Sámegillii In English
Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

3. del - trykt i Min Áigi 12.10.2007

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.
Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.
Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Søringelærernes møte med samisk språk

I forrige artikkel fortalte vi om lærere som kom fra Sør-Norge og de problemene som oppsto da de skulle undervise i et område der de verken kjente kulturen eller språket. Nå fortsetter vi med andre fortellinger, som spesielt viser deres møte med samisk språk. Noen av dem lærte godt samisk, andre lærte aldri.

- De ville ikke at jeg skulle lære samisk

Sjøl nå i tida kan man høre at årsaken til at elever ikke fikk undervisning på morsmålet er at det var for få lærere som kunne samisk. Men mange fortellinger vi har funnet viser at skolemyndighetene foretrakk lærere som ikke kunne samisk og de ønska heller ikke at de norske lærerne skulle lære samisk. Læreren som forteller her, Leif Sletsjøe, var lærer i Karlebotn, Nesseby et halvår i 1946. Så dro han sørover igjen der han seinere blei professor ved Universitetet i Oslo.

"Da jeg meldte meg nyttårskveld 1945 for å reise til Finnmark som lærer, visste jeg ingenting om hvor jeg ville havne. Jeg drog nordover uten å vite noe om de forholda jeg ville komme til å leve under, og jeg var da også fullstendig uvitende om hvilken skole jeg skulle ansettes ved. Jeg havnet ved en skole i et reint samedistrikt, Karlebotn i Nesseby herred. Her drev jeg skole i 5 måneder.

Som enhver nok vil forstå, kunne jeg ikke et ord lappisk da jeg kom til Karlebotn. Jeg prøvde å lære litt, fordi jeg er meget språkinteressert. Jeg fikk oppover Konrad Nielsens Lærebok i lappisk. Det gikk imidlertid ynkelig smått for meg, og den dag i dag kan jeg ikke noe lappisk.

Grunnen til at resultatet ble så dårlig, er at jeg ikke skulle si noe på lappisk i skolen. Jeg skulle snakke norsk, tale langsomt og tydelig og prøve å gjøre meg forståelig med det. Det var derfor ikke nødvendig, jeg tror heller ikke ønskelig, at jeg lærte noe av barnas språk." (Leif Sletsjøes fortelling, SSH-4)

- Ingen fortalte om andre språk

Noen lærere visste ikke før de begynte å undervise at de skulle ha elever som hadde annet morsmål enn norsk. Dette opplevde 17 år gamle Randi Nordback da hun kom til sjøsamisk område i Midt-Finnmark som erstatningslærer i 1947/48: "- Etter folkeskolen ville jeg gå videre på skoler, men det var det heller lite støtte for i lokalmiljøet. Likevel kom jeg meg avgårde og tok gymnas i Oslo. Etter gymnaset søkte jeg lærerskolen, men kom ikke inn fordi jeg var for ung. Derimot fikk jeg jobb som erstatningslærer i Finnmark.

Det var et sjokk. Ingen hadde fortalt meg at jeg kunne møte elever som snakket noe annet enn norsk. Men det viste seg at en stor del av elevene var samisktalende og norskkunnskapene var det heller skralt med. Jeg har etterpå lurt på om de i det hele lærte noe av meg det året jeg var der. Dette året gjorde et enormt inntrykk. Jeg forsto at noe var bort i veggene galt, når man kunne ta artium [Examen artium = eksamen fra gymnas, studiekompetanse. Uttrykket gikk av bruk etter at Lov om videregående opplæring blei innført i 1976.] i Norge uten å få høre at det fantes landsmenn som snakket andre språk enn norsk.

