Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
| Det tok lang tid fra ideen om et samisk gymnas blei reist til Karasjok gymnasklasser med samisk kunne starte opp i 1969. Vi har her samla noen av de mange dokumentene som blei skrevet i denne tida. De første er fra arkivet etter Hans J. Henriksen (Samisk arkiv), de siste fra Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv (Riksarkivet). |
Som et hvert annet folk, stort eller lite, har også samene krav på en livsform de kan finne seg til rette i. For å kunne være levedyktig i dag må denne ganske visst være moderne, men på samme tid få lov å ha sin særsamiske farvetone. Den må altså bli en syntese mellom det blivende ved det gamle og det beste i den nye vest-europeiske felleskulturen.
Nå er alt mye oppnådd i den retning fra statens side. Samisk språk vil muligens bli en lovfestet rettsstilling i elementærskolen, og beslutning vil bli startet om å starte samisk linje ved gymnaset i Alta. Begge ting er vi overmåte glade og takknemlige for. Men da vi betrakter den høyere skole som en nøkkelposisjon i det kulturelle gjenreisings- og frigjøringsverket blant samene, finner vi at vi ikke kan stanse på halvveien. Folket trenger ledere. Det trenger menn og kvinner som i den grad kjenner seg hjemme, så vel i Vestens kulturskatter som i arven fra fedrene, at de kan makte den vanskelige oppgaven å vurdere de ulike livsformer mot hverandre og skape syntesen mellom dem begge.
I arbeidet for å skape denne elite tror vi at miljøet og lærerkreftene ved utdanningsanstalten vil være av avgjørende betydning. Just derfor er det ikke mulig å se på en samisk linje ved et norsk gymnas som noe annet enn en nødutvei. Det rimelige må være at samene får sin egen skole, der de kan slippe det trykk et norsk miljø uvegerlig må øve. Der de kan arbeide under former og puste i en luft som er i samsvar med deres vesen og egenart, og der ikke minst lærerne selv er samer med den samme erfaringsbakgrunn som den ungdom de skal være veiledere for.
På det nåværende tidspunkt er det lite sannsynlig at staten vil gå lenger enn til eventuelt å støtte «Samekomiteens» gymnaslinjeprosjekt, som trolig vil ta mange år før det blir realisert.
På denne bakgrunn er det vi vender oss til Finnemisjonen, i håp om at man der kan se seg i stand til å reise en høyere skole for samer, som står i samsvar med de prinsipper som i det foregående antydningsvis er trukket opp.
Som en vil se, betrakter vi spørsmålet om samiske lærere som et hovedpunkt. Men vi er samtidig klar over at det i første omgang kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi regner derfor med en overgangsperiode, der det kan være nødvendig å nytte norske lærere. Vi vil imidlertid pointere at dette må bli en overgang.
Det er neppe ukjent for hovedstyret at «Samisk Råd» i mangt er skuffet over den linje som iallfall i praksis er fulgt ved Den samiske Ungdomskole i Karasjok. Den «Samenes Folkehøyskole» som vi opprinnelig hadde drømt om, har latt vente på seg. På denne bakgrunn ser derfor Rådet seg nødt til å knytte visse betingelser til denne sin søknad til Finnemisjonen:
Norges Finnemisjonsselskap må i beslutnings form og på bindende vis forplikte seg til å følge disse retningslinjer for administrasjonen av det samiske gymnas:
1. Skolens rektor og øvrige lærerstab skal være samer. (D.v.s. etter en eventuell begynnerperiode med norske lærere, skal disse erstattes av samer så snart dette er faglig forsvarlig og praktisk mulig.)
2. Samisk skal være undervisningspråk i de samiske fag, (språk, historie, kultur og særsamiske yrker), i kristendom og i vanlige historiske fag ved gymnas.
3. Også de norske lærere som måtte være nødvendige, må ha universitetseksamen i samisk.
4. I kristendomsundervisningen skal en ta hensyn til den fromhetstype som er naturlig for samene.
I det en håper at de anførte retningslinjer, likesom søknaden i sin helhet, vil bli møtt med forståelse og velvilje, anmoder en hovedstyret om å ta stilling til den så snart råd er.
SAMISK RÅD, Vadsø / Bonakas, den 18.desember 1959
Ærbødigst
Per Fokstad
formann
30.april 1964
Herr skolestyrer Per Fokstad
Samisk Råd for Finnmark
Bonakas
Ad samisk gymnas
Som en oppsummering av de drøftelser som har vært ført mellom Dem, konsulent Hans J. Henriksen og undertegnede, samt mine overlegninger med rektor Paul Ryan, Karasjok, skal jeg – til Deres videre bearbeidelse av saken – få fremlegge følgende data:
1. Dersom departementet finner det ønskelig, vil jeg anbefale for vårt selskaps styre at det ved folkehøgskolen for samer i Karasjok, Den samiske ungdomsskole, snarest blir satt i gang en egen gymnaslinje for samisk ungdom.
2. Gymnaslinjen må ha egen undervisningsleder (filolog, samiskkyndig), som er ansvarlig for gymnasets faglige opplegg. Administrativt ledes gymnaslinjen av folkehøyskolens rektor. Kvalifiserte lærere ansettes og lønnes over folkehøyskolens budsjett.
3. Klassen(e) betraktes (som ved svenske folkehøyskoler) som 1., 2. og 3. årskurs i folkehøyskolen og går normalt under departementets budsjett for folkehøyskolene, med de ekstrabevilgninger som finnes nødvendige.
4. I det samiske gymnas bør elevene ha obligatorisk undervisning i skriftlig samisk og muntlig samt samisk kulturhistorie. Denne undervisningen legges til fransk-, morsmåls- og historietimene etter det vanlige gymnasskjemaet. I den utstrekning departementet finner det tjenlig og skaffer lærebøker på samisk, blir disse brukt i gymnaset.
5. De ekstra tiltak som må til for å skaffe klasserom, internatplass og lærerbolig for gymnaset, søkes løst ved bevilgninger fra det offentlige som lån, etter som gymnaset viser sin berettigelse og behovet stiger. – Så langt gjørlig søkes samarbeid med den linjedelte ungdomsskole hva angår spesialrom og timelærere, for mest mulig å spare utlegg til undervisningsbygg og lærerboliger. Nyanlegg for gymnaset kommet først på tale når behovet er klarlagt.
Håper dette er tilstrekkelig til at De kan gå videre med saken.
Vennlig hilsen
Norges Finnemisjonsselskap
Thor With
Oversikt:
«Det er en kjensgjerning at de fleste ledende stillinger i samedistrikter ikke er besatt av samer. I svært mange tilfelle er det folk som ikke har tilstrekkelig kjennskap til samenes språk, kultur og aller mest tenkemåte. Da samene på ingen måte står intelligensmessig tilbake for øvrige nordmenn, må en av årsakene være at de ikke utdanningsmessig har kunnet hevde seg. Vi tar ikke feil når vi mener at følgende årsaker har hindret samene i å skaffe seg den nødvendige utdanninga:
1. Språklige vansker
2. Økonomiske vansker
Når en studerer språkpolitikken som er blitt ført mot samene gjennom tidene, viser det seg at samisk språk er blitt hensynsløst skjøvet til side uten at de derved har blitt fullbefarne i det norske språk. Dette har vært med på å skape mindreverdighetsfølelse som hindrer mange sameungdommer å skaffe seg høgere utdanning. De har fått en viss motvilje mot skolen.
På tross av dette har samisk kultur likevel vist seg å være levedyktig. Det må være skolepolitikkens mål å gi samene høve til å utvikle sitt eget språk og sin egen kultur for på den måten å være med på å berike det norske samfunn.
1. Samisk gymnas i samisk miljø:
Styresmaktene har tatt opp til vurdering behovet for gymnas i landet.
Sámi Særvi, Karasjok, vil i forbindelse med Samekomiteens innstilling ta opp spørsmålet om opprettelse av Samisk Gymnas i Karasjok.
