Samisk skolehistorie - 25 - Skolen under krigen

Sámegillii In English

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

25. del - trykt i Ávvir 28.01.2012

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Skolen under krigen

Korleis var skolen under andre verdskrigen? Vi har hørt at tyskarane mange gongar tok skolar og internat for eige bruk, og at skolane da måtte flytte eller stenge. Og av til saman 120 skolar i Finnmark var det 94 som blei brent hausten 1944. Men det betyr ikkje at det i det heile ikkje var skole under krigen. Nokre stader i Aust-Finnmark var det skole så godt som heile tida, og også ellers fikk dei fleste barn meir eller mindre skolegang. Men korleis var denne skolen? Korleis påverka krigssituasjonen og tyskarane og dei norske nazistane sitt styre skolen sitt innhald og daglige liv. Om det er det skrive svært lite. Vi har samla nokre opplysningar i Samisk skolehistorie 5. Her følger utdrag av to av artiklane i boka.

Den første tida heldt lærarane fram med å undervise som før, men etter kvart greip nazistane meir og meir inn i skolen. Det var eit sterkt press på lærarane for å undervise etter nazistisk ideologi, men dette møtte også stor motstand. Det var mye snakk om at det skulle innførast heilt nye læreplanar og lærebøker, men dei nye læreplanane kom aldri. Det blei bare laga nokre få nye lærebøker, prega av NS-ideologi, mens andre bøker blei «autorisert for skolebruk».

I 1942 bestemte Quisling si regjering at alle lærarar skulle vere med i «Norsk Lærersamband», som NS hadde full styring med. Om ein ikkje var med i foreninga kunne ein miste jobben som lærar.

Lærersambandet blei også organisert i Finnmark. I tråd med førarprinsippet utnevner landsleiar Orvar Sæther brev av 21.02.42 lærar Lars Augestad, Vadsø, til fylkesleiar for Lærersambandet i Finnmark. Landsleiaren ber Lars Augestad sende forslag til kretsleiarar. I brevet heiter det at «Disse bør helst være NS, hvis de kan finne nogen som er skikket til det. Ellers kan sympatisk inntillte som er villig til ærlig samarbeid for standens og folkets velferd etter de nye retningslinjer brukes.»

Den norske skole var organ for Norges Lærersamband. Det blei sendt til alle lærarar, men mange godtok ikkje å bli rekna som medlemmar i NLS og følgde heimefronten si parole om å sende bladet i retur. Blant dei eksemplara som vi har funne av bladet i bibliotek er det nokre der ein har kryssa over namnet på adressaten og skrive på: «Retur. Ikke abonnent».

Augestad sendte 08.04.42 forslag til kretsleiarar, og veka etter fikk han melding om at desse var utnemnde. Augestad skreiv 15.04.42 brev til Toralv Tveiten, Kirkenes, som var utnemnd til kretsleiar for Aust-Finnmark. I brevet viste han til utnemninga av han sjølv som fylkesleiar og innrømte ganske ope kor vanskelig det var å arbeidet for NS/Lærarsambandet og kor liten støtte dei hadde i folket:

«Jeg hadde ønsket at en dyktigere enn meg kunne ha blitt utpekt. Men som De kjenner til, er det ikke mange lærere her i distriktet som er gått inn i NS, de fleste strir i mot det nye, og når det er så få å velge mellom, føler jeg det som en plikt etter fattig evne å hjelpe til »med å bearbeide et gjenstridig folk». .... Det er også litt av en «Urias-jobb» for oss nå i førstningen: mange skjeve blikk, folk som «går forbi», kollegialitet som rakner, uvenner osv. Men dette får vi risikere, for det er vel en del av sluttkampen vi må gjennom for å komme på rett kjøl igjen.»

I samme brevet viste han konkret verknaden av at bare lærarar som var medlemmar i Lærarsambandet fikk undervise:

«På telegramforespørsel til Kirkedep. om skolene kunne settes i gang etter påske når lærerne var villige, fikk jeg dette svaret: Skolene kan bare fortsette med lærere som er medlem av Lærersambandet.

Senere har noen her forsøkt å gå krokveier utenom meg for å få skolene i gang, men det har ikke lykkedes. En lærerinne her hadde begynt med realskolens elever i sin privatbolig. Men i dag fikk jeg stoppet skolen, og elevene måtte gå hjem.

Det er lite hyggelig å måtte gå slik og bite seg ut med kollegaer, men det må nok til.

Og nå får De, så godt De kan, kike etter, liksom jeg, og se etter hvor der «oppstår røyk», passe på, og så godt det lar seg gjøre undersøke distriktene (Aust-Finnmark) om der fins «ugler i mosen».»

