Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.
| 9-årig grunnskole blei innført gradvis i Norge fra slutten av 1950- til slutten av 1960-tallet. Den første tida var det linjedelt ungdomsskole, der den teoretiske linja langt på veg tilsvarte den tidligere realskolen, mens forskjellige praktiske linjer var ei videreføring av praktiske linjer ved framhaldsskolen. Blant de kommuner som innførte obligatorisk ungdomsskole først var Tana, Polmak og Nesseby. De gjorde det i samarbeid, slik at Tana linjedelte ungdomsskole i Sirma, som omtales her, hadde den teoretiske linja, mens det var praktiske linjer innretta mot landbruksfag i Polmak og mot mekaniske fag i Karlebotn. Dette er omtalt i Samisk skolehistorie 1 i Per Edvin Varsis fortelling. Denne lille artikkelen sto i Dagbladet 15.03.1960. Det er ikke oppgitt verken navn på journalisten som har skrevet artikkelen, hvem som var redaktør av skoleavisa eller hvem som sto for språkundersøkelsen. Det har ikke lyktest oss å finne skoleavisa "Tentativen". Dersom noen lesere skulle kjenne til denne, ta gjerne kontakt med redaksjonen for Samisk skolehistorie. |
Vi har mottatt en fin hilsen langt nordfra, i form av den stensilerte skoleavisen «Tentativen» fra Tana linjedelte Ungdomsskole i Seida, en av de første i landet. Avisen byr på allsidig og leseverdig samfunnsorientering fra den kant av landet. Av særlig opplysende natur er den foreløpige orienteringen omkring språkforholdene blant elevene og hjemmene de kommer fra i kommunene Polmak, Tana og Nesseby (Karlebotn skole).
I alt 153 elever av 170 ved internatene i Seida, Karlebotn og Polmak svarte på spørsmålet Hvilket språk brukes mest hjemme? Svarene er ytterst opplysende for språksituasjonen i disse bygdene:
| Samisk | Finsk | Norsk | |
| Karlebotn | 26 | 4 | 2 |
| Polmak | 12 | 0 | 2 |
| Seida | 57 | 16 | 60 |
| Totalt: | 95 | 20 | 64 |
Det er, skriver «Tentativen», mange spørsmål som det kunne vært interessant å se nærmere på i denne forbindelse. For eksempel om det er noen sammenheng mellom utvalget til de forskjellige linjene og klassene og elevenes språklige bakgrunn. Videre mellom språkbakgrunnen og elevenes prestasjoner i de enkelte fagene. Og hva med gyldigheten av gruppetestene for evnemåling under slike språkforhold?
Noen ville kanskje tro at innføring av engelsk i folkeskolens 6. og 7. skoleår skulle by på særlige vansker under så kompliserte språkforhold. Men det er ikke tilfelle. De samisktalende elevene glir ofte lett inn i engelsk uttale, blant annet fordi de jo har i sitt eget språk lydene i think og their som andre norske barn ofte har så mye bry med.
Statistikken ovenfor burde også få dem til å tenke seg om som mener at samiske skolebarn bare skal lære norsk i skolen.