Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.
 Per Edvin Varsi som førsteklassing, sammen med Anne Marie Aubert |
Per Edvin Varsi er født 1945 og oppvokst i Sirma. Han gikk på Sirma skole i 1952-60, deretter ungdomsskolen i Polmak og Den samiske folkehøgskolen i Karasjok. Seinere utdanna han seg til servitør og arbeida som servitør, hovmester, restaurant- og hotellsjef. Fra 1982 har han vært ved Samisk videregående skole og reindriftsskole som lærer, rådgiver og inspektør. Han har hatt ei rekke politiske og faglige verv, og har vært vararepresentant til Sametinget siden dette blei oppretta. |
Det første skoleåret bodde jeg på internatet, sjøl om hjemmet vårt var bare halvannen kilometer fra skolen. Jeg husker at fra internatet kunne jeg se røyken fra pipa hjemme. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skulle bo på internatet, men det kan ha sammenheng med at det var mange unger og lite plass hjemme. På internatet var det også godt med mat å få, med fire måltider om dagen. Men fra andre klasse bodde jeg hjemme ut resten av barneskolen.
I første klasse hadde jeg Marit Aubert som lærer, andre året fikk jeg Sissel og Einar Gullichsen. Både familien Aubert, og seinere familien Gullichsen, hadde mye kontakt med familien min. Om somrene var jeg med Einar Gullichsen og fiska. Da var vi verdens beste kompiser. Men om vintrene på skolen var ikke forholdet like godt. Han kunne være veldig streng på skolen. Men begge disse lærerpara var svært populære i bygda. Gullichsen fikk både ungdom og voksne med på idrettsaktiviteter og sto i spissen for å stifte idrettslag. Jeg husker at de ordna ski til skolen og at vi fikk ski.
| "Om somrene var jeg med Einar Gullichsen og fiska. Da var vi verdens beste kompiser. Men om vintrene på skolen var ikke forholdet like godt."
(Foto: Sissel Gullichsen) |
Først nå i år har jeg fått anledning til å lese heftene med minner fra Sirma, som disse lærerne har laga til. Det var en ting som virkelig overraska meg da jeg leste det. Det var at de mente at undervisninga burde ha vært på samisk. De var faktisk motstandere av den fornorskingspolitikkcn som de var tvunget til å praktisere. Det forsto jo ikke vi elevene den gangen. For oss var det lærerne som representerte overmakta. Vi så jo ikke dem som lærerne hadde over seg og de lovene og reglene som styrte dem. Vi trudde det var lærernes feil. Var de virkelig slike som brydde seg om det samiske? Jeg må si at vi elever hadde ikke det inntrykket. På samisk hadde vi bare ABC-boka og katekismen, ellers var alt på norsk.
På internatet var Anna husmor. Ho var fra Nesseby og samisktalende. Men ho må også ha fått instruks om å snakke norsk med oss, for ho sa til oss at vi ikke måtte fortelle til andre at ho snakka samisk med oss.
Med unntak av lærerne, som den første tida bare var to av gangen, var alle som bodde i Sirma i den tida samisktalende. Men på fjellstua var det stadig tilreisende som snakka norsk. Far min snakka godt norsk, han hadde reist mye på kysten fordi han hadde jobba i vegvesenet. Jeg hadde derfor hørt en god del norsk før jeg begynte på skolen, så derfor forsto jeg i alle fall en del av undervisninga.
Likevel kunne det jo av og til bli misforståelser. En gang hadde tre av oss gjort et eller annet vi ikke skulle, og så hadde Gullichsen tatt oss fatt. Så vi satt på internattrappa og skreik da husmor Anna kom og spurte hva som var galt. Så ga ho oss ei krone og sa vi fikk gå på butikken til Tapio og kjøpe oss sukkertøy. Men vi forsto ikke ordet sukkertøy, så vi kjøpte sukkerbiter. Nå forsto vi ikke egentlig hvorfor og hva vi skulle med dem, men vi gikk nå tilbake til internatet og delte dem likt mellom oss. Da kom Anna igjen og forklarte oss hva sukkertøy var. Og jeg trur jammen vi fikk ei krone til, så vi fikk retta opp saka.
På slutten av tida mi på barneskolen begynte vi å få samisktalende lærere. Jeg husker det var Anders Utsi og Marit Tapio. Så husker jeg at Einar og Sissel Gullichsen kom tilbake etter å ha vært borte i to år. Da hadde de lært seg samisk.
Da jeg var ferdig med 7. klasse, var det blitt 9-årig skole hos oss. Kommunen vår var en av de første i landet som innførte 9-årig skole. Det var et samarbeid mellom daværende Polmak, Tana og Nesseby kommuner. Det var i tida med linjedelt ungdomsskole og det var tre linjer. På Polmak skole var det linje for jordbruk og hagebruk, på Seida skole teoretisk linje og på Karlebotn skole mekanisk linje. Men vi fikk ikke velge fritt. Lærerne handplukka de som var flinke nok til å begynne på den teoretiske linja. Det var bare to av kullet fra Sirma som kom med der. Vi andre havna i Polmak. Der fikk vi Per Holm Varsi som lærer. Han var fra Sirma og han brukte samisk i undervisninga når han underviste i praktisk arbeid. Men nå var det ikke lenger bare samisktalende i klassen, her var også noen norsktalende. Så i 8. og en del av 9. klasse bodde jeg på internatet i Polmak. Nå var vi blitt såpass store at vi syntes det var gøy å bo på internat. Mens jeg gikk i 9. klasse blei bilvegen ferdig, sånn at da blei det skoleskyss og vi kunne bo hjemme.
Pinsevennene var ofte på besøk i Sirma i den tida. De skaffa masse klær som de delte ut til ungene, vinterstøvler og annet. Vi brukte å gå på møtene til pinsevennene, kanskje mest for å få klær. Men de fleste foreldrene var læstadianere og ikke så begeistra for pinsevenner. Konfirmasjonsskolen og sjølve konfirmasjonen var på sommeren. På konfirmasjonsskolen hadde vi presten Erik Schytte Blix. Han kunne samisk og var en veldig folkelig og grei kar. Konfirmasjonsskolen var i Polmak, og dit måtte vi sykle. Det var omlag 3 mil. Men konfirmasjonen var i Sirma. Jeg husker at jeg blei konfirmert i dress. De fleste fra Sirma hadde dress eller kjole dengang, det var heller få som brukte kofte.
Noe videre undervisning i samisk fikk vi ikke verken i Sirma eller i Polmak. Det eneste var at vi hadde tospråklig ABC og lærte noen salmevers på samisk. Først da jeg året etter begynte på DSF i Karasjok, hadde samisk status som fag på timeplanen. Da fikk vi Hans Eriksen som lærer. Han var også fra Sirma, og da kom han direkte fra lærerskolen. I duodji hadde vi Lauri Keskitalo fra Kautokeino. Ellers var lærerne stort sett søringer.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 1