Samekomiteen støtter tanken om en samisk gymnaslinje ved Finnmark off. gymnas, Alta. Sámi Særvi, Karasjok, kan ikke gi sin tilslutning til den. En vil peke på nødvendigheten av at et samisk gymnas må ligge i et samisk miljø, et miljø hvor samene er i flertall og preger livet i samfunnet. Det er en kjensgjerning at det i kyststrøkene i Finnmark hersker en viss motvilje mot samene. En mener det er galt å belaste sameungdommen med disse problemene i en tid da de som all annen ungdom har sine spesielle problemer. Etter å ha fått eksamen artium i et samisk miljø, vil de ha fått mer selvtillit og på den måten hevde seg bedre i samfunnet.
Karasjok ligger både geografisk og kommunikasjonsmessig sentralt, særlig når utbyggingen av indre riksvei er gjennomført.
Skolene i Karasjok er godt utbygd. Et gymnas vil selvsagt kreve bygging av klasserom og internat, men med de spesialrom som allerede er, vil det falle relativt rimelig. En vil peke på at den 9-årige skolen har gymnastikksal, svømmebasseng, naturfagrom og andre spesialrom. Idrettsanleggene i bygda er de beste. En vil ikke unnlate å nevne at Karasjok har et godt utstyrt folkebibliotek. Det er sterke krefter for å gjøre dette til et spesialbibliotek for samene i tillegg til de vanlige oppgavene for folkebiblioteket. Dette vil bli til uvurderlig nytte for et samisk gymnas. De Samiske Samlinger i Karasjok vil også bety en støtte for det kulturhistoriske stoff i undervisningen.
2. Grunnlag for samisk gymnas
Samegymnaskomiteen nevner i sin innstilling (s. 14) at forholdene i Finnmark på mange måter avviker fra forholdene i landet ellers. Vi finner derfor ikke noen grunn til å sette opp noen statistikk over elevgrunnlaget. Dette gjelder en minoritetsgruppe som har krav på ekstraordinære tiltak. Gymnaset bør stå åpent for sameungdom fra hele landet, og annen interessert norsk ungdom som vil ta den samme fagkrets. Dermed mener en det skulle bli elever nok til to linjer.
Det er en kjent sak at sameungdom fra hele landet søker til Karasjok for sin videre utdanning. (Den samiske ungdomsskole, Karasjok linjedelte ungdomsskole). Disse søker først og fremst en skole som ligger i et samisk miljø. En må se gymnaset i sammenheng med den 9-årige enhetsskole i samedistriktene. Utbyggingen av denne må forseres og tilføre samene kunnskaper om samisk samfunnsliv, kultur og språk.
3. Linjer og fag. Med det antall elever som en regner med, ca 40 pr. årskull, vil en kunne få en reallinje og en språklig historisk linje. På begge linjer må fransk skiftes ut til fordel for samisk. Videre bør samisk kulturhistorie få en rimelig plass. Når det gjelder den nøyaktige justering av pensa, må dette overlates til faglige instanser. Gymnaset må sikres samme kompetanse som et vanlig gymnas. Det faller naturlig å minne om viktigheten av å få utarbeidet de nødvendige lærebøker.
4. Status og lærerkrefter. En er kjent med at en del mennesker med samisk som morsmål allerede har gått gjennom universitetsstudium, mens andre for tiden studerer ved universitetet. Det er å anta at det etterhvert blir flere fagfolk som vil være kvalifiserte til undervisning i gymnas. En regner da også med at norsktalende med universitetsutdannelse, som har skaffet seg tilstrekkelig utdannelse også i samisk så de behersker språket, vil være kvalifiserte. Videre bør det være en selvfølge at gymnaset får status som statsgymnas for derved å sikre de faglige retningslinjer og dermed også et forsvarlig nivå.
5. Stipend-ordning.
For å stimulere tilgangen til gymnaset må staten årlig bevilge særstipendier til elevene slik at alle får dekket sine utgifter til bøker, reise til og fra skolen, etc. En vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at gjennomsnittsinntektene for samene er av de laveste i landet (Samekomiteens innstilling s. 31) En viser for øvrig til Samekomiteens innstilling side 59 om «Utdanningsstipend for samisk ungdom».
Sluttmerknader.
Sámi Særvi, Karasjok, vil peke på at det haster med å sette i gang dette gymnas som vil bidra til å gi det samiske folk skolerte ledere, til å utforme samenes plass i samfunnet. Høgere utdanning vil også hjelpe til å rette opp den feilinnstillingen hos samene selv, som de gjennom tidene ved gal språk- og skolepolitikk er blitt påført, at det som er samisk, er mindreverdig. Et eget statsdrevet gymnas må være et rimelig krav fra den samiske minoritet i Norge. Samene ønsker ikke å bli skilt ut fra hovedsamfunnet, men språklig og kulturelt er likevel samene forskjellige fra den øvrige norske befolkning og har krav på at det tas hensyn til dette særpreg. Vi er glad for at de norske statsmyndigheter har gitt uttrykk for at de ikke betrakter dette bare som et indre norsk anliggende, men som et minoritetsspørsmål med internasjonale forpliktelser.»
Ovenstående er i samsvar med innstillingen fra redaksjonskomiteen og de endringer i utkastet som ble vedtatt på medlemsmøtet.
Sámi Særvi, Karasjok,
den 19. mars 1962
Marit Stordahl
Formann
Hans Eriksen
Sekretær
 Inga Ravna Eira, 1967 | I 1967 gikk 19 årige Inga Ravna Eira 3. året på Alta gymnas. Da skreiv hun en norsk stil, der hun forklarte hvorfor hun mente det burde være eget samisk gymnas i Finnmark. På stilen fikk hun karakteren Ng, som etter dagens karaktersystem ville vært 2. Både stilens innhold og lærerens dom viser hvor vanskelig det kunne være for samiske gymnasiaster i den tida. Inga Ravna Eira er nå lærer ved Samisk videregående skole og forfatter. Hun har sjøl retta litt på den norske teksten og oversatt teksten til samisk. |
Vi lever i dag i en verden som krever mer og mer utdannelse for å få en god jobb. Det blir stadig nødvendig med flere skoler. Disse kravene har også nådd samene. Jeg siterer: «Det ungdommen i indre Finnmark har krav på, er en utdannelse som setter den i stand til å konkurrere også om de gode jobbene på like linje med all annen ungdom». Slik forholdene er i dag i indre Finnmark, er det mange som går arbeidsløse det meste av året. Verken reindriften eller jordbruket har arbeid nok til alle hele året. Det er f.eks. ikke nødvendig med så mange arbeidere om vinteren som om våren. Riktignok er det mange som har slike små jobber, men bare på kortere tid. Det er ikke nok. I dag gjelder det å sikre seg en jobb som en kan leve av.
Spørsmålet, som for tiden diskuteres mye, er nødvendigheten av et samisk gymnas. Personlig tror jeg at det bør opprettes et slikt gymnas. Det vi trenger er flere med utdannelse for samene. Hittil har de fleste leger og lærere vært norsktalende. Mange av dem har ofte ikke forstått samene og deres problemer på grunn av språket. Det er folk med samisk bakgrunn som er de rette til å hjelpe folket i indre Finnmark ut av problemene deres.
Slik forholdene i dag er på gymnaset har samisk ungdom spesielle vanskeligheter med det norske språket. På dette området vil de tape mye i forhold til sine medelever. Det største problemet er ikke å kunne snakke, men det å kunne skrive norsk. Vi vet alle at vanskeligheten med å skrive på norsk, er plasseringen og bruken av preposisjonene. Jeg tror at språkvanskelighetene er en av de største grunnene til at det er så få ungdom fra indre Finnmark på gymnas.