19.12.1942 skreiv Augestad igjen brev til kretsleiar Tveiten, der han skildra ein del av den motstanden som var blant lærarar forskjellige stadar i Finnmark. «... Snakket med lærer Lillevik på tillitsmannsmøtet her. Der var mange hardkokte i Mehamn, sa han. Har også hørt (fra Kautokeino, f.eks.) om at flere streiker og vil ikke skrive på kartotek-kortene. - Å, nei, vi er nok ikke ferdige enno. Alle midler brukes i kampen. ... Skoledirektøren fortalte at ordføreren i Tana ville ha vekk alle lærerne og avsette noen, så der er det visst kompakt.
... Heil og Sæl
Lars Augestad»

...

Lyder Aarseth kom til Kautokeino som lærer i 1913 og blei skoledirektør i Finnmark i 1933. Han blei avsatt av nazistyret i 1943 og innsatt igjen som skoledirektør etter frigjøringa.
(Foto: Tromsø museum)

Skoledirektøren bytta ut

Lyder Aarseth var skoledirektør i Finnmark frå 1933. I samband med nazifiseringa av skolen blei han i 1942 avsatt av okkupasjonsmakta og erstatta med Rasmus Kvammen. ...

28.11.42. skreiv skoledirektør Kvammen til NS lagførere og tillitsmenn i Finnmark

Departementet ønsker og ha oversikt over om det finnes illojale lærere som bør avskjediges, suspenderes eller flyttes til andre poster i samsvar med lov av 16/4 1942 jfr. Reichskommissars forordning av 4/10 1940. Jeg vil derfor be Dem i Deres kommune å undersøke på en så diskret måte som mulig om det finnes illojale lærere som bør avskjediges, suspenderes eller forflyttes. ...

Bjarne Lillevik sammen med den tyske offiseren Wilhelm Brüggemann, Mehamn september 1942.
(Foto: Wilhelm Brüggemann, arkiv Rune Rautio)

Rettsoppgjøret

Så snart krigen var over fikk dei lærarane og skoleleiarane som nazistane hadde sparka jobben tilbake, og dei som var plasserte i stillingane deira blei sparka. Så starta etterforsking og rettssaker mot dei som hadde samarbeida med NS og tyskarane, og lærarane var ein sentral del av dette oppgjøret. Mange lærarar blei dømde frå stillingane sine, nokre fikk og fengselsstraff.

I Finnmark var trulig Bjarne Lillevik, som nazistyret hadde innsett som skoledirektør, den som fikk den strengaste straffa. Han blei dømt til tvangsarbeid i 5 år, tap av rettar i 10 år og frådømt lærarstilling utan tidsavgrensing. Inntekta han hadde hatt som skoledirektør blei inndratt.

05.05.47 utarbeida Finnmark skoledirektørembete ei «Liste over folkeskolelærere som var NS eller som har vist særlig dårlig nasjonal holdning». På denne lista var det 17 personar, men etter kvart skulle granskinga omfatte det dobbelte talet av lærarar. ...(SSH5)

Nazist som lærer

Nils A. M. Skum begynte på skolen i Kautokeino 10 år gammel i 1944 og forteller hvordan krigssituasjonen påvirka skolendagen:

Egentlig skulle jeg ha begynt i 1941, men da var det svært urolige forhold på skolen. Tyskerne hadde tatt internatet, og bare i perioder lot de barna få bo der. Slik at for oss som trengte internering, blei det ikke så mye skole. I 1944 brant internatet og skolen flytta til lensmannsgården, til tingstua. Der begynte jeg på skolen våren 1944. Skolen varte i seks uker den gang. Læreren var norsktalende, han Madsen. Jeg forsto ingenting. Han kunne visst samisk, men han hadde ikke lov å snakke samisk på skolen. Slik var politikken den gangen, samisk språk skulle utryddes.

Madsen hadde radio, og noen ganger fikk vi høre på den. Det var veldig rart. Jeg hadde aldri før sett eller hørt en radio. Jeg måtte undersøke den nøye, for jeg ville se hvor det mennesket som snakka var hen. Vanlige folk hadde ikke lov å ha radio under krigen, bare de som var nazister. Og Madsen var nazist. Det var noe som alle visste, sjøl om vi ikke torde å snakke så mye om det. Det var tilsammen 4–5 folk i Kautokeino som hadde radio under krigen.

Så på høsten kom evakueringa og da blei det ingen skole. I Ávževuopmi brente de ikke, men det var tyske soldater der og vakta. Vi måtte rømme over til finsk side, til Bievrrašjávri, som er rett over grensa. Det var det noen fangsthytter og der bodde vi til vi kunne dra hjem på vårvinteren 1945. (SSH5)


Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside