Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Harald Lunde

Undervisning i samisk språk og kultur ved folke- og framhaldsskolen og realskoler i samedistrikter.
Samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas

Harald Lunde
(Foto: Mediaas: Skoledirektørembetet i Norge)

Harald Lunde (1896-1978) var født i Bardu og tok lærerutdanning ved Tromsø lærerskole. Han var lærer i Gamvik 1923-38, skolestyrer ved Elvebakken skole i Alta 1938-48. 1945-47 var han inspektør for leirskolene for finnmarksbarn i Troms. Han var sekretær hos skoledirektøren i Finnmark 1948-51 og skoledirektør i Finnmark 1951-56 og Troms 1956-67.

Dette brevet er funnet i Lydolf Lind Meløys arkiv, Samisk arkiv.

Skriv av 17/10-54 fra Samisk råd for Finnmark til Kirke- og undervisningsdepartementet.

Sendes med vedlegg tilbake til herr Fylkesmannen i Finnmark. Ved en beklagelig feil er saken blitt forlagt her og er blitt liggende.

Jeg ser det slik i det spørsmålet som her er reist, at det bare er i indre Finnmark, d.v.s. i kommunene Polmak, Karasjok og Kautokeino det nå vil være rett å ha opplæring i samisk i folkeskolen, og even­tuelt også i framhaldsskolen. I alle de andre strøk hvor det bor samer i Finnmark, er fornorskningen blant dem kommet så langt at det ikke vil være heldig hverken for de enkelte barn eller for opplæringen i det hele å gi særskilt opplæring i samisk. Det finns nok noen kretser ennå der samiske barn kan lite norsk når de begynner på skolen, og det er da bra om læreren kan samisk og derved kan lette overgangen for disse barna fra heimelivet til skolelivet, men man må huske på at det er en blanding av samiske og andre norske barn i klassen, og man kan ikke gjennomføre en linjedeling i morsmålsopplæringa i klassen. Man kan eller bør heller ikke skille samebarna ut og ba dem i egne klasser.

Jeg trur en kan si at dette er i samsvar med det syn som de fleste samer sjøl har i dette spørsmålet, og så vidt jeg vet, er den samisk-norske ABC ikke tatt i bruk som lærebok i noen krets utenom de tre kommunene i indre Finnmark. Den brukes bare som hjelpebok for læreren i enkelte kretser. I Polmak, Karasjok og Kautokeino stiller saken seg annerledes. Der er samene i stort flertall og deres språk og særpreg på alle vis mer bevart. Det er etter mitt skjønn der kreftene i noen grad må settes inn i skolen for å bevare det samiske språk og den samiske kultur. Det gjøres nå etter den linje at det tilsettes fler og fler lærere som er samer eller som har lært samisk, og det skal etter hvert tas fler lærebøker med samisk-norsk tekst i bruk i de lavere klassene. ABC med dobbel tekst kom for noen år sia. Bibelhistorie, Katekisme og lesebok er under trykning, og lærebok i skriftlig samisk og norsk er under utarbeidelse.

Bruken av de nevnte lærebøkene vil både gi samebarna opplæring i deres morsmål og lette innføringa i norsk mål for dem, og jeg trur dette er den beste veg vi kan stake opp i dette terrenget.

Jeg er enig i at samisk språk og kultur bør få plass på fag- og timeplanen for framhaldsskolen i indre Finnmark. Derimot er det etter min mening tvilsamt at det er stort nok behov for dette som eget fag i realskolen. Vi har for øvrig ikke noen realskole i indre Finnmark ennå, og den eneste vi har i et blandet samedistrikt, er realskolen i Tana.

Samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas i Alta er etter mitt skjønn en god tanke til overveielse.

Jeg vil til slutt nevne Den samiske ungdomsskole i Karasjok. Den står åpen for samisk ungdom fra hele landet og er en utmerket frambærer for samisk språk og kultur.

Finnmark skoledirektørembete 16/3.56.

Harald Lunde.


Samisk skolehistorie 6