Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Lyder Aarseth:

Folkeskolen i Finnmark ved årets slutt 1950

Lyder Aarseth (Foto: Tromsø museum)

Lyder Aarseth (1886–1951) var født i Sunnfjord og tok Volda lærarskule. Han var lærer i Vevring 1907-10, Skjervøy 1911-13 og Kautokeino 1913-33. Han var ei tid formann i Vest-Finnmark lærerlag, ordfører i Kautokeino og formann i Finnmark fylkesting. Aarseth var skoledirektør i Finnmark fra 1933 til 1951, med unntak av et par år under krigen da han var avsatt av nazistyret. Denne artikkelen har vi funnet i arkivet til Skoledirektøren i Finnmark, Statsarkivet i Tromsø, som maskinskrevet manus. Den er datert 20.12.1950. Manuset har påskriften "Det Nord-Norske kvarter i Kringkastingen" og "inntatt med noe tillegg i Lofotposten".

Først vil jeg si at det er skoleåret som er meldingsåret for skolene, og en melding, ved slutten av kalenderåret vil ikke bli heilt i samsvar med meldingene for skoleåret.

Det vil i år høve å minne om at det vel er 10 år siden okkupasjonen

tok til, da skolen som heile vår eksistens gikk inn i en tid full av trengsel, sakn og vansker, som vi ennå bar og lenge vil bere merker etter.

Ved nyttår 1940 hadde vi 119 skolekretser i landkommunene med 7894 barn i 471 klasser med 10071 skoleveker og 227 lærere og lærerinner. Det var den gang bare rent unntaksvis og for heilt korte vikariater at vi brukte lærere uten full lærerutdanning. Vi hadde 228 klasserom som skolen eide, og 7-3 klasser vi leide rom for. En særlig vanske for skolen i Finnmark er at det er mange barn som ikke kan bu heime i skoletida. De må enten skysses eller innlosjerer hos private eller bo i statsinternater eller kommunale internater. Av slike barn hadde vi i 1940 - etter de tall vi har - 2327 eller omtrent 1/3 av barna i landkommunene. Av disse 2327 barn budde 1503 i 19 statsinternater, 945 bodde i 30 kommunale internater, 525 var innlosjert hos private og 54 barn ble skysset daglig til skole.

Av skolene var i de 119 skolekretser 2 udelte, 35 todelte, 29 tredelte 26 firdelte, 11 femdelte, 1 seksdelt og 15 sjudelte, og av de sjudelte hadde 6 skoler paralellklasser.

Vi hadde 33 sløydrom, 1 handarbeidsrom, 3 skolekjøkken og 3 gymnastikk rom og 36 lærerboliger. I de 3 byer hadde vi i 1940, 1334 barn i 54 klasser med 46 lærere.

Ved krigen og raseringen mistet vi i Finnmark omtrent alle våre skolehus og internater. De få som stod igjen var så ramponerte at det måtte store omvølinger til for at de skulle bli brukelige og tjenlige til å skole og internere i.

Vi har i disse årene funnet ut at det er en tøyelig grense mellom det brukelige og det absolutt ubrukelige. Det gjaldt først å få det som stod igjen så pass istand at det lot seg gjøre å holde til der, men ennå mangler det mye på at de bygg som stod igjen kan sies å være fullt tjenlige til skolebruk. Men de må gå an til så lenge. Så ble der bygget brakker. Da gjenreisingen sluttet med disse våren 1947, hadde vi fått 114 brakker til skolebruk, men ingen av disse var slik at en kunne forsvare å bruke dem, for barn og lærere. Der måtte store påkostninger til. Til utbedring av brakkene er ved utgangen av dette år brukt ca 2,2 millioner kroner. Herav har staten foreløpig lagt ut 2 millioner og kommunene resten.

Når vi untar noen tømmerbrakker som er solide, men de fleste uhensiktsmessige - er de andre - de vanlige flakbrakker tynne og for lette til å tåle storm og uvær. Flakene bøyes og skjelver i stormen, og for hver rosse gisner de. Så må der nye reparasjoner til. En må mange ganger undre seg på at både barn og lærere i det hele holder det ut. Men vi har ikke noe valg. Livet må gå.

En større vanskelighet enn før skaffer de barn som på grunn av skolevegen ikke kan bu heime i skoletida, og disse barn har det i grunnen verst. For uten at de fleste internatbrakker vi har er kolde, er de også for trange og uhøvelige. Sengene må settes i to høgder, og to barn må ofte ligge i samme seng. Dette også for at de bedre skal holde seg varme. Det burde ikke være så, men det er ikke til å ungå.

En god hjelp er det at vi om vinteren får leie noen av de nye gjestgiveriene til skolebruk. I år leiger vi 3 heilt og 1 delvis for folke-og framhaldsskolen, og 1 for ungdomsskolen.

Disse gjestgiverier er høvelig som internater, men har lite høvelige rom for undervisningen. I Lakselv har vi den beste ordning. Der har vi bare internering i gjestgiveriet og bruker brakkene til undervisningen. Den største mangel ved å bruke gjestgiveriene til folkeskole er imidlertid at av omsyn til deres egentlige formål kan vi først få ta til seinere om høsten enn skolene skal ta til og må slutte tidligere om våran. Så de barn som har sin skole her får mindre undervisning enn lovens minimum skal sikre dem.

Av hensyn til vanskelighetene for interneringen har vi også måttet dele opp noen av de

tidligere internatkretser i flere små kretser med udelte og 2-delte skoler, slik at vi nå har 129 skolekretser - altså 10 kretser mer enn i 1940. I 5 tidligere skolekretser er der ennå ikke blitt skole igjen etter frigjøringa på grunn av forskyvning i busetnaden, så her i alt opprettet 15 nye skolekretser. Om der i alle disse 5 kretser vil bli skole igjen, er det for tidlig å si noe om. I flere av de større fiskevær er det blitt adskillig stor folkekonsentrasjon, og der trenges mye, større skoler enn før. Steder som i 1940 hadde 4-delt skole, har nå 7-delt med 3 á 4 paralellklasser. I disse 129 skolekretser har vi nå 8029 barn. Det er 135 skolebarn mer i Finnmark enn i 1940, og så har vi ennå 67 skolebarn i Trondenesleiren. Så vi har altså 200 flere skolebarn som hører Finnmark til enn i 1940. Klassedelingen er nå 2 udelte skoler, 45 todelte, 15 tredelte, 34 firdelte, 7 femdelte, 10 seksdelte og 16 sjudelte. Av de sju-delte har 10 paralellklasser. Holder vi dette sammen med tallene fra 1940, ser vi at tallet på udelte skoler er det samme. Todelte har auka med 10 klasser, 3-delte har gått ned med 14 klasser, 4-delte auka med 8 klasser, 5-delt gått ned med 4 klasser, 6-delt gått opp med 9 og 7-delt gått opp med 1 klasse, og paralellklasser i 7-delt er gått opp med 4 klasser.

Av 67 barn i Trondenesleiren går de 35 største på skolen i Harstad og Sama og 32 går på skole i leiren.

Av lærerposter har vi nå 279 mot 227 poster i 1940. Det er en auke på 52 poster. Denne forholdsvis store oppgang i tallet på lærere har 4 hovedårsaker.

For det første har vi som nevnt flere barn. Dernest er i de fleste fådelte skoler færre barn i klassene, og for det tredje er mange av brakkerommene så små at der ikke er plass for så mange barn som klassedelingen skulle tilsi, og allikevel holder vi nå 653 skoleveker ferre enn for 10 år siden - og har 3 klasser mer. (Nå 474 klasser). Og for det fjerde hadde hver lærer før ofte 40 skoleveker, men nå sjelden over 36 skoleveker og mange har mindre. Av lærerne har 160 utdanning og 119 er uten lærerutdanning. Prosentvis utgjør de uten lærerutdanning 42,7%

Byene i Finnmark har nå i alt 1293 barn i 56 kl. med 47 lærere og lærerinner. Sammenholdt med 1940 er det 61 barn mindre, 2 klasser mer og 1 lærer mer.

Med omsyn til utdannede lærere står byene bedre enn landdistriktene. Av 47 lærere i byene er det bare 4 som ikke har lærerutdanning Tilgangen på studenter til læreryrket er f.t. særs god.

De omframtkurser som ble holdt i sommer har bidratt til å dyktiggjøre noe de som ikke har lærerutdanning.

Prosenttallet ikke utdannede som nå har skolearbeid i by og på landet tilsammen utgjør 37,3%. Det er noe mindre enn i årene før.

Det antall barn som ikke kan bu heime under skolegangen er omtrent som for 10 år siden. Oppgaven viser 2897 barn. Av disse bor 939 i 18 statsinternater, 787 i 20 kommunale internater, 251 blir innlosjert privat og 870 barn blir skysset daglig.

Holder vi dette sammen med tallene for 1940 ser vi at brakkeinternatene nå på langt nær kan ta så mange barn som de brente internater gjorde. Tallet på privat internerte barn er gått ned. Dette kommer av mangel på boliger og liten hjelp i heimene.

Dertil er det en alminnelig foreteelse ikke bare i Finnmark, men over alt i landet vårt at private mindre vil ba med andres barn å gjøre i skoletiden nå enn før.

Den største forskyvning fra for 10 år siden er tallet på skyssede barn - nå 870 mot da 54. Skyssen foregår mest med bil, men også noe med hest. I de år skyss har vært bruk, har meningene vært delte. Det kommer an på om vegen sikkert og regelmessig blir brøytet, på bilmateriellet, på sjåføren og bosetningen, - er denne langs vegen så de heimefra kan se når bilen kommer, er det bra. Har derimot barna et stykke å gå fram til bilvegen og så blir stående der å vente, fryser de og lir vondt.

Er skysstilhøva ikke særlig gunstige tror jeg de fleste ønsker at internatene snart må bli bygd opp igjen så barna kan få bo der. Med de priser som nå er på skyssing - om denne skal være fullgod - blir den heller ikke billig, og de fleste steder vil en allikevel ikke kunne unngå å bygge internater, men blir skyssing oppretthold vil noen internater kunne bygges noe mindre.

En skolemessig ulempe ved internatskolene er at vi ved disse må ha hverdagsskoler, mens den beste skoleordning på landet hvor barna kan bu heime, er annenhverdags skole.

Når vi taler om folkeskolen må vi også nevne det 8.skoleår eller framhaldsskolen. Loven om denne er av 1946. Av framhaldsskoler er det nå 12 igang. Derav 2 som særlig tar sikte på etteropplæring. De fleste av disse framhaldsskolekurs er teoretiske. Framhaldsskolen skal gi både praktisk og teoretisk opplæring. For jentene skal det også være husstell om skolen har minst 4 jenter. Og å få en høvelig ordning med dette er slik vi ennå er stillet — omtrent uråd.

Som kjent sendte Kirke og Undervisningsdepartementet ut et skriv av 6. juli 1950 om at i samsvar med Normalplanen skal der under naturfagopplæringa tas med grunndragene i menneskets forplantningslære. Dette skriv er behandlet i 13 av 23 skolestyrer. Så vidt det går fram er der egentlig ikke noen uvilje mot slik opplæring, men de fleste gir uttrykk for at den er lite forberedt. Den hjelpebok som skulle være den høveligste, kaller det seksualopplæring, og dette gir grunn til leie misstydinger. Skoledirektør Todal har tatt til orde for at det kalles undervisning i slektslære, og rektor Kristvik skriver nylig i en artikkel i "Vårt Land" at det bør kalles foreldre-kunnskap.

Etter skrivet fra departementet skal den som ikke har lærerutdanning ikke meddele denne undervisning når vedkommende er yngre enn 25 år. De mange slike vi nå har til skolearbeid gjør at opplæringen ikke kan gjennomføres over alt, og av de 13 skolestyrer som har behandlet skrivet, har 4 søkt om dispensasjon til så lenge.

Til slutt noen ord om den permanente gjenreising av skolebyggene. Etter frigjøringen utarbeidet et utvalg sammen med Riksarkitekten retningslinjer for denne gjenreising i samsvar med framlegget fra fra typekomiteen av 1939 som ga sin tilråding i 1946. I slutten av 1949 var slike vanskeligheter tatt til å melde seg at retningslinjene ble forenklet.

I juni d.å. ble det av statsmyndighetene bestemt at der må bygges etappevis - i første etappe klasserommene og i neste etappe spesialrommene. Likevel skulle en ta sikte på å få bygget minst en skole i hver kommune med de nødvendige spesialrom.

Så kom krigen i Korea, og de følger den har, øker vanskelighetene så kravene er flere ganger i løpet at det siste halvår satt ned. Dette gjelder også de 17 kommunale skolebyggene og de 2 statsinternater som vi etter programmet skulle tatt til å bygge i 1950. Nå må planene for de fleste omarbeides og det spørs om vi kommer igang med noen av dem og i tilfelle hvor mange i 1951.

Av de 6 statsinternater som først skulle bygges er Karasjok, Børselv, Seida og Karlebotn internater under bygging og blir ført opp etter de opprinnelige rettningslinjer, mens Lebesby og Øksfjordbotn som skulle være påbegynt i år, trulig må bygges i etapper. Av ferdige permanente skolebygg har vi Loppa nye skole. Den er passelig stor, praktisk og med tidsmessig inventar. Den ble innviet 2. desember i år. Dagen er en merkedag i Finnmarks nyere skolehistorie. Det er den første gjenreiste skole her etter frigjøringa.

Hamningberg nye skole i Vardøy herred er i bruk, men den er ikke heilt ferdig, - og Lille Lerresfjord skole i Talvik med lærerbolig venter vi å få ta i bruk utpå etterjulsvinteren.

Den sers alvorlige situasjon for freden i verden er det uten tvil som gjør at det etter hvert blir vanskeligere å få gjenreist skolene. Det som må gå med til å fremme og styrke vårt beredskap i 3 måneder, ville vel omlag være nok penger til å gjenreise alle våre skoler etter de første retningslinjer.

Det er ikke noe å gjøre med det, vi må alltid ville det beste om vi må være forberedt på det verste.

Finnmarksskolen kan si med dikteren: «Mitt hjarte har vore i livsens strid og mangt eit sår hev det fengje. Det låg sårt og sjukt i så mang ei ri. Men endå hev det til denne tid frå leiken med livet gjenge».

Så hilser jeg alle barn og lærere, skolestyrer, dere i husene og i brakkene i bygd og by, på øy og strand, fjord og li og til fjells. Jeg takker dere alle for samvær og samarbeid i året som er gått og ønsker dere en god jul og et godt nyttår.

Vi må gå på med freidig mot, alltid ville det beste og aldri tape målet vårt: Skolen som gjør barna til gode og dyktige mennesker i et godt og kristent samfund.

Samisk skolehistorie 5