Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Lyder Aarseth
|
Lyder Aarseth (1886–1951) var en av de mest markante skikkelser i Finnmarks skolehistorie. Han vokste opo i Vevring i Sunnfjord og tok lærerutdanning i Volda. Han var lærer først i heimbygda, så i Skjervøy, før han i 1913 kom til Guovdageaidnu. Der var han lærer til 1933, da han blei skoledirektør i Finnmark, I perioden 1942-45 var han avsatt av nazistyret. Han døde brått mens han var i stillingen som skoledirektør. Like etter at Aarseth kom til Kautokeino, blei han gift med Karen Marie Kastnes Olsen, som da var internat styrer og varaordfører. Begge deler var svært sjeldne posisjoner for ei kvinne på den tida. Aarseth overtok da stillingen som internatstyrer. Seinere blei han ordfører og ei tid fylkesordfører. Av Lyder og Karen Aarseths etterkommere og deres ektefeller har svært mange hatt arbeid i skolen og flere har spilt ei framtredende rolle i skolen i Finnmark og i samisk skoleutvikling. Dattera Karen blei gift med Lydolf Lind Meløy, som bl.a. var skoledirektør i Finnmark og leder i Norsk lærerlag. Sønnen Ola var skolesjef i Kautokeino, og Bjørn var styrer ved Karasjok ungdomsskole, Kari Meløy som var lærer i Karasjok og forfatter av lærebøker i samisk. Alle disse er nevnt i forskjellige artikler i Samisk skolehistorie, og vi har brukt artikler av flere av dem. Da Lyder Aarseth døde blei det skrevet minneord om han fra flere kanter. Disse forteller om en skoledirektør som blei likt og respektert også i samiske kretser, noe som ikke kan sies om hans forgjengere. Han hadde sjøl arbeida 20 år i samiskspråklig område og lært seg godt samisk. Han var ingen ivrig fornorsker, men som statstjenestemann fulgte han likevel lojalt opp fornorskingsinstruksen, sjøl om han ønska ei liberal praktisering av denne. Da det i etterkrigstida begynte å komme forsiktige signaler om endring av skolepolitikken overfor samene, hilste han det velkommen. Det er skrevet ganske lite om Lyder Aarseth, så minneorda som sto i forskjellige aviser og blad er blant de beste kildene til kunnskap om arbeidet hans. I Samisk skolehistorie er det gjengitt tre artikler av Lyder Aarseth: Skolen i Finnmark under okkupasjonen og seinere, Folkeskolen i Finnmark ved årets slutt 1950 og Samisk som undervisningsspråk. Han er også omtalt i ei rekke artikler, bl.a. av Hans Lindkjølen, og Harald Eidheim i bind 1, |
Harald Lunde
|
Dette minneordet sto trykt i avisa Finnmarken 11.05.1951. Harald Lunde (1896-1978) var født i Bardu og tok lærerutdanning ved Tromsø lærerskole. Han var lærer i Gamvik 1923-38, skolestyrer ved Elvebakken skole i Alta 1938-48. 1945-47 var han inspektør for leirskolene for finnmarksbarn i Troms. Han var sekretær hos skoledirektøren i Finnmark 1948-51 og skoledirektør i Finnmark 1951-56 og Troms 1956-67. I Samisk skolehistorie har vi gjengitt en artikkel av Lunde: Undervisning i samisk språk og kultur ved folke- og framhaldsskolen og realskoler i samedistrikter. Samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas.. |
Tirsdag døde skoledirektør Aarseth av hjerteslag, og samme dag holdt lærer Harald Lunde følgende minneord over ham i Finnmark Kringkaster: Skoledirektør Aarseth er død. Med ham er en virksam skolemann og et levende interessert samfundsmenneske gått bort.