For språkets skyld er det etter min mening viktig med et samisk gymnas der hovedvekten blir lagt på samisk språk, kultur og historie. Jeg er sikker på at flere og flere samer da vil finne veien til gymnaset. For å kunne snakke et annet språk, tror jeg det er viktig å kunne morsmålet sitt, både når det gjelder det muntlige og skriftlige. Morsmålet ligger ens hjerte nærmest og det har man snakket helt siden man var liten. Det ville etter min mening vært mye lettere for oss å lære norsk, hvis vi først hadde fått grunnlaget på samisk. Det er sikkert mange med meg som føler det slik at det norske språket på en måte er blitt tvunget på oss. For å lære norsk har vi måttet glemme samisk til en viss grad. Ved opprettelse av et samisk gymnas tror jeg at elevene vil bli bedre i norsk, samtidig som de lærer morsmålet. Da får man noe kjent å sammenligne norsk med. Et annet problem som dukker opp, er om ikke et slikt gymnas vil isolere den samiske befolkningen mer enn før. Jeg tror på ingen måte det. Dette gymnaset bør ikke bare være åpent for samer, men for alle som er interesserte i å lære samisk språk, kultur og historie å kjenne. Hvis det blir slik, behøver man ikke å snakke om isolering.
I det siste har man vært opptatt av spørsmålet om hvor dette gymnaset skal ligge. Det naturlige er vel på et sted med samisk miljø. Tromsø og Alta har vært på tale. Men etter min oppfatning kan ingen av stedene oppfylle de kravene som gymnaset stiller. For det første snakker befolkningen på de to stedene norsk. Elevene vil ikke være i stand til å bruke det samiske språket utenom skoletiden. Og for det andre har ingen av stedene det miljøet som trengs. Hvis det ble på et av de stedene, ville jeg ikke kalle gymnaset et samisk gymnas.
Ved å stifte et samisk gymnas tror jeg at også ungdom i indre Finnmark vil klare å konkurrerre med alle andre om de gode jobbene. Gymnaset vil være en sikker framtid for samisk ungdom der de kan lære om sine forfedre og sist men ikke minst språket.
Behandling av sak: Gymnas med samisk
Fra fylkestingets skolenemnd forelå en flertalls og en mindretalls uttalelse. Disse hadde denne ordlyd:
Flertallsinnstilling.
1. Fylkestinget vil uttale at det ikke vil gå til bygging og drift av eget gymnas med samisk. Den lave elevfrekvensen ved fylkets allerede igangværende gymnaser gjør byggingen av et nytt gymnas meget betenkelig. Fylkestinget mener dessuten at det rent skolemessig er bedre at denne sak løses ved opprettelse av en samisk linje ved ett av våre bestående gymnas, fortrinnsvis i Alta.
2. Ut fra hva som er uttalt foran kan fylkestinget derfor ikke tilrå opprettelse av et eget gymnas med samisk selv om det skjer i statlig regi.
3. Finner staten likevel å ville opprette og drive et eget gymnas med samisk, vil en tilrå at Karasjok blir valgt som skolested.
Mindretallsinnstilling.
Fylkestinget mener at det snarest bør opprettes et gymnas med samisk i et sentralt samisk miljø, og at det må bli lagt til Karasjok. Dette vil bedre gymnassøkningen blant samisk ungdom som kan ha vanskelig for å finne seg til rette ved andre gymnas. Gjennom et slikt gymnas vil samisk ungdom kunne oppnå akademisk utdannelse med en fast fot både i norsk og samisk kultur. Dette er overensstemmende med samenes eget ønske, som myndighetene bør etterkomme. Opprettelse og drift av dette gymnas må være en statsoppgave.
Flertallsinnstillingen ble i fylkestingets plenum begrunnet av Vardø-representanten Karl Holt (skolenemndas formann) og mindretallets innstilling av Karasjok-representanten Amund Nedrejord. Med innlegg deltok ellers Per Nilsen Balk, Nesseby, Arvid Dahl, Kautokeino, Simon Pedersen, Tana, fylkesmann Kolbjørn Varmann og skoledirektør Trygve Jonsson
Flertallsinnstillingen ble av fylkestinget vedtatt mot 2 stemmer som ble avgitt for mindretallets innstilling.
