Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3
Davvi Girji 2009.

Velg undervisningsopplegg for ditt barn

Det har vært vanlig å regne 1967 som det store gjennombruddsåret for samisk opplæring i Norge. Det året blei det for første gang på omtrent et hundreår offisielt undervist på samisk i norsk grunnskole. Det skjedde ved at noen elever i 1. klasse i Karasjok og Kautokeino starta med begynneropplæring på samisk.
Samisk begynneropplæring var likevel ikke ment som noen revolusjonerende endring i skolens målsetting, men mer som et pedagogisk tiltak for norskopplæringa. Dette blir tatt opp i to artikler i Samisk skolehistorie 3. Jon Eldar Einejord skriver: "Meininga med begynnaropplæring i samisk frå 1967 var å betre innlæringa i norsk, og dermed på norsk." (s. 416). Jon Todal har vist at dette var uttrykk for en "overgangsmodell", med målsetting "smertefri og langsiktig assimilering". (s. 432)
Samisk begynneropplæring er forørig omtalt i mange artikler i Samisk skolehistorie, bl.a. av Edel Hætta Eriksen, Sverre Hatle, Trygve Madsen og Inez Boon i bind 1, Asta Balto og Trygve og Randi Madsen i bind 2 og Ellen Turi Guttormsen i bind 3.

Vinteren 1967/68 satte Skoledirektøren i Finnmark igang ei informasjonskampanje om samisk begynneropplæring med tanke på de foreldra som hadde elever som skulle starte neste høst. Et brev blei sendt til foreldrene med en svarslipp nederst som de skulle sende inn til skolene. Dette kom både på samisk og norsk. Vi gjengir her teksten bokstavrett på begge språk, med de opprinnelige uthevingene som er gjort i avisa. Vi ser at i teksten er all vekt lagt på at samisk begynneropplæring skal styrke norskopplæringa og skille seg minst mulig ut fra "vanlig" norsk opplæring. Dette er ytterligere styrka av uthevingene. Hele teksten, med unntak av svarslippen, blei gjengitt i Ságat 05.12.1967 og Nordkalott 10.01.1968.

Velg undervisningsopplegg for ditt barn

Alle foreldre eller foresatte som har samisktalende barn, får heretter to muligheter for valg av undervisningsopplegg for sine barn. Det nye opplegget som Kirke- og undervisningsdepartementet tilbyr alle samisktalende barn, har fått navnet «Samisk begynneropplæring». Nedenfor er angitt en oversikt som i korthet viser forskjellen mellom samisk begynneropplæring og vanlig opplæring:

SAMISK BEGYNNEROPPLÆRING

1. Barna lærer lese- og skriveteknikken via samisk. Barna lærer norsk som fremmedspråk.
Språket blir således bygd opp fra grunnen av — med mye muntlig skolering i norsk.
2.Regning foregår etter norsk regneverk.
3.Heimstadlæretimene brukes bl. annet til å trimme barna i norsk, samtidig som man utvider barnas ordforråd.
4.Sangopplæring foregår på tradisjonelt vis.
5.Kristendomsopplæring foregår på tradisjonelt vis.

VANLIG OPPLÆRING

1. Barna lærer lese- og skriveteknikken via norsk. Barna lærer norsk som morsmål, og undervisningen bygger på det grunnlag som en norsktalende 7-åring behersker av norsk ved skolegangens begynnelse. Barna får ikke spesiell trening i norsk muntlig.
2. Samme opplegg som for samisk begynneropplæring.
3. Heimstadlæretimene foregår på tradisjonelt vis.
4. Samme opplegg som for samisk begynneropplæring.
5. Samme opplegg som for samisk begynneropplæring.

Denne forskjellen består til midten av 2. klasse. Da skal de som har fulgt samisk begynneropplæring ha fått så mye muntlig skolering i norsk at de er i stand til å følge vanlig opplæring, men med fortsatt trimming i muntlig norsk.

Hovedforskjellen

Hovedforskjellen består altså i at samisktalende lærer lese- og skriveteknikker) via samisk, mens norsktalende lærer den via norsk. Videre består forskjellen i at «Samisk begynneropplæringa handterer norsk som fremmedspråk og gir samebarna mulighet til å lære å snakke norsk, mens «Vanlig opplæring» håndterer norsk som morsmål og gir ikke tilstrekkelig mulighet til trimming i muntlig norsk.

HVORFOR SAMISK BEGYNNEROPPLÆRING?

Hovedformålet med samisk begynneropplæring er — ved siden av å gi samebarna en trygg skolestart — å gjøre tre viktige veier mindre smertefulle for barna i skolesituasjonen, — nemlig:

Veien til lese- og skrivekunsten, veien inn i begrepenes verden og veien inn i norsk språk og tenkemåte.

ALLE SAMISKTALENDE BARN HAR RETT TIL SAMISK BEGYNNEROPPLÆRING, MEN IKKE PLIKT

Både Stortingsmelding nr. 21 (1962-63) og Odelstingsproposisjon nr. 59 (1966-67) fastslår at alle samisktalende elever har krav på samisk begynneropplæring dersom foreldrene ønsker det.

Stortingsmelding nr. 21: «På samme måte som norsk er utgangspunkt for fremmedspråkopplæring i skolen ellers i vårt land, så må Samisk bli utgangspunkt for samisktalende elever dersom foreldrene ønsker det».

Odelstingsprop. nr. 59: Lov om grunnskolen (ennå ikke vedtatt av Stortinget): «Born av foreldre som nyttar samisk som dagleg talemål, skal gjevast opplæring i samisk når foreldra krev det».

Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til konsulent Hans Eriksen, Skoledirektørkontoret, Vadsø, tlf. Vadsø: 51761 eller Karasjok 189. Eriksen er også disponibel for orientering på skolestyre-, lærer- og foreldremøter.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Dersom du er i tvil og vil la skolen velge det opplegg som passer for ditt barn, skriver du X i firkanten □
Dersom du mener at ditt barn ikke trenger samisk begynneropplæring, skriver du Nei i firkanten □
Dersom du vil at ditt barn skal følge samisk begynneropplæring, skriver du Ja i firkanten □

Skrivet sendes skolestyret snarest mulig, dog før .................... Etter den tid må skolen klargjøre klasselistene.

Dato: ....................... Forsørgerens navn ............................

Samisk skolehistorie 3