Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
 Ole Olsen |
Ole Olsen (1886–1973) var fra Snubba eller Lenvikmark i Evenes i Ofoten. Han var ei tid fisker og gruvearbeider, men mesteparten av livet gårdbruker.
Dette er utdrag av hans bidrag til Minneoppgaver for eldre fra 1964. Vi gjengir dette med tillatelse av Norsk Folkeminnesamling og Ole Olsens datter Aslaug Olsen. Teksten er gjengitt i hans opprinnelige skrivemåte, vi har bare endra litt på tegnsettinga. |
Når jeg skal skrive ned mine erindringer mener jeg at det formålstjenlig å begynne med litt historik.
Av rent biologiske faktorer vil en snart forstå at jeg er en same. Jeg har gjerne hatt lyst å skrive ned mine erindringer på samisk, men da jeg ikke godt kan mestre den samiske ortografi, er det vel best å benytte det skriftspråk jeg har lert.
Så til begynnelsen av min historikk. Mine oldeforeldre, på morsiden var nomader, som kom over til Norge, med sine rein, fra Jukkasjervi, antakelig i slutten av sytten hundre årene, og blev boende her omkring, fremdeles som nomader. De bygde sig vinterboliger her i Lenvikmark, som da kaltes Bogmarken. Om sommeren flyttet de til fjells og bodde i telt. Daglig jaget de reinen i en innhegning hvor de melket simlene. Av melken laget de den fete, skarpluktende, men velsmakende hvite reinosten, som de tørket og lagret for vinteren.
 |
Det første skolen i Lenvikmark (Snubba) var i Ole Jakobsens gamme, som var brukt som skole fra 1852 til 1859. Den var også brukt som forsamlingshus. Skolen var i private hus helt fram til 1914. (Foto: Johs. Bergersen / Utlånt av Aslaug Olsen) |
Etterhvert begynte de å skaffe seg husdyr og blev da fastboende, men reindriften gikk det tilbake med.
... Om skolegangen i mine besteforeldres tid har jeg ingen opplysning. Men det fortaltes at mange kunne lese, så nogen undervisning må de hatt.
Det fortaltes at min bestefar hadde en god sangstemme og at han kunne mange salmer utenat i Guldbergs salmebok.
Om skolegangen i min mors tid har jeg utdrag av skoleprotokoller for Evenes hvad angår skolebarn fra Lenvikmark. I 1852 var 15 barn som søkte skole, alder fra 7 til 17 år. Skoletiden 14 dager for året. Skolefagene var ABC for de minste. Innad lesing i katekesmus og lesebok samt oppøving i norsk tale. Ikke skrivning og regning. Samme skoletid og fag i 1859. I 1864 var skoletiden 3 uker fag. Bibelhistorie, katekesmus og lesebok. Skriving regning og sang manglet fremdeles, så jeg fatter ikke hvor de mest intelegente lerte å skrive og regne. Mine foreldre kunne såvit skrive sit eget navn, men de forsto å lese et brev som var tydelig skrevet.
... I 7 års alderen begyndte jeg på skolen samtidig som min søster, hun var 1 1/2 år eldere. Vi hadde fått ABC, bibelhistorie og katekisme, som vi brukte i fellesskap.
Jeg husker, da jeg kom på skolen kunne jeg lese rent, men stave ret hadde jeg ikke lært. Da læreren en dag bad meg å stave et lengere ord, stavet jeg hele ordet i et trekk. Han sa at jeg kan lese men ikke stave, det må jeg først lere før jeg for lov å lese. Jeg blev så forkommen over det at jeg tok til tårer – ærekjær som jeg var, – men da jeg fikk forklart betydningen derav lerte jeg fort den kunsten, jeg var serdeles lærvillig. Mit første inntrykk og beundring ellers da jeg kom i skolestua var 2 karter som hang på veggen, det var 1 Norgeskart og 1 over den østelige halvkule i friminuttene sto jeg bare å beundret disse. Skoletiden var 9 uker året 3 uker ad gangen. Læreren ambulerte melom 2 kretser, skolematrialet likeså. Da jeg var 12 år blev skoletiden 12 uker. Jeg var særlig lærvillig, min sterke side var regning, geografi, gramatikk og historie. Men fattig som vi var, var det vanskelig for meg å skaffe lerebøker. Om vinteren laget jeg rypesnarer – ryper var det nokk av. På den måten fikk jeg «kapital» til de nødvendigste skolebøker, men mesteparten av fangsten gikk med til husholdningen. Far var helsesvak, for ham blev det om vinteren jakt og litt salg av favnved, fra jeg var 12 – 13 år måtte jeg hjelpe ham i skogen. Prisen var 8 kr pr favn, og 25 øre for rypa – desuten fikk han tilfeldig dagarbeid løn kr 2,- på 10 til 12 timers dag. Så mine barndoms og spede ungdomsår økonomisk sett var ingen «dans på roser». Intet under at jeg ser på nåtidens viltre og tøilesløse tenåringer med harme og forakt.
Far vilde at jeg skulle bli konfirmert da jeg var 15 år, men jeg nektet jeg vilde gå 1 år til på skolen for å lære mere for jeg viste at ytterlige skole blev det ikke da vi ikke hadde råd til det. Det siste året lærte jeg mere end jeg selv hadde trodd. Det var særlig regning, gramatikk, geografi og historie jeg kastet meg over. Som avgangvidnesbyrd fikk jeg nr 1 i alle fag unntatt sang, der var jeg jumbo, der fikk nr 3. Ja dette var i 1903 og så blev det konfirmasjon, forberedelser til festligheter var et ukjent begrep. Efter konfirmasjonen blev det for alvor å arbeide for å tjene til felles livsophold. ...
Som jeg i begynnelsen har nevnt er jeg av samisk avstamning, og det var alle naboer i min barndom. Hvad er ret? Skulle jeg glemme det, eller fremdeles huske og vedkjenne meg det?
Idag har mange famelier, ved giftermål blandet seg med norske, følgen er det samiske språk snakkes ikke i hjemmet, barna lærer det ikke, naboene i de rent samiske famelier begynner mere og mere å snakke bare norsk, deres barn lærer ikke samisk. Og slik er det i alle de andre samebygder runt omkring. Jeg antar at ved neste generasjon er det samiske språk helt utdød. Så språkelig set er vi en utdøende rase. Og kan ske at få eller ingen vil vedkjenne sig å vere av samisk rase.
Ja det er også en utvikling. Om det er av det gode eller ikke. Ja det får fremtidens historie granskere best svare på. Jeg vil bare hape at dette lille avsnit vil bidra til å gi intresse for fremtidens arkeologer grundig å undersøke samernes biologiske og kulturelle utvikling i vore nuverende samiske distrikter. ...
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5