Etter et år som erstatningslærer dro Randi til lærerskolen på Levanger. Erfaringene fra Finnmark gjorde at hun da som særoppgave i pedagogikk skrev om opplæring for samiske elever. Oppgaven har hun ennå tatt vare på, og når vi kommer på besøk til Hønefoss, får vi se den. Ut fra at den er skrevet tidlig på 1950-tallet er det et imponerende arbeid, og et klart oppgjør med den fornorskingspolitikken som da dominerte og som hun selv hadde vært med å sette ut i livet i skolen. I oppgaven sammenligner hun lesehastighet hos elever ved skoler i Indre Finnmark og i Trøndelag.

– Det var slik man tenkte den gang, sier hun nå. – Ut fra det man nå vet om lesing og forståelse, kan man si at dette ikke ga et rett bilde. Det var ikke lesehastigheten, men forståelsen som skulle vært målt.

Etter lærerskolen kom hun tilbake til Finnmark og var i mange år lærer i Karasjok. Seinere blei hun skoledirektør i Finnmark og rådgiver i samiske saker i Utdanningsdepartementet.
(Randi Nordback Madsens fortelling, SSH-2)

Marit Aubert med 1. klasse.
(Foto: Bill Aubert)

- Det er dette evige språket som stenger.

Bill og Marit Aubert kom fra Oslo-området til Sirma i 1950. De var der i 3 år før de flytta sørover. Hva gjør et lærerpar i ei lita veiløs samebygd, når de føler at arbeidet deres ikke lykkes og at noe er helt galt? De var de eneste ikke-samene i bygda og de eneste med høyere utdanning, og det var ikke så lett å snakke med bygdefolket om vanskene de hadde. Jo, de skriver brev sørover til foreldrene sine. Mange har sikkert gjort det, men sjelden er slike brev blitt bevart til vår tid. Men Marit Aubert har spart på breva som hennes avdøde ektemann skreiv til sine foreldre, og her er noen utdrag av dem:

17. september:
Så har vi drevet skole i 14 dager alt. Ungene er ganske som sørpå, synes vi, og de vi har nå, er greie og hyggelige. Men - det er ikke den fjerneste tvil om at ungene skulle hatt samisk på skolen minst de første tre årene.
Det er heller trist mange ganger når en tenker på at bare en av ti har noen glede av å høre eventyr. Det er vanskelig med religion, det blir på samme måten som med eventyr. Det blir å drive med norsk og regning for det meste, men 5 timer pr dag er mye for småtassene, de blir motløse på slutten av dagen, rastløse også. ...

25. oktober:
"Nå er vi kommet inn i siste uken med de små. Det er ikke stort de har lært, dessverre. Det er dette evige språket som stenger. Selv har vi ikke lært stort samisk heller, vi faller liksom mellom to stoler når en må lære ungene norsk. Til neste år kommer det ut en samisk ABC, det skal bli spennende, da kan kanhende vi også lære samtidig med elevene."
(Marit Auberts fortelling, SSH-1)

- Barna mine første lærere

Sjøl om de fleste lærerne vendte sørover igjen med liten samiskkunnskap var det noen som virkelig lærte - og blei, og brukte samisk i skolen. Blant dem er Inger Seierstad, som kom fra Oslo til Guovdageaidnu i 1953 og fortsatt bor der. "- Jeg kom fra Oslo til Kautokeino rett etter gymnas og husmorskole i 1953. Vi var fem lærere uten utdanning, den yngste var 17 år. Det var Ole K. Sara, som hadde et kortere vikariat. Fire av oss hadde ikke stemmerett, vi var under 21 år. Bare Ole kunne samisk. De utdannede lærerne på skolen var Ola Aarseth, Alfred Larsen og Anders Bongo. De var alle samisktalende. Jeg forsto med en gang at det var nødvendig å prøve å lære samisk om man skulle kunne fungere som lærer. Mange av elevene kunne lite norsk. Jeg hørte aldri at det skulle være forbudt å snakke samisk på skolen og ble svært forbauset da jeg hørte det mange, mange år senere.
De første lærerne mine var skolebarna. I utlysingen til vikariatet jeg søkte på, sto det at man måtte forplikte seg til å delta i samisk-kurs. Jeg etterlyste dette kurset og fikk til svar at det var slik å forstå: Hvis det ble samisk-kurs, var man forpliktet til å delta, og det kunne bli kurs hvis man krevde det. Det ble da ordnet slik at sokneprest Jan Harr skulle ha kurs for oss tre norsktalende. Den gang, som nå, måtte prestene ha noe opplæring i samisk når de fikk et embete i samiske distrikter. Vi lærte noe grammatikk og nødvendigvis noen ord i den forbindelse. Vi fikk også innføring i banning så vi kunne vite når barna snakket stygt.

Mine beste lærere var likevel mine samiske venner. Jeg lærte når vi slo sennagras, drev med husflid, sang salmer sammen, dro not og kjørte med rein."
(Inger Seierstads fortelling, SSH-2)

Inger Seierstad med sine elever feirer 17. mai.
(Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 10) "dá leaba lásse ja máhtte" var ei av bøkene Sverre Hatle laga for samisk begynneropplæring. Her er ei nyere utgave i nåværende rettskriving.

- Tør å snakke samisk, sjøl om han ikke kan!

Sjøl om det ikke er så mange slike eksempel, så var det også noen lærere som forsøkte å lære samisk før de kom nordover. En av dem var Sverre Hatle, som også er den eneste av lærerne som er sitert i denne artikkelen, som sjøl har skrevet ned sin fortelling på samisk. Han kom fra Vestlandet til Porsanger i 1966, reiste sørover igjen i 1974.

"Da jeg kom til Skoganvarre som nybakt lærer i 1966, hadde jeg et naivt ønske om å være en forkjemper for rettferd og likeverd. Jeg har alltid vært opptatt av språk, minoriteter og urfolk. Ofte har jeg følt at jeg tilhører en eller annen minoritet åndelig, kulturelt og politisk. Jeg var overbevist om at det norske samfunnet hadde gjort samene stor urett. Denne uretten ville jeg ikke være med på å sementere, men heller bidra til å gjøre godt igjen litt av det som var mulig å gjenopprette. ...

For å gjøre en god jobb var det viktig å kunne barnas morsmål, tenkte jeg. Derfor hadde jeg prøvd å lære litt samisk på egen hand mens jeg gikk på lærerskolen i Volda, men jeg hadde bare skriftlige kjelder å hjelpe meg med. For å bevise at jeg kunne litt samisk, skreiv jeg søknaden til Porsanger skolestyre parallelt på norsk og samisk. Det vakte nok litt større oppsikt enn jeg hadde rekna med, så ryktet gikk foran meg til Skoganvarre: Nå skulle de få en lærer som var søring og snakka samisk.

Da jeg hadde presentert meg for elevene den første skoletimen, og vi gikk ut til friminuttet, kom en av de store guttene bort til meg og spurte kontant på samisk: "Mo dat orru? (Hva synes du?) Jeg hadde nesten ikke hørt språket før, hittil hadde jeg bare sett det i skrift, og han hadde vel ikke sett morsmålet sitt skrevet, så konversasjonen gikk mildt sagt tregt ved dette første forsøket. Seinere fikk jeg høve til å forbedre meg, og fikk mye ros fordi jeg var så flink å snakke samisk.

Vi satt noen kjenninger og snakka sammen, delvis på samisk og delvis på norsk. Da slapp det ut av min gode venn, som rekna seg som norsktalende: "Jeg kan samisk. Jeg forstår alt. Men jeg tør ikke å snakke. Men Sverre Hatle, han tør å snakke samisk enda han ikke kan!"
(Sverre Hatles fortelling, SSH-1)

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside


Inger Seierstad med sine elever feirer 17. mai. (Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 10)	"dá leaba lásse ja máhtte" var ei av bøkene Sverre Hatle laga for samisk begynneropplæring. Her er ei nyere utgave i nåværende rettskriving.