situasjon. For min del har jeg aldri glømt den redelighet, åpenhet og godvilje som Sandal viste. ...

Jeg var sjøl med og formulerte den samiskspråklige teksten til plandelen som het Prinsipp og retningslinjer for grunnskoleopplæring etter det samiske læreplanverket, som var et bindeledd mellom den generelle læreplanen og fagplanene. Men det arbeidet gjorde vi med stor glede og entusiasme. Endelig fikk vi kjenne at kreftene våre blei brukt til nyttig arbeid i stedet for å ødsle dem på bortkasta kamp om slike saker som for lenge siden skulle være avklart og opplagt på grunnlag av det som var hendt på 1980- og 1990-tallet. Tida var blitt svært knapp, og mange hadde måttet ofre både søvn og familieliv for arbeidet. Det aller verste var likevel etter min mening at samiske fagfolk, sametingspolitikere og de politiske lederne for Samisk utdanningsråd hadde måttet lide fordi de var blitt tråkka på av slike som ikke hadde det ringeste grunnlag for å vurdere innholdet i samisk skole. Deres argumenter var bare politisk makt - ikke kunnskap. (SSH5)

Men hvem skulle bruke planen?

Det var de enkelte kommunene som hadde avgjort i hvilken grad de ville ta i bruk de samiske læreplanene etter M87. Da arbeidet med de nye samiske læreplanene blei igangsatt, var det derimot ikke avklart hvem som skulle bruke dem. Verken de som skreiv eller godkjente læreplaner visste sikkert hvem målgruppa var, og de tenkte vel helst ut fra elever med samisk som førstespråk.

Demonstrasjon mot innføringen av samisk læreplan foran Tana rådhus, 25.08.1997. Nr. 2 fra høyre er leder i «Nei til Sameland», Jan Olsen. Til høyre ordfører Leif Sundelin, som blir intervjua om kommunens syn.
(Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenposten/Scanpix)

Siri Broch Johansen skriver om striden som oppsto i Tana:

Planens uttalte mål i den første versjonen var å oppdra nye generasjoner samer. Det var ikke fra begynnelsen av bestemt hvor planen skulle brukes.

Etter at man i Tana hadde hatt en lang demokratisk prosess rundt spørsmålet om valg av læreplan, og hver skole hadde valgt vilken læreplan de så det som naturlig å følge, kom departementet 2. juni med dokumentet hvor det sto at alle kommunene innafor forvaltningsområdet skulle følge samisk læreplan. Timingen kunne ikke vært mer uheldig. I Finnmarken 17. juni forteller trebarnsmor Grete Erlandsen hvordan foreldrene ved Seida skole følte departementets avgjørelse: «– Vi følte oss fullstendig latterliggjort. Her hadde vi hatt flere møter og grundige diskusjoner, samt avstemning blant både elever og foreldre. ... Departementet burde sagt fra om sitt syn med en gang.» ...

Departementet hadde altså hatt en uryddig prosess overfor kommunene, og plantekstens målformulering viste et indre-Finnmark-perspektiv på samisk skole. Læreplanen forelå heller ikke i sin helhet da det ble bestemt at alle skolene skulle følge den. Lærerne gikk til sommerferie uten å ha sett det fullstendige styringsdokumentet for neste undervisningsår. Først 16. juli kom regjeringsvedtaket på at L97S skulle gjelde innafor hele det samiske forvaltningsområdet. Den trykte utgaven av den nye læreplanen forelå ikke før medio august 1997....

Ved skolestart i august 1997 var det demonstrasjoner foran rådhuset i Tana. Samtidig ble barn fra tre barneskoler i Tana holdt hjemme på grunn av misnøye med den nye planen. På den tida var det fem grunnskoler i Tana: Seida, Austertana, Boftsa, Sirma og Buolbmát sámeskuvla. Det var barn fra de tre førstnevnte skolene, de som lå i tidligere Tana kommune, som ble tatt ut av undervisninga. – Vi er ikke samer og aksepterer ikke at våre barn skal bli påtvunget en samisk identitet, sa Jan Olsen fra «Nei til Sameland» til cirka 50 frammøtte foreldre og barn. ...

Man var altså ikke enige om hva den nye læreplanen var, eller kunne komme til å bli. Og læreplanen la opp til fem mulige språkvalg. ... Til tross for alle disse valgene, som også innebar at man kunne velge bort samisk helt og holdent, slo altså læreplanens prinsippdel fast at målet med planen var å «...sikre en positiv identitetsutvikling og funksjonell tospråklighet.» Dette illustrerer at planen ikke var godt nok gjennomarbeida. Punktet om tospråklighet ble tatt ut i den endelige versjonen av læreplanen.

Mens foreldre holdt barna sine hjemme fra skolen, tok tanker om å starte privatskole form, og i tillegg kom en aksjon mot aksjonen på banen. I september var det to underskriftslister i sirkulasjon i nedre Tana. Den ene lista sto «Foreldreaksjonen for nasjonal læreplan» for. Den andre lista, som kom som en reaksjon på denne, var et brev som het «Ja til samisk læreplan». De foreldrene ved Boftsa, Austertana og Seida skoler som ønsket samisk læreplan sto bak brevet. ...

Først i juni 1998 var kampen ugjenkallelig over. Stortingsflertallet vedtok da at den reviderte L97S skulle brukes på alle offentlige skoler innenfor det samiske forvaltningsområdet. I den første utgaven av L97S het det: «Å vokse opp vil si å vokse inn i det samiske og etter hvert den norske felleskulturen». Dette ble i den endelige versjonen endret til: «For samiske elever vil det si å vokse inn i den samiske og etter hvert den norske felleskulturen». Formuleringen om at læreplanen skulle gi elevene en samisk identitet, ble også endret.

Små, men viktige endringer. Det ble altså etter høylydte protester og nye høringsrunder gjort de justeringene som skulle til for å gjøre læreplanen spiselig for de fleste av innbyggerne i de samiske kommunene. (SSH5)

Stridens eple: Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Året etter kom så den nye opplæringsloven, som slo fast: «Departementet gir forskrifter om andre særskilde læreplanar for grunnskoleopplæringa i samiske distrikt...» Med dette var det slått fast i lovs form både at det skulle være særskilte samiske læreplaner, og at disse skulle gjelde i forvaltningsområdet. Det kom derfor ikke en tilsvarende strid ved den neste læreplanreformen i 2006.


Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside