Utkast til
FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR DE SAMISKE GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE FOR 1.-7. TRINN OG 5.-10. TRINN

§1 – Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler i Norge som gir samisk grunnskolelærerutdanning og som er akkreditert etter lov om universitet og høgskoler § 1-2 jf § 3-1.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den nasjonale grunnskolelærerutdanningen.

Samisk lærerutdanning har samisk som undervisningsspråk.

Samisk lærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt. Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold.

Forskriften gjelder for 4-årig grunnskolelærerutdanning. Forskriften definerer rammene for samisk grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn.
Forskriften skal legge til rette for at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Utdanningene skal forholde seg til Opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelse av læreryrket og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og ulike samfunnsaktører. Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk kontekst og et aktuelt samfunnsperspektiv og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Samisk lærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst.

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

§2 – Læringsutbytte

De samiske grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere nyutdannede lærere til å ta fatt på og utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Læringsutbytte særskilt for kandidater 1 - 7:

Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk, matematikk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring
- har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen tilpasset elever på 1-7 trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med særlig vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Læringsutbytte særskilt for kandidater 5 - 10:

Kandidaten…
- har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk og i de øvrige fagene som inngår i utdanningen og i fagenes kunnskapsmessige forankring
- har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen tilpasset elever på 5-10 trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med særlig vekt overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp
Læringsutbytte må sees i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene.

KUNNSKAP
Kandidaten…
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig og om skolens formål, verdigrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter
- har kunnskap om skolen som organisasjon og læreplanarbeid
- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser, sammenhengen mellom arbeidsmåter og innhold og hvordan man kan tilpasse opplæringen til den enkelte elev
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø og identitetsarbeid i et likestillingsperspektiv
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, på grunnlag av internasjonale konvensjoner, urfolkserklæringer og nasjonale lover
- har kunnskap om samisk , nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
- har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde
- kjenner utfordringer ved oppvektsvilkårene til samiske barn og unge

FERDIGHETER
Kandidaten…
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov og motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål, og bruke varierte arbeidsmåter for å nå disse målene
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
- kan mestre samisk muntlig og skriftlig, vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag.
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglig instanser identifisere spesielle behov hos elevene, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes
- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap
- kan legge til rette for at lokalt arbeids- og samfunnsliv, tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen
- kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten…
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan bidra til profesjonelt fellesskap mellom samiske lærere med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform også på tvers av landegrensene
- kan stimulere til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i forhold til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i forhold til læreryrket
- kan bidra til å styrke en samisk, urfolks og internasjonal dimensjon ved skolens arbeid
- kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging

§3 – Struktur for differensiert grunnskolelærerutdanning

(1) Krav til spesialisering og faglig sammensetning
Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen, og kvalifisere for undervisning på henholdsvis 1.-7.trinn og 5.-10.trinn. Utdanningene skal organiseres som klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger og på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning.

Fireårig lærerutdanning for 1.-7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng. Fagkretsen kan ha et skolerelevant fag på 30 studiepoeng som ikke er undervisningsfag. Hovedvekten skal ligge på begynneropplæring. Overgang til masterutdanning etter tredje studieår kan erstatte ett undervisningsfag.

Lærerutdanning for 5.-10. trinn skal normalt ha minst tre undervisningsfag, derav minst to på 60 studiepoeng. Et undervisningsfag kan erstattes av en kombinasjon av undervisningsfag på 30 studiepoeng og skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Overgang til masterutdanning etter tredje studieår kan erstatte ett undervisningsfag.

(2) Obligatoriske fag, fagenes og praksisopplæringens omfang
I begge utdanningene skal det være veiledet og vurdert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle undervisningsfagene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år; minimum 80 dager i løpet av de tre første studieårene, minimum 20 dager i løpet av det siste studieåret.
Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttes til ulike deler av skolens virksomhet..
Praksisopplæringen bør tilrettelegges slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv og gjennomføres ved skoler i minst to nordiske land.

Alle undervisningsfag skal omfatte fagdidaktikk og være profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.

Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk. Oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng av studiepoengene i pedagogikk og elevkunnskap.
Vitenskapsteori og -metode skal knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven.
Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag. Oppgavene bør ha et samisk perspektiv eller urfolksperspektiv.

For grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng, matematikk 30 studiepoeng og samisk 30 studiepoeng

For grunnskolelærerutdanning 5-10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng og samisk 30 studiepoeng.

Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning.

(3) Studienes oppbygging

Grunnskolelærerutdanningen 1-7.trinn:

1.- 3. studieår:
- Praksisopplæring
- Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng (fordeles normalt 15+15+30)
- Matematikk 30 sp
- Samisk 30 sp (starter normalt første studieår)
- Undervisningsfag 60 sp (normalt 30+30, derav evt. et skolerelevant fag)

4. studieår:
- Praksisopplæring
- Undervisningsfag 60 sp., eventuelt to fag på 30 sp, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 sp

Grunnskolelærerutdanningen 5-10.trinn:

1.-3. studieår:
- Praksisopplæring
- Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng (fordeles normalt 15+15+30)
- Samisk 30 sp (starter normalt første studieår)
- Undervisningsfag 90 sp (normalt 60+30, derav evt. et skolerelevant fag)

4. studieår
- Praksisopplæring
- Undervisningsfag 60 sp, eventuelt to fag på 30 sp hver, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 sp

§ 4 – Nasjonale retningslinjer, programplan og indikatorer

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner grunnskolelærerutdanninger med høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften, nasjonale og samiske retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for samiske grunnskolelærerutdanninger med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas i institusjonens styre.

§ 5 – Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i universitets- og høyskoleloven. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, jf. § 1, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Studenten skal også kunne dokumentere samiskspråklig kompetanse i faget.

Studenter i samisk lærerutdanning som tar 30 sp. norsk, er fritatt for prøve i en av de norske målformene. De som tar 60 sp. norsk har ikke fritak for slik prøve.

§ 6 – Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til studieåret 2010-2011.
Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13.desember 2005.

Sámi rámmaplánalávdegoddi - váldosiidu
Samisk rammeplanutvalg - hovedside
Samisk høgskole

Forslag fra samisk rammeplanutvalg til egen samisk rammeplan, 02.11.2009.