Sámegillii 
In English
8. del - trykt i Min Áigi 28.11.2007
Kjenner du samisk skolehistorie?    
Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt. Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.
I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der. Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen. |
– Samisk var nok det første språket jeg hørte, det var språket foreldra mine brukte mest seg i mellom og med eldre slektninger og naboer. Men til barna snakka de bare norsk og sa at vi skulle ikke snakke samisk. De voksne sa at vi ikke trengte samisk og bestemor tok oss i ørene hvis ho hørte at vi snakka samisk. Likevel hendte det at vi barna snakka samisk oss i mellom. Når jeg hører samisk forstår jeg nesten alt. Jeg kan også lese samisk ganske bra, men jeg klarer ikke å snakke. ...
Elevene som bodde på internatet kom fra forskjellige små steder rundt i kommunen. De fleste av dem hadde samisk bakgrunn. Jeg tror mange var i samme situasjon som meg; foreldrene snakka samisk med hverandre, men norsk til ungene. Skolen hadde også elever som var fra Breivik. De bodde hjemme, de fleste av dem var norske. Det var ikke noe skille mellom ungene etter hvilken bakgrunn de hadde, alle leika i lag og ingen stakk seg ut. ...
Midt på 1950-tallet sto internatet på Hasvik ferdig, og da blei vi flytta over dit. Internatet i Breivik blei da lagt ned.
Mange på Hasvik kalte oss fra fjordene for finnunger. De følte at de sjøl var noe større og bedre enn oss. Men på skolen hørte vi ikke dette, verken blant lærere eller elever. De fleste lærerne kom utafra og de var her bare ett år eller et par år. De hadde ikke bakgrunn for å forstå motsetningene mellom nordmenn og samer og heller ikke hvem av elevene deres som hadde samisk bakgrunn.
(Olav Isaksens fortelling, SSH-3)
 | Hasvik internat. (Foto utlånt av Hasvik skole) (NB! I avisa er det feil bilde.) |
På hjemskolen min, i Seida, var vi alle norskspråklige. Det trodde jeg ihvertfall da. ... Jeg hadde også slike ører som ettspråklige ofte har – når folk begynte å snakke samisk, skrudde jeg av. Det hørte ikke til min verden. ....
Foreldrene mine jobba på Seida skole. Pappa var rektor, og underviste blant annet i samisk kultur og samisk språk. Ihvertfall i 5. klasse (1978–79) kunne vi velge disse fagene. I samisktimene pleide pappa stadig å snakke om noen hunder som var begravd, og han tegna noen skjemaer på tavla som han nok hadde tenkt at vi skulle forstå noe av. Selvsagt hadde vi ikke bøker, og pappa hadde heller ikke noen som helst bakgrunn for å undervise i et fag som det aldri hadde blitt undervist i i norsk skole før: samisk som annetspråk. Jeg lærte to setninger i løpet av disse timene: – Boađe deike! – Mana fal! [Boađe deike! = Kom hit! Mana fal! = Bare dra/gå/fær!] Det var veldig rart å si de ordene. Ja, enda rarere at de faktisk virka. Jeg sa: – Boađe deike, Gro-Hilde! Og så kom Gro-Hilde! hun sa til meg: Boađe deike, Siri! Og så gikk jeg bort til henne. Merkelig rart. ...
Ettersom årene gikk, følte jeg mer og mer at jeg ikke riktig hørte til på Seida skole, blant annet fordi alle naboene mine gikk på Polmak skole. Jeg hadde også frisknet til, og da vi kom noen uker ut i det sjette skoleåret, ... lot pappa meg omsider begynne på Polmak skole.
Det var en annen verden! I Seida var jeg langt på vei vanlig, nå ble jeg mer sett på som helt rivgu. I Polmak hadde jeg et søskenbarn i klassen, og hun snakka samisk. Her ble det rett og slett overtydelig at det heftet en feil ved meg. Ihvertfall halvparten av elevene snakka samisk seg imellom i pausene, og noen gjorde det i timene også. Det siste avhang tildels av læreren – noen av dem snakka samisk sjøl, også i timene. Men all «tavleundervisning» foregikk på norsk – selvsagt.
Den vinteren var det duodjikurs for de eldste elevene. Jeg fikk også være med, og jeg lærte mye om både duodji og tilhørighet. Kurslærerne var lokale duojárat. [Duojár = samisk for håndverker eller utøver av samisk husflid, duodji.] Den ene var så gammel at hun ikke kunne noe særlig norsk. Alle snakka derfor samisk. Jeg lærte blant annet å si «fiskes árppu». når jeg sa disse ordene, begynte de voksne å le uhemmet. Jeg skjemtes selvfølgelig, for jeg visste at dette var ting jeg burde kunne. Det er kanskje derfor jeg husker setninga jeg sa, så godt: «Attes munnje fiskes árppu». På duodjikurset lærte jeg også å veve med grindvev uten opplukk, å sy ei lita kofte, å frynse tørkle til, å sy lue, og jeg lærte fremfor alt at man virkelig må lære seg samisk for å klare seg i dette samfunnet. Det var en hel verden rundt meg som jeg ikke skjønte noenting av. Det var ekkel, men viktig innsikt. ...
Vi hadde samisktilbud på ungdomsskolen. Man kunne ta samisk som andrespråk i stedet for nynorsk. ... Det var en elev som leste samisk. Han var reindriftssame. Jeg spurte skolen om å få lese samisk, men det fikk jeg ikke lov til fordi jeg ikke kunne snakke samisk fra før av. Andrespråkstilbudet var altså tiltenkt de som hadde samisk som morsmål.
(Siri Broch Johansens fortelling, SSH-2)
 | Seida skole, 17. mai 1977 eller 1978, Siri til venstre i bildet. (Foto: Albert Johansen) |
- På videregående skole opplevde mange av oss å bli flirt av og herma etter når vi snakka. Blant anna så sir vi jo en gutt og en jente, og å kle på buksan. De andre mente at vi snakka så "breidt". Eg blei ofte spurt ka ord som eg brukte til daglig betydde, for eksempel va det ikke så mange som skjønte ka eg meinte når eg brukte ordet "mastorandi" om en person som det er litt "ekstra bry" med. Gang på gang fikk eg konstatert at det va store dialektforskjella mellom Nordreisa kor eg gikk på videregående og Kåfjord, selv om det bare va 8 mil mellom stedene. At dialekta mi åsså inneholdt samiske ord, tenkte eg ikke på, - eg som va norsk og bodde i Norge.
En venninne av meg kom glad hjem fra Tromsø etter første uke på videregående skole. Ho hadde allerede fått seg nye venninne som hadde fortalt ho at man nesten ikke kunne høre at ho va fra Kåfjord. - Det va et kjempepluss. Skolegangen sku nok gå bra, og no slapp ho å grue seg til de neste åran borte fra bygda.
I og med at eg som Kåfjording blei sett ned på, blei det viktig for meg å vise at vi Kåfjordinga også kan! Vi e minst like dyktig som alle de andre til det meste! Det blei nok et av de første verdivalgan eg tok i forhold til det å være Kåfjording. Eg godtok ikke å bli flirt av og "trampa" på, bare fordi at eg va Kåfjording. Da skjønte eg enda ikke at det va det samiske som blei flirt av og pekt på. De negative kommentaran gikk på dialekta som eg tidligere har forklart, men åsså på utseendet vårt. Vi va for små i tillegg til at vi hadde "skjeive" småe øya og høge kinnben. Eg e gla for at eg ikke va aleina kåfjording på videregående skole, det va godt at vi va fleire. Disse hendelsan gjorde vel sitt til at man holdt seg mest blant "sine egne", og at man reiste hjem i helgene.
(Anita Lervolls fortelling, SSH-1)
Det endte med at eg flytta inn på vidda for å bli bedre kjent med denne kulturen og for å lære samisk handtverk. Som så mange andre sjøsameungdom på den tia, søkte eg min identitet blant dem som alltid hadde vært akseptert som samer. Først mye senere skjønte eg at det va stor forskjell på tradisjonene ved kysten og tradisjonene på vidda.
Eg fikk et aldri så lite sjokk da eg kom til innlandet og stolt sa at eg va same. Eg hadde trodd at der va det akseptert, at det bare va nede med kysten at folk ikke ville snakke om etnisitet. Eg hadde tatt grundig feil. Det e ille å føle seg mindreverdig for det man e født som, ille å ikke få lov å være det man e, ille at man må skjule sin identitet for å unngå hån og skam. Nordmenn hadde gidd disse følelsan til besteforeldran mine og samtidige sama, no fikk eg det tilbake fra samisktalanes sama, eg va ikke en av dem, eg hadde vært norsk for lenge.
Betegnelsen eg fikk, va "rivgu" som betyr norsk kvinne, og det va utrulig sårende. Grunnen va at eg snakka norsk, og alle sama snakka jo selvfølgelig samisk. Eg hadde heller ingen kofte og det va jo helt obligatorisk. På skolen ble vi som snakka norsk plutselig trakassert fordi vi ødela undervisninga og va intrengera. Vi hadde mange harde diskusjona som endte med at eg søkte fritak fra alle teoretiske fag og kun konsentrerte meg om praktisk handtverk og tegning. Og eg som hadde trodd at den samiske videregående skolen var en landsdekkende skole for alle sama i Norge. Igjen hadde eg i min naivitet tatt feil. Den gjaldt ikke oss fornorska sama.
(Paula Simonsens fortelling, SSH-1)
 | Paula Simonsen som elev på duodjilinja ved samisk videregående skole og reindriftskole i Guovdageaidnu (Foto: Svein Lund) |
Her finner du alle artiklene i serien:
28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden
Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside