Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
Aslaug Olsen er født 1928 og oppvokst i Snubba (Samisk: Duorga) i Evenes kommune i Nordland. Ho er datter av Ole Olsen, som har fortalt si skolehistorie i Samisk skolehistorie 5. Aslaug Olsen har gått på folkeskole i Snubba og husmorskole på Alstadhaug og arbeida med småbruk. Ho har samla mye lokalhistorie og er medforfatter i flere bøker om slektshistorie, lokalhistorie og om samiske stedsnavn i Evenes. Dette er utdrag av en artikkel som ho skreiv i Fimbul 19-2000, årsskrift for Evenes bygdeboknemnd. Aslaug Olsen var da medlem av bygdeboknemnda. |
Protokoll for den omgaaende skolelæreren i Evenes Sogns Lappedistrikter begynt med 1852 forteller om skoleforholdene i Lenvikmark eller Bogmark som stedet kalles i den tida.
Der er oppført 15 elever fra 7 til 17 år i 1852. Læreren som er Lars Pedersen har skrevet: «Sluttet 23. januar og skolt i 14 dager. Anders Johansens enke har holdt skolestue i 7 dage og Ole Jakobsen de siste 5 dage». Til og med 1859 blir det holdt skole i Lenvikmark. Gjennomsnittlig er det 10-12 elever hvert år og skolen holdes vekselvis hos Anders Johansens enke, som er Karen Johanna Henriksdtr, Solli,og hos Ole Jakobsen. Skoletiden er 14 dager.
I 1861 begynner barna i å gå på skole i Lenvik. Det fortsetter de med til og med 1880. Det er da 6 ukers skoletid. I Lenvik blir skolen holdt vekselsvis hos Berteus Hanssen (gården Sandberg), Nils Hanssen (gården Heggmo), Hans Kristoffersen, (gården Bakkan/Hellaråkeren), Peter Anderssen (gården Ljøra), Nils Jakobsen, (gården Glomset/Storåkeren). Skolen holdes to ganger i året. Tre uker i april-mai og tre uker i november-desember
I 1882 finner man i protokollen: «Lenvikmark krets. Skole holdes på Gården Lenvikmark hos Henrik Henriksen (Solli) fra 1-5 til 16-6- 1882.» I 1884 er skolen hos Hans Kristoffersen, Lenvik. Det møtte ingen barn fra Lenvikmark. Læreren har skrevet i protokollen: «De søkte skolen i Lenvikmark krets hvor de hører hjemme. Disse skulle ifølge skolekommisjonens beslutning søkt skolen i Lenvik men uteblev da børnenes foresatte gjør fordring på hele 6 ukers skole i Lenvikmark, medens skolekommisjonen har besluttet 4 i Lenvikmark og 2 sammens med Lenviks krets i Lenvik».
Ut ifra dette må man kunne si at foreldrene i Lenvikmark i 1881 gjennomførte en skolestreik for å slippe å sende barna på skole til Lenvik.
For 1895 er det oppført: «Skolen holdes på gården Lenvikmark hos Henrik Henriksen (Solli) fra 23 november til 21 desember 1884, 4 uker. Fellesklasse og det er 9 elever.»
Forhandlingsprotokoll 29. des. 1903 viser at det er sparsomt med skolemateriell. Sitat: «Oppsitterne i Lenvikmark andrager det ærede skolestyre om material til et skolebord, samt en veggtavle. Hittil har vi skrevet på døren og veggen som det kunne høve seg».
Inntil 1905 holdes skolen i huset hos Henrik Henriksen. Da koster Evenes kom¬mune innredning av stuedelen i Joel Andreassens hus (Mikkelsen gården). Det blir lagt gulv og veggene blir panelt. I tillegg føres det opp et kammers på øversiden til bruk som lærerværelse. I Joel Andreassens hus blir da skolen holt fra 1905 til 1914 da Bogen gamle skole blir flyttet opp til Lenvikmark. Fra skolestyrets protokoll har man følgende opplysning: «Det er medgået til i fullt ferdig stand, flytning, oppføring og utbedring av Lenvilmark skole, kr. 1964, 74».
Skolen blir ikke brukt bare til undervisning. Med skolen har bygda fått sin stor¬stue. Her blir det arrangert diverse sammenkomster. Lenvikmark A.I.L. arbeider- idrettslag, blir dannet omkring 1935. De holder sine møter på skolen. Ut ifra deres avis som ble kalt «IDRETTEN», kan man se at det var et meget aktivt lag. Det blir flere ganger arrangert skirenn med start og innkomst på skolen, med deltakere også fra de øvrige bygder i Evenes.
Snubba blanda kor blir stiftet 22 januar 1934. Andreas Strand som da vikarierer i Snubba blir anmodet om å lede sangkoret. Han påtar seg dette bare på betingelse av at det blir sunget religiøse sanger. Ganske mange i bygda, både unge og gamle deltar, til sammen omkring 20 stykker. Når Strand forlater bygda etter endt vikariat blir det holdt et møte på skolen hvor det blir besluttet at sangforeningen skal fort¬sette. Når man leser igjennom protokollen kan man se at det har vært en aktiv fore¬ning. De hadde mange kaffekvelder med utlodding og mye underholdning. På møtene hadde de alltid et diskusjonsemne som var bestemt på forhånd. De hadde også noe som ble kalt damenes aften. Da var det damene alene som bestemte. De hadde også en avis som ble kalt «BASUNEN». På et styremøte 30. april 1940 blir Snubba blanda kor antagelig oppløst, og det blir bestemt at kassabeholdningen skal sendes til den Norske hær.
Omkring midten av april 1940 er norske soldater stasjonert på skolen, og det blir trefninger med tyskerne. 26. april 1942 har lærer Sletthaug anmerket i protokollen: «Skolen slutt på grunn av brendselsferie over hele landet. Senere opphevet grunnet tyske militære tok skolehuset».
Første halvår 1943 er skolehuset opptatt av det tyske militære. 3. november 1944 om ettermiddagen kom tyske soldater, SS-tropper fra Finland, og tok inn på skolen. Derfor måtte skolen innstille. 8. mars 1945, skole i stua hos Andreas Dalbakk. Skolehuset fremdeles opptatt av tyske tropper. 8. mai 1945. Skolen fri - Fred i Europa. Jubel og glede. Skolebarna strålende glade.
I 1946-47 går barn fra Østervik på skole i Snubba. Skolen i Snubba blir nedlagt i 1949. Etter 70 år med skolegang i hjembygda må barna igjen ut av bygda for å gå på skole. Denne gang til Bogen sentralskole. I motsetning til 1870-80 årenes slit¬somme skolegang til Lenvik, blir barna nå kjørt frem og tilbake med skolebuss.
Snubba 19. juli 2000
Aslaug Olsen i samarbeide med Dagny Didriksen.