Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Solveig Kristine Hætta:

Dårlig samarbeid mellom høgskolene i Finnmark

Fortalt til og oversatt av Svein Lund

Solveig Kristine Hætta
(Foto: Svein Lund)

 Solveig Kristine Hætta er født i 1947 og vokste opp i Siebe i Kautokeino. Etter 7 år folkeskole og framhaldsskole ved Kautokeino internat, tok hun ungdomsskolen i Karasjok, Trondarnes folkehøgskole og handelsskole i Tromsø før hun utdanna seg som førskolelærer ved Oslo kommunale barnevernskole. Så arbeida hun noen år i barnehager i Oslo og Kautokeino, før hun tok spesialpedagogikk og barnehagepedagogikk i Oslo og Trondheim, opp til hovedfag. Hun har også lest samisk og duodji ved Høgskolen i Finnmark[1].

Solveig starta opp førskolelærerutdanninga ved Høgskolen i Finnmark i 1978, og var ansatt der som lærer og periodevis som studieleder og praksisveileder fram til 2011. 2011/12 arbeida hun ved Samisk høgskole med utarbeiding av rammeplan for samisk førskolelærerutdanning.

– Før 1978 hadde det ikke vært utdanning av førskolelærere i Finnmark. Jeg begynte da i januar og la planer et halvt år før studentene kom. På det første studentkullet var det 14 studenter, av dem var 7 samisktalende. De fleste lærerne var fra Sør-Norge. De hadde ikke slike tradisjonelle fordommer mot samer som er vanlige på Finnmarkskysten. Blant studentene kunne det derimot være en del negative holdninger mot samer, ikke minst kom dette til uttrykk under striden om Alta-Kautokeino-utbygginga, som jo var på topp de første åra etter at førskolelærerutdanninga starta opp.

Lærere ved lærerhøgskolen, høsten 1983.
(Foto: Studio A)

Ingen samisk for førskolestudenter

– Den gang hadde Høgskolen i Finnmark ei samisk avdeling, men denne omfatta bare allmennlærerutdanninga. Der kunne studentene velge samisk som fag, men førskolelærerstudentene hadde ikke noe slikt tilbud. Jeg kan heller ikke huske at studentene våre krevde det heller.

Derimot hadde vi ganske mye samisk innhold i faga, særlig i pedagogikk og samfunnsfag, men også i andre fag som religion og naturfag. Vi hadde blant annet prosjektarbeid om de åtte årstidene i Sápmi og vi hadde mye undervisning om tospråklighet og flerkulturelle forhold. Den undervisninga var for alle studentene, ikke bare for de samiske. Vi hadde blant annet Tove Skutnabb-Kangas som foreleser. Dengang var det ikke så lett å finne egna kilder om disse emnene, men vi fant da noen hefter og artikler, og alle studentene leste disse. Slike emner var ganske brennbare på den tida, og i departementet var de ikke så positive til at vi underviste i slikt. Når det kom sensorer utafra kjente de gjerne ikke til forholda, de hadde ikke lest litteraturen vår og stadig spurte de: "–Hvor har de dette fra?"

I formingsfaget hadde vi og litt sámi duodji (samisk husflid). Sjøl underviste jeg i bandvev. Når man tenker på at de fleste lærerne var sørfra, så må jeg si at de var ganske flinke til å ta samiske og nordnorske emner inn i undervisninga si.

Faglærerne underviste ofte både på førskolelærerutdanninga og på allmennlærerutdanninga, men ellers var det ikke så mye samarbeid mellom disse avdelingene. Studentene hadde aldri felles undervisning, slik jeg har sett at det til en viss grad er på Samisk høgskole. Men vi hadde også så store grupper og små klasserom at det ville vært vanskelig i praksis.

Vanskelige arbeidsforhold

– Det var ganske vanskelige arbeidsforhold på høgskolen de første åra. Studentene hadde inntil 30 bundne undervisningstimer i uka, og det blei svært mye undervisning for oss lærerne. Nå har heldigvis arbeidssituasjonen blitt lettere både for studenter og lærere, da man bruker andre arbeidsmåter mer og har færre timer med klasseundervisning.

På førskolelærerutdanninga var det bare utdanna lærere, men på den samiske avdelinga var det flere lærere som skulle kvalifisere seg samtidig som de underviste, og jeg forstår godt at det kunne bli for mye.

Samisk avdeling flytta med bøkene

– I 1989 flytta Samisk avdeling til Kautokeino og blei grunnlaget for Samisk høgskole. Samisk avdeling definerte da mesteparten av høgskolebibliotekets bøker om samiske emner som sin eiendom, og tok dem med seg til Kautokeino. Jeg og andre lærere var vant til at når vi skulle undervise om samiske emner, så fant vi informasjon på biblioteket, og vi kunne også henvise studentene våre dit. Men nå var det plutselig mye av det som vi trengte som ikke fantes lenger. Etter hvert har Høgskolen i Finnmark kjøpt inn igjen bøker til biblioteket, men det var jo mye som ikke lenger var å få tak i.[2]

Da Samisk høgskole blei etablert hadde samisk språk og samiske emner vært sentralt for Høgskolen i Finnmark i 16år, men da Samisk avdeling blei borte, så blei også tilbudet vårt veldig svekka. Det blei slik at dersom noen foreslo at vi skulle ha tilbud i samisk språk eller samiske emner, så blei det gjerne møtt med argumentet om at det hørte ikke lenger til oss, og vi skulle ikke gå Samisk høgskole i næringa. Det virker som det var dårlig kommunikasjon på den tida. I Alta trodde man at Samisk høgskole ville ha monopol på alt samisk, i Kautokeino at Høgskolen i Finnmark ikke brydde seg om det samiske. Helt ugrunna var vel ikke disse mistankene, men jeg tror at det ble overdrevet fra begge sider og at mye kunne vært løst med bedre kommunikasjon.

Sjøl om en del studenter og lærere flytta over til Samisk høgskole, var det fortsatt både samiske studenter og samiske lærere ved Høgskolen i Alta, også på de linjene som Samisk høgskole har, som førskolelærer- og allmennlærerutdanning. Det kan være mange grunner til at samiskspråklige studenter har valgt å studere ved andre høgskoler enn Samisk høgskole, men jeg vet at i alle fall noen av dem har tenkt at de ikke kan lese og skrive godt nok samisk, da de har fått lite utdanning i samisk tidligere. I tillegg er det mange sjøsamiske studenter i Alta, som ikke kan noe samisk, eller kan ganske lite. Mange av dem ønsker å lære samisk og lære om samisk kultur og historie, men de får ikke noe tilbud om det i Alta. Jeg kan ikke si at det ikke har vært noe samisk på Høgskolen.? Et par ganger på 1990-tallet tilbød Høgskolen i Finnmark halvårsenhet i samisk språk og kultur. Det var kurs for samisktalende, der undervisninga var på samisk. Det var Odd Mathis Hætta som arrangerte kursa, og han henta da lærere fra mange kanter til de forskjellige emnene. Sjøl tok jeg dette kurset da. Men nå er det snart gått 20 år siden Høgskolen i Finnmark sist ga tilbud om samisk språk.

Dårlig kontakt

– På Høgskolen i Finnmark hadde det vært så mye strid om Samisk avdeling, at da Samisk høgskole blei starta, var det ikke det beste grunnlaget for å bygge et godt samarbeid mellom disse to skolene. For Samisk høgskole var det viktig å bygge sin egen profil, der samisk skulle være undervisningsspråk og administrasjonsspråk. Høgskolen i Finnmark definerte på si side alle samiske saker som utafor sitt ansvarsområde. På det viset falt store deler av de samiske studentene mellom to stoler. De kom ikke inn på Samisk høgskole, og de fikk heller ikke noe samisktilbud i Alta. Etter min mening er det ille at ikke sjøsamene fikk noe slags tilbud som passa for dem.

Samisk høgskole søkte samarbeidspartnere, men valgte heller å prioritere Universitetet i Tromsø foran Høgskolen i Finnmark. For eksempel blei det på slutten av 1990-talet starta et såkalt Urfolksnettverk, som besto av Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, men der Høgskolen i Finnmark ikke var med.

Hovedinngangen til Høgskolen i Finnmark.
(Foto: )		Skilt ved innkjøringa til Samisk høgskole, 2007.
(Foto: Svein Lund)

Planer – bare store ord

– Etter hvert forsto høgskolene i Finnmark at de måtte samarbeide, og i 2006 var det ei arbeidsgruppe som laga en rapport om samarbeid. Der var begge høgskolene og universitetet med. Blant forslaga var at Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark skulle samarbeide om samiskundervisning i Alta, slik at undervisninga var i Alta, men Samisk høgskole hadde det faglige ansvaret. Men det kom ikke lenger enn til gode ønsker, det var ikke konkrete forpliktende planer, og ikke noe klart ansvar, og det synes ikke å ha kommet noe ut av det.

Da det i 2010 kom ny lærerutdanning, ønska Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag å opprette en egen samisk lærerutdanningsregion. Departementet gikk med på det, og bestemte at også Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark skulle være med. Slik starta kontakten mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark igjen, sjøl om det ikke var på disse høgskolenes eget initiativ. Først var denne regionen bare for grunnskolelærerutdanning, men nå har også førskolelærerutdanninga kommet med.

Regionen har prioritert samiskundervisning i Alta, og Høgskolen i Finnmark har sendt søknad til departementet. Men det samme departementet som året før har krevd at Høgskolen i Finnmark skal delta i regionarbeidet, nekta deretter å finansiere det viktigste tiltaket vårt. Nå har Samisk høgskole samiskkurs i Alta, men det er i samarbeid med Samisk språksenter, og Høgskolen i Finnmark har fremdeles ikke noe.

Samisk lærerutdanning til alle

– Etter at Samisk høgskole blei starta, så er det arrangert et par kurstilbud i samarbeid med Høgskolen i Finnmark, som tospråklighetspedagogikk, sjukepleierutdanning og spesialpedagogikk. Men det har ikke vært noe samarbeid om lærerutdanninga, verken for barnehage eller for grunnskole. Det er bare Samisk høgskole som har lærerutdanning på samisk. Men det betyr ikke at bare Samisk høgskole skal ha samisk innhold i lærerutdanninga. Det skal være mulig også for studenter som ikke kan nok nordsamisk til å ta utdanninga i Kautokeino å lese samisk som fag, slik at de kan arbeide i samiske barnehager og undervise i samisk som andrespråk i skolen. Slike tilbud skal være både på sørsamisk (HiNT), lulesamisk (UiN) og på nordsamisk ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Og når vi nå lager rammeplaner for grunnskolelærerutdanninga og førskolelærerutdanninga, så skal de ikke bare være for Samisk høgskole, men også for andre høgskoler, slik at de kan bruke de samiske rammeplanene til hjelp når de lager sine egne fagplaner.

Hva nå?

– Etter min mening kan man ikke skylde bare på Høgskolen i Finnmark, og heller ikke bare på Samisk høgskole når samarbeidet ikke har vært bedre. Begge skolene har nå et ansvar for å bedre samarbeidet og sammen gi et bedre tilbud både til samiskspråklige og norskspråklige samiske studenter.

[1]Fra 1994 har høgskolen hatt navnet Høgskolen i Finnmark. Den oppsto som en fusjon av Finnmark distriktshøgskole, Alta lærerhøgskole og Finnmark sykepleierhøgskole. I denne artikkelen bruker vi konsekvent nåværende navn, men store deler av tida som det fortelles om her var Solveig Hætta ansatt ved Alta lærerhøgskole. Om høgskolens historie kan man lese her: Berg, Kari: Fremmed fugl? : historien om Høgskolen i Finnmark 1973–2006. Høgskolen i Finnmark, 2006.
[2]Striden om hva Samisk høgskole skulle få med seg blir bekrefta av Eivind Bråstad Jensen, som akkurat da fungerte som rektor ved Høgskolen i Finnmark. I følge han var det i første rekke en strid mellom samiske lærere som skulle bli igjen i Alta og dem som skulle flytte til Kautokeino. (red.)

Samisk skolehistorie 6