Oslo, 12. februar 1968
Herr statsråd Kjell Bondevik,Fra en gruppe samisktalende lærere har Samisk Selskap, Oslo, fått i oppdrag å oversende herr statsråden vedlagte underskrevne erklæringer om plassering av et eventuelt samisk gymnas. Underskrevne representerer praktisk talt alle som har gjennomgått grunnfagskurset i samisk ved universitetet i Oslo årene 1952–1968.
Videre oversender vi en uttalelse fra samisktalende studenter ved universitetene i Oslo og Bergen og fra Ås landbrukshøgskole. Disse underskriftene arkiveres hos Samisk Selskap i Oslo.
Vi vedlegger også vår uttalelse i denne sak. Vi ber herr statsråden motta disse meningsytringene fra samisk hold, og ta dem i betraktning når denne for samene så viktige sak skal avgjøres.
For Sámiid Sær'vi
– Samisk Selskap –
Aslak Nils Sara
formann
Nils Jernsletten
sekretær
Til
Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement,
statsråd Kjell Bondevik,
Oslo
Av meldinger i radio og presse har vi fått inntrykk av at Kirke- og undervisningsdepartementet overveier å plassere samisk gymnas i Alta. Hvis meldingen medfører riktighet, vil vi erklære oss dypt uenige i dette syn.
På bakgrunn av vårt kjennskap til samiske skolespørsmål, ervervet gjennom særutdanning og til dels gjennom mangeårig engasjement i disse saker, vil vi bestemt frarå at det planlagte gymnas med samisk legges til Alta. Skal hovedhensikten med et gymnas for sameungdom oppnås, må det etter vår mening legges til et samisk miljø hvor samene er i flertall og preger livet i samfunnet. Vi tviler på at den samiske linje ved gymnaset i Alta vil bli søkt av samisk ungdom, og vi regner med at det vil bli vanskelig å skaffe lærere i de samiske undervisningsemner til Alta.
Undertegnede som har særutdanning i samisk språk og kulturkunnskap akter ikke å søke undervisningsstilling i Alta. Vi støtter kravet fra de samiske organisasjoner om å plassere gymnas med samisk i Karasjok.
Undertegnet av:
Klaus Nickel
Isak Østmo
Kari Østmo
Bjørn Aarseth
Nils Jernsletten
Ella Holm Bull
Kathrine Johnsen
Ellen Marit Guttorm
Edel Hætta Eriksen
Ingrid Mehus
Mikkel A. Gaup
Mikkel J. Hætta
Hans Nergård
Astri Eriksen
Hans Eriksen
Odd Mathis Hætta
Kristian Nymo
Liv Jerpseth
Johan Jernsletten
Jon Eldar Einejord
Per Jernsletten
Trygve Madsen
Paul Ryan
Toralv Pedersen
Mikal Urheim
Randi Nordback Madsen
Albert Johansen
Nils Paulsen
 |
 |
| De første klassene som begynte på Karasjok gymnas i 1969. Språklinja: Bak: Trond Aarseth, Jarle Johnsen, Odd Hansnes, Kjell Persen, Jan Terje Nedrejord, Isak Samuel Hætta Foran: Trond Andresen (lærer), Åse Fagerberg (lærer), Liv Østmo, Brita Eriksen (Kåven), Ravdna Anti, Turid Peltoperä, Britt Wara, Lise Lotte Persen, ??. (Foto: Per Jernsletten) |
Reallinja: Bakerst: Per Ludvig Boine, Nils Henrik Måsø, Kjell Kemi, Sverre Njuolla. Andre rekke: Nils Ole Anti, Bjørn Tretnes, Jens Karlsen. Tredje rekke: Hans Fridtjof Solbakken, Amund Larsen Anti, Svein Flokkmann, Nils Peder Eriksen Foran: Solfrid Hansen Juvik, Bjørg Guttorm, Øyