Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

15. del - trykt i Ávvir 20.06.2009

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.
Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.
Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Elev som tolk

Blant de mest sjokkerende fortellinger om hva samiske elever har opplevd i skolen, er hvordan tospråklige barn, fra 6-7 års alderen, har måttet fungere som tolker mellom lærere eller husmødre og de andre barna. Sjøl om vi ikke spesielt har søkt etter slike historier, så har vi til nå fått inn fem fortellinger om lignende forhold. De er fra fem forskjellige kommuner, på 1930-50-tallet. Dette kan tyde på at slikt har vært temmelig vanlig.

Tolk mellom husmora og elevene

Marie N. Logje Eira kom fra reindriftsmiljø i Guovdageaidnu og lærte seg norsk på sommerbeiteområdet i Skjervøy. Da hun begynte på Kautokeino skoleinternat i 1930, måtte hun fungere som tolk.

- På internatet hadde vi ei som het Katrine som husmor den første tida. Seinere var det Gunhild Olsen. Hun kunne ikke samisk, og jeg måtte ofte tolke mellom henne og de andre barna, siden de ikke forsto hverandre direkte.
(Marie N. Logje Eiras fortelling, SSH-5)

Márjá N. Logje og broren på barndommens sommerbeite
(Foto: Carl Schøien)

De som kunne litt måtte hjelpe til

Johan Johannessen begynte på Smørfjord skole i Porsanger i 1938.

Vårt hjemmespråk var samisk. Jeg forstod ikke norsk og kunne heller ikke prate språket. Læreren vår het Elida Thommassen og kom fra Elverum. Hun var gift med en fra kommunen og bodde her som følge av det. Hun kunne ikke samisk. De av elevene som kunne litt norsk, måtte hjelpe oss andre med å oversette til samisk det læreren sa. Rektor, som også var internatbestyrer, kunne heller ikke samisk. Vi fikk ikke lov å prate samisk, men hva skulle vi da snakke, når vi ikke kunne annet? Etter hvert lærte jeg litt norsk, men jeg sa mye galt, og andre lo av meg når jeg pratet det lille jeg kunne.
(Johan Johannessens fortelling, SSH-1)

6 år gammel tolk

Einar og Sissel Gullichsen kom fra Østlandet til Sirma i 1953 og arbeida der til 1962 og seinere til 1968 i Karasjok. Da flytta de til Trøndelag, der de fortsatt bor.

Læreren Sissel Gullichsen i lag med eleven Ellen Adrianna, som måtte tolke mellom læreren og de andre elevene.
(Foto: Einar Gullichsen)

Språket var det verste problemet. Som Bill sier i sitt brev så var det ingen som kunne noe særlig norsk da de begynte på skolen. Men Ellen Adrianna (Uhcaoabbá) på fjellstua som var 6 år, kunne litt norsk, var åpen, meddelsom og morsom. Vi snakket med skolestyrets formann og søkte om at hun kunne begynne et år for tidlig på skolen - for å hjelpe oss. Dette gikk i orden, og helt fra første dag ble Sissel og Uhcaoabbá privatlærere for hverandre. Sissel lærte samisk, og Ellen Adrianna lærte stadig mer norsk. I klasserommene ble hun benyttet som tolk i l . klasse. Men en gang gikk Sissel riktig 5 på i språkforvirringen. I regnetimene skulle de bruke fingrene når de telte til 10. Sissel holdt opp tommelfingeren og spurte; "Mii dat lea?" (Hva er det?). Elevene svarte som sant var: Bealgi - altså tommelfingeren, men Sissel trodde hun hadde fått ordet for finger, suorbma, og i dage- og ukesvis telte de tommelfingre og sa "Mus leat logi bealggi" (Jeg har 10 tommelfingre) Hva tenkte ungene? Og Uhcaoabbá hadde det sikkert morsomt.
(Einar Gullichsens fortelling, SSH-1)

Et år eldre bror som tolk

Ingunn Utsi begynte på skolen i Repvåg i Nordkapp i 1955.

Vi var fire som begynte i første klasse. Alle var vi fra Repvågstranda, og alle var vi samisktalande. Det første året fikk vi fire; Samuel, Ingebjørg, bror min Oliver og eg, bu på samme rommet på internatet. Dette var ikkje vanlig den gangen, for etter reglane skulle jenter og gutar bu kvar for seg.

Lærar og husmor var Petra Pedersen, som var frå Honningsvåg eller Nordvågen. Ho var veldig snill, og ein god lærar for oss sjølv om ho ikkje hadde lærarutdanning og heller ikkje kunne samisk. Ho dømte oss ikkje. Petra ordna skolen slik at vi aldri kjente at vi var noko mindre enn andre.

Oliver var eit år eldre enn oss andre og hadde lært litt norsk, såpass at han eit stykke på veg kunne tolke for oss andre. Eg var ganske flink på skolen. Det er veldig merkelig når eg tenker på kor lite norsk eg kunne dei første åra.
(Ingunn Utsis fortelling, SSH-2)

Fra klasserom på Repvåg skole, 1952
(Foto: Sverre A. Børretzen, Aktuell)

Enhver forstår hva slags tolker det blir!

Da rektor ved Karasjok barneskole, Trygve Madsen, i 1967 fortalte om forholda i norske sameskoler, nevnte han også elever som tolker, på en slik måte at det synes å ha vært ganske vanlig:

Og en ting til er at når barn i første klasse ikke kan norsk og læreren ikke kan samisk, så blir det barnet hengende helt etter. Det forstår ikke regning eller noe annet fag som læreren underviser. Og da må andre elever i samme klasse brukes som tolk, dersom de kan litt norsk. Og alle kan tenke seg hva slags tolker det blir!
(Trygve Madsen om sameskolen, SSH-1)

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside