Sámegillii
Denne paragrafen angir både formålet med forskriften og målet med grunnskolelærerutdanningene generelt og de samiske grunnskolelærerutdanningene spesielt.
Forskriften har samme status for lærerutdanninger uavhengig av om de gis på universiteter eller høgskoler.
I forskriften henvises det til opplæringsloven og lærerplanverket. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på kompetanseforskriften som definerer krav for å bli tilsatt i skolen. Kompetanseforskriften er gitt med hjemmel i opplæringsloven.
I henhold til forskriften er samisk grunnskolelærerutdanning likestilt med nasjonal grunnskolelærerutdanning.
Denne utdanningen vil også kvalifisere for undervisning i de andre nordiske land.
Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et felles organ for sametingene i Norge, Sverige og Finland. Samisk parlamentarisk råds uttalelser gir føringer for hvordan en felles samisk utdanningspolitikk i de tre landene bør drives i fremtiden. Møte mellom SPR og de respektive staters ministre 7.11.2001 har "konstatert at lærerutdanningen ved Samisk høgskole gir kompetanse for tilsetting som lærer også i Sverige og Finland”.
Samisk parlamentarisk råd vektlegger felles mål for utdanning, felles læreplaner og skolemateriell for de samiske skoler i Norden, som vil omfatte opplæring fra barnehage/daghjem til utdanning på høyere nivå. Dette forutsetter en allsamisk lærerutdanning på tvers av riksgrensene.
Et annet internasjonalt styringsinstrument er urfolkserklæringens (2007) artikkel 14 som omhandler selvbestemmelse innen utdanningssektoren. Første ledd sier at urfolk har rett til å etablere og kontrollere sine egne utdanningssystemer og institusjoner. Samme artikkel understreker også at urfolk har krav på undervisning på sitt eget språk i hensiktsmessig samsvar med deres kulturelle undervisnings- og opplæringsmetoder.
I forskriften er samiske barns rett til opplæring understreket. I denne sammenheng er det viktig å poengtere at samiske barns rettigheter i forhold til opplæringsloven står fast.
Rammeplanutvalgenes vurderinger om bestemmelser i §1
Rammeplanutvalgene har lagt vekt på å få fram at det er to differensierte grunnskolelærerutdanninger som hver for seg er helhetlige, integrerte og forskningsbaserte profesjons-utdanninger. Videre er sammenhengen mellom teori og praksis, mellom fag og fagdidaktikk understreket.
Samisk rammeplanutvalg vil spesielt vise til urfolkserklæringens artikkel 14, § 1, som vektlegger rett til å lære og å få opplæring i urfolks egne språk og egne lærings- og undervisningsmåter.
Undervisningsspråk i samisk grunnskolelærerutdanning er samisk. Dette begrunnes i opplæringslovens § 6-1 og innebærer nord-, lule- og sørsamisk og er også forankret i samelovens språkregler. Etter Samelovens § 1-5 er samisk språk likeverdig med norsk.
I denne paragrafen forskriftsfestes det at utdanningene skal være forskningsbaserte. Forskningsbasert undervisning er også et krav i Lov om universiteter og høgskoler som denne forskriften er gitt med hjemmel i. Forskningsbasert undervisning kan forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen. Forskning er også framhevet i flere andre paragrafer, blant annet er forskning sentralt i flere av utbytteformuleringene i § 2. På denne måten er forskningsbasert utdanning forsøkt operasjonalisert i grunnskolelærerutdanningene. Forskning vil også være sentralt i retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene og i indikatorene som kjennetegner lærerutdanningen.
Rammeplanutvalgene har vært opptatt av at lærerutdanningens danningsperspektiv må ivaretas. I forskriften gjenspeiles danning i følgende formulering i forskriften: ”Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk kontekst og et aktuelt samfunnsperspektiv og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.” Danning gjenspeiles også i flere av i læringsutbytteformuleringene.
Rammeplanen skal inneholde bestemmelser om forventet læringsutbytte på utdanningsnivå, det vil si etter fireårig yrkesutdanning. Beskrivelsene av læringsutbytte skal være relatert til og tilpasset kompetanseområdene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og til den lærerkompetansen som grunnutdanningen skal gi. Læringsutbyttebeskrivelser i § 2 er dels formulert særskilt for grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn og grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, dels felles for de to utdanningsløpene. Denne framstillingsmåten er gjort for å markere noen kompetanser som er spesifikke for kandidater i de to løpene. Imidlertid har utvalget vurdert det slik at når læringsutbytte skal beskrives på overordnet nivå og tydeliggjøre kandidatenes profesjonskompetanse, vil kandidatenes kompetanse dels kunne beskrives på samme måte for kandidater i de to grunnskolelærerutdanningene. Forskjeller i læringsutbytte for kandidater i de to grunnskolelærerutdanningene vil først og fremst komme til uttrykk når dette konkretiseres i læringsutbytte i de enkelte fag. På et overordnet nivå som forskriften er ment å være, vil det å skille alle beskrivelsene i 1.-7. trinn og 5.-10. trinn innebære at de samme formuleringene stilles opp to ganger.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå og 2. syklus er masternivå. I forslaget til rammeplan er forventet læringsutbytte beskrevet med utgangspunkt i 1. syklus. Det fjerde året i grunnskolelærerutdanningene angir bredde i utdanningen for kandidater som går fireårig grunnskolelærerutdanning.
Det er videre lagt vekt på at læringsutbytte må være formulert slik at det er realistisk i forhold til at dette er en utdanning på bachelornivå og hva som skal kunne forventes av nyutdannede lærere, og ikke av erfarne lærere som har vært i yrket i flere år.
Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Inndelingen i disse kategoriene er utfordrende i forhold til å formulere læringsutbytte blant annet fordi dette reiser spørsmål om enkelte temaer eller områder bør nevnes under flere av kategoriene. Rammeplanutvalget har forsøkt å unngå for mange utbyttebeskrivelser og har dermed valgt å ikke gjenta en del temaer i alle de tre kategoriene.
Det flerkulturelle, det samiske og urfolksperspektivet, grunnleggende ferdigheter, vurdering, og tilpasset opplæring er tverrgående perspektiver i grunnskolelærerutdanningene. De er derfor inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene på utdanningsnivå i forskriften, samtidig skal de ivaretas i alle fag i retningslinjene. Rammeplanutvalget ønsker ikke å legge føringer om obligatoriske kurs i grunnskolelærerutdanningene. Den enkelte institusjon kan eventuelt organisere obligatoriske tema som egne kurs, dersom de av ulike grunner finner det hensiktsmessig.
Rammeplanutvalgenes vurderinger om bestemmelser i § 3
Utvalget mener det er viktig å framheve at forskriften omhandler to utdanninger, grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn og grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn og tar dette derfor opp både i denne paragrafen og i § 1. I forskriften er det påpekt at i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn ligger hovedvekten på begynneropplæring. Utdanningen skal gjennom faglig fordypning, progresjon, didaktikk og praksis likevel sikre en utdanning for alle trinn i 1.-7.utdanningen. Det er presisert at fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag for å styrke profesjonsrettingen i fagene. Det innebærer at det vil være vanskelig å blande lærerstudenter med andre studentgrupper. Kravet om progresjon i praksis gjør det dessuten vanskelig med felles undervisning for ulike kull i de ulike fagene. Det vil være mulighet for å ha ulike studentgrupper i deler av undervisningen i skolerelevante fag.
Utvalget anser internasjonalisering i utdanningene som viktig og har derfor forskriftsfestet at lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning.
Mulighet for mobilitet mellom utdanningsinstitusjonene er et premiss i arbeidet med ny lærerutdanning. Muligheten for mobilitet er ment både å bidra til at lærerstedene foretar en prioritering og profilerer institusjonens fagtilbud, og å ivareta studentenes ønsker om fagsammensetning. Studenter som tar samisk lærerutdanning har som hovedregel ikke samme mulighet for mobilitet de første tre årene slik studenter ved den nasjonale lærerutdanningen har. Grunnen til dette er at pedagogikk og elevkunnskap med praksis og alle andre fag undervises på samisk og har et samisk perspektiv. Det fjerde året har studentene mulighet for mobilitet mellom institusjoner og for opphold i utlandet.
Hvert studieår skal gi 60 studiepoeng. Disse skal fordeles på både fag og emne (studiepoenggivende enhet). Det er gitt nasjonale føringer om minimum 30 studiepoeng per fag, og rammeplanutvalgets forslag er i samsvar med dette. Det er imidlertid ikke nasjonale føringer om størrelsen på emner som inngår i fagene. I forskriften er 15 studiepoeng fastsatt som minste studiepoenggivende enhet i lærerutdanningene. 15 studiepoeng som minste enhet er valgt for å unngå fragmentering av eksamener med et stort vurderingsarbeid som resultat.
Strukturen for begge grunnskolelærerutdanningene skal sikre mulighet for overgang til master etter 3. studieår. Dette er ivaretatt i begge modellene ved å plassere obligatoriske fag i de tre første årene og ved at studentene normalt gis mulighet for 60 studiepoeng i undervisningsfag og tilsvarende i pedagogikk og elevkunnskap som grunnlag for å søke opptak til master.
Politisk gitte premisser for strukturen for grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
St.meld.nr 11 (2008-2009) og Innstilling nr 185 har lagt følgende premisser for struktur på grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn: normalt minst fire undervisningsfag norsk og matematikk er obligatoriske med 30 studiepoeng hver minst ett av undervisningsfagene skal være på 60 studiepoeng
Fagkretsen kan inneholde et skolerelevant fag på inntil 30 studiepoeng som ikke er skolefag
Politisk gitte premisser for strukturen for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn St. meld. nr. 11 (2008-2009) og Innstilling nr 185 har lagt følgende premisser som har føringer for struktur på grunnskolelærerutdanningen: Ingen obligatoriske skolefag Normalt tre undervisningsfag, hvert normalt på 60 studiepoeng Fagkretsen kan inneholde et skolerelevant fag på inntil 30 studiepoeng som ikke er skolefag
Begrunnelse for særordning for de samiske grunnskolelærerutdanningene
Samisk rammeplanutvalg foreslår samisk språk som et obligatorisk fag på 30 studiepoeng for begge trinn (1. – 7. og 5. – 10.). Utvalget viser til § 3, hvor det foreslår at norsk ikke skal være et obligatorisk fag, men vil beholde
matematikk på 30 studiepoeng som obligatorisk fag for 1.- 7.trinn.
Hvis samisk lærerutdanning skal ha tre obligatoriske fag, både matematikk, norsk og samisk, vil studenter på 1.-7.trinn ha begrensede valgmulighet (bare 90 sp). Konsekvensen av begrensede valgmuligheter vil være at man ikke dekker skolenes behov for faglig bredde i undervisningsfagene.
Utvalget mener at studenter som ønsker å kunne undervise i faget norsk eller andre nordiske lands hovedspråk, må ta dette som valgt undervisningsfag.
Samisk bør være obligatorisk også for 5.-10 trinn, da disse lærerne skal kunne undervise på samisk i sine fag.
I likhet med den argumentasjonen som Stortingsmelding nr. 11 (2008-09) fører for norskfaget i den nasjonale lærerutdanningen, hvor norskfaget skal ivareta de grunnleggende ferdigheter i å kunne lese, skrive, uttrykke seg muntlig, vil samisk rammeplanutvalg framheve det samiske språkets posisjon i samisk lærerutdanning. Det samiske språket skal gi de samiske elevene grunnleggende ferdigheter i å lese og skrive og uttrykke seg muntlig.