Lyder Aarseth var født i Vevring i Sønnfjord den 15. september 1886. Han tok eksamen ved Volda lærerskole i 1907 og gikk Norges lærerhøgskole i 1929/30. Han var først lærer i heimbygda fra 1907 til 1910, var så lærer i Skjervøy et par år og kom til Kautokeino i 1913. I 30 år ga han ødselt av sin rike arbeidskraft til denne bygda i Finnmarks indre og levde seg sammen med den samiske befolkning der slik at hans hjerte for alltid var der. Som lærer og internatbestyrer og som ordfører i mange år ble han den som alle kom til og fikk hjelp av. Han lærte språket til fullkommenhet, så han kunne tale med samene på deres eget mål. Men også utad i Finnmark fylke ble Aarseth snart kjent og aktet. År etter år fra 1926 var han formann i Finnmark fylkesting og ledet dette med klar sans for realitetene og med aldri sviktende humør.
I 1933 ble han utnevnt til skoledirektør i Finnmark, og når vi unntar årene fra 1943 til 1945, da han ble satt ut av stillinga av okkupasjonsmakta, arbeidet han med utrettelig energi i dette embete til sin død. I 30-åra la de økonomiske vansker hindringer i vegen for en så rik vekst av skolen som hans innsats ga grunn til, og etter krigen ventet ham et kjempearbeide med gjenoppbygningen av skolen her. Men hans lyse sinn, hans varme kjærlighet til landsdelen og til gjerningen ga ham kraft til å utføre et arbeid som det synes etter.
Nå døde han på sin post, og hele fylkets befolkning står bøyet i sorg. Men minnet om skoledirektør Aarseth vil alltid være lyst fordi det alltid lå lys og varme over hans livsførsel og arbeid.
Det må også nevnes at Aarseths samfundsinteresser også omfattet samvirkebevegelsen, som han helt og fullt gikk inn for. Siden starten i 1945 har han sittet i styret for Vadsø Samvirkelag, og han la her ned et stort og uegennyttig arbeide slik han gjorde det på en rekke andre felter.
Vi lyser fred over minnet.
Lars Danielsen
|
Dette minneordet sto i avisa Fjell-Ljom 28.05.1951. Lars Danielsen var sønn av den sørsamiske organisasjons- og avispioneren Daniel Mortenson, og han var redaktør av avisa Waren Sardne 1924-27. Han var den første lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund. |
Skoledirektør Lyder Aarseth er død, 64 år gammel.
Det er nesten ikke til å tro at denne livsglade, nidkjære og vennesæle mann alt er vandret bort fra dette jordlivets strev og møye.
Bare for kort tid siden så jeg i Finnmarksavisene at han nettopp ikke var tenkt på noe slikt. Tvert imot. Han sto i med forberedelsene til å ta imot reindriftssamenes landsmøte i Karasjok til sommeren med alt det skjønne samelands husflid kunne by fram av samisk farveprakt og snille – en samisk husflidsutstilling. Og siden hadde han gledet seg meget til atter å få samles med sitt kjære samefolk – og da særlig med fjellviddas aristokrater – flyttesamene, som lå ham sterkt på hjertet. Det vet vi. Han forsømte aldri noen anledning til å være med på deres stevner, være seg vinter eller sommer, og alltid var han god å finne når råd skulle søkes – og råd behøvde samene mer en noen – og skoledirektøren ga villig råd, og gode råd kom han med.
Skoledirektør Aarseth satte sikkert dype spor etter seg i Finnmarks skolepoltikk. Særlig etterkrigstidens gjenreisingsproblemer på skoleområdet opptok ham meget. Vi har vesentlig skoledirektør Aarseth å takke for at de samiske skoleproblemer igjen er kommet i forgrunnen og penset inn på et sunt spor. Og det er i første rekke hans fortjeneste at det samiske språk atter er kommet til heder og verdighet i skolene i de samisktalende distrikter i Troms og Finnmark. Liksom mange andre viktige oppgaver i samisk skolepedagogikk har fått sin blivende skoletur (?) i og med skoledirektør Aarseths innsiktsfulle forarbeid
Sent vil samene glemme denne framme og vennesele mann som de hadde så stor respekt og hengivenhet for.
Skoledirektør Aarseths minne vil leve lenge i samenes hjerter sålenge samisk tungemål lyder inne på viddene.
Fred over hans minne.
Lars Danielsen