Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Lyder Aarseth
Samisk som undervisningsspråk
 Lyder Aarseth
|
Dette brevet er skrevet av daværende skoledirektør Lyder Aarseth som svar på forespørsel fra Kirke og Undervisningsdepartementet. Det forteller mye om i hvilken grad man hadde samisktalende lærere rundt 1950 og også om hvilke holdninger enkelte skolestyrer hadde.
Lyder Aarseth (1886-1951) kom fra Sunnfjord og hadde lærerutdanning fra Volda. Han var lærer i Vevring, Skjervøy og Kautokeino. Han var skoledirektør fra 1933 til 1951 med unntak av perioden 1941 til 1945 da han var avsatt av nazistyret. Han hadde i perioder verv som ordfører i Kautokeino, fylkesordfører i Finnmark og formann i Vest-Finnmark lærerlag. |
1. februar 1950
Kirke- og Undervisningsdepartementet,
3. skolekontor,
Oslo
Samisk som undervisningsspråk ved enkelte skoler i Finnmark og opplæring i samisk ved Tromsø lærerskole.
Med brev fra det vyrde departement av 3/11 f. å. mottok jeg denne sak med vedlegg under mitt nærvær i Oslo, og den 6/11 ga jeg en foreløpig uttalelse.
Siden har jeg lagt spørsmålet fram for skoleinspektøren i Karasjok som er en av dem som står direkte oppe i arbeidet med opplæring av barn i sterkt språkblandet distrikt. Jeg viser til hans uttalelse av 3. januar d. å.
Jeg vil videre uttale:
1. Jeg viser til det professor Bergsland skriver side 13 i sin betenkning av 16/12-1948 og siterer:
"Etterhvert som planene settes i verk i de distrikter hvor det praktiske behovet er størst, bør det foretas pålitelige undersøkelser av samenes ønsker og behovet i de øvrige distrikter med samisk befolkning."
I forbindelse med spørsmålet Samiske skole- og opplysningsspørsmål har jeg innhentet uttalelse fra de skolestyrer hvor der fremdeles er noe språkblanding av betydning, og spurt om behovet for lærere som kan bruke samisk som hjelpespråk i opplæringen.
De fem skolestyrer som mest berøres av dette, svarer slik:
| |
Trenger lærere som kan samisk |
Har |
Mangler |
| Kautokeino |
7 |
5 |
2 |
| Karasjok |
5 |
1 + inspektøren |
4 |
| Polmak |
3 |
0 |
3 |
| |
15 |
6 |
9 |
Nesseby svarer at samisk egentlig ikke er nødvendig i opplæringen, men det er ønskelig at lærerne i noen kretser kan samisk for å få en intimere samhørighet mellom barn og lærer. Jeg legger mye vekt på dette. Det er uttalt av skoleinspektøren som er av norsk ætt men født og oppvokset i Nesseby og kan samisk fullkomment.
Tana: Skoleinspektøren, som sjøl er same, uttaler bl.a.:
"Så lenge sine elever har bruk for samisk og finsk som hjelpespråk innen rimelighetens grenser i skole og heim for om mulig å lette bedre kunnskap i norsk, er jeg moralsk forpliktet til å yte bistand, heretter som tidligere."
Resultatet blir at av de 15 skoleposter vi har hvor det er særlig påkrevet å ha lærere som kan samisk, har vi nå 6 og mangler altså 9.
Jeg er kjent med at i Karasjok har skolestyret gått i gang med kurs for lærere som vil lære samisk, og der går 6 lærere. Derved vil "førstehjelpen" omtrent være gitt.
2. Noe av det som gjør opplæring i samisk vanskelig, er at vi ikke har noen praktisk lærebok i språket. Vi har lærde verker, men de egner seg ikke til elementær opplæring. Jeg støtter her det professor Bergsland skriver i betenkningen nederst på side 12. Dette er hva reindriftssamene bad om på sitt landsmøte i Tromsø i 1948.
3. Videre støtter jeg det som professor Bergsland skriver om å oppmuntre og hjelpe samisk ungdom til lærerutdanning. Disse som har samisk som morsmål, vil ikke trenge så særlig mye opplæring for å kunne bruke språket som hjelpespråk, og denne rettledning vil de uten at det gikk ut over de øvrige lærerskolefag få ved Tromsø lærerskole.
4. Men det kunne kanskje være bedre om de fikk opplæringen i særskilt kurs etter eksamen, når de utdannede er klar over om de vil ta post i kretser hvor samisk som hjelpespråk er påkrevet. Det er nemlig ikke almindelig at samer som har lærerutdanning, tar post i de særskilte samedistrikter. Gjorde de det, ville vi omtrent ha dekket det underskott av lærere som kan samisk, som vi nå har.
5. For lærerskoleelever som ikke kan samisk, vil det ikke gå an å legge faget inn i leseplanen ved lærerskolen. Etter den skissering professor Bergsland trekker opp, må en for lærere som ikke kan samisk, regne 2 års studietid enten før eller etter lærereksamen.
6. Inntil noe bedre kan bli, rår jeg til at der settes i gang elementære kurser i samisk i ferien enten ved Tromsø lærerskole eller vekselvis i samedistriktene Kautokeino, Karasjok og Polmak, så snart vi får den i punkt 2 nevnte elementære lærebok i samisk og det blir klart om elever vil melde seg.
Tidligere hadde vi en lærebok av en Nilsen som i sin tid var sogneprest i Kistrand. [1] Den var både elementær og populær. Da jeg leste samisk i 1913-14, var opplaget utsolgt, og boka skulle ikke komme i nytt opplag for den var mangelfull. Her var bare det beste godt nok, og siden har intet vært bedre enn noe.
Instruksen av 1898 skal jeg komme tilbake til i særskilt skriv.
Vedleggene går tilbake samt
1. Uttalelse fra skoleinspektøren i Karasjok.
2. Uttalelse fra Nesseby skolestyre.
3. Uttalelse fra skoleinspektøren i Tana.
FINNMARK SKOLEDIREKTØRKONTOR
L. Aarseth
[1] Sigv. Nielsen: Lappisk elementærlærebog. Kristiania 1882.
Samisk skolehistorie 6