Utvalget foreslår at faget samisk (30 sp) som hovedregel starter første studieår.
Forslag til endring av kompetansekrav, Forskrift til opplæringsloven §14
Ved tilsetting for undervisning i faget samisk på ungdomstrinnet1 må vedkommende ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetting i faget.
Utvalget mener at det må komme tydelig fram i forskriften at hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker master etter bachelorgrad / tre år. Derfor er siste setning i § 3 første ledd viktig.
I St.meld. 11 er det framhevet at det nye faget pedagogikk og elevkunnskap skal gå over flere år. Departementet har seinere presisert at dette betyr at faget skal gå i alle de tre første årene.
Rammeplanutvalget har fordelt de 60 obligatoriske studiepoengene i pedagogikk og elevkunnskap med 15 studiepoeng i 1. og 2. studieår og 30 studiepoeng i 3. studieår utdanningene og til tredje studieår fordi studentene etter to års studier skal være faglige modne for denne type oppgave.
Rammeplanutvalget er dessuten opptatt av at bacheloroppgava skal være profesjonsorientert. Selv om utvalget gjerne ser at bacheloroppgava knyttes til studentenes fagvalg i alle tre årene, kan temaer som bare er knyttet til faget pedagogikk og elevkunnskap være aktuelle. Et eksempel kan være samarbeid mellom skole og hjem, et tema som ikke nødvendigvis kan knyttes til andre fag enn pedagogikk og elevkunnskap. For å forene disse mulighetene for valg av tema for bacheloroppgava er de 15 studiepoengene som bacheloroppgava har, utelukkende knyttet til pedagogikk og elevkunnskap. Forskriften presiserer likevel at bacheloroppgava også kan ha tematisk forankring andre fag og/eller praksis.
For de samiske grunnskolelærerutdanningen er det viktig at studentene får kompetanse i samers og urfolks spesifikke undervisnings- og læringsmåter og kan reflektere over dette gjennom studiet og i praksis.
En av reformens ambisjoner er styrket praksisopplæring i lærerutdanningen. Dette er lagt til grunn ved valg av struktur. Rammeplanutvalget har besluttet at praksis skal gå over fire år i begge løp. På denne måten legges det til rette for at studentene skal ha praksis i alle fagene de velger. Praksis skal ha klar progresjon og forankring i undervisningsfagene og i pedagogikk og elevkunnskap. For å sikre kvalitet i praksis er det framhevet i forskriften at praksis både skal være veiledet og vurdert. Omfanget av praksis er i forskriften satt til minimum 100 dager. Praksis er beregnet til et omfang på 30 studiepoeng, men er en integrert del av fagenes studiepoeng og derfor ikke studiepoengfestet. Utvalget er opptatt av at praksis skal være relevant for fagene og dermed integrert i fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med fagene. Rammeplanutvalget har presisert av praksis skal være i grunnskolen og at det skal ha et samlet omfang på minimum 100 dager.
Det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og indikatorer som kjennetegner ny nasjonal og samisk lærerutdanning.
Kunnskapsdepartementet er opptatt av sterkere institusjonell forankring av lærerutdanningene. Det er bakgrunnen for at det er forskriftsfestet at programplanen skal vedtas i institusjonens styre.
Med skolefag menes obligatoriske undervisningsfag i grunnskolen.
Studenter som begynte høsten 2009 er de siste som er tatt opp til allmennlærerutdanningen. Disse skal etter planen være uteksaminert våren 2013. Erfaringer tilsier at enkelte studenter av ulike grunner trenger noe lenger tid. Rammeplanutvalget har lagt dette til grunn og har satt 1.8.2015 som siste frist til å avlegge eksamen etter tidligere rammeplan.
Sámi rámmaplánalávdegoddi - váldosiidu
Samisk rammeplanutvalg - hovedside
Samisk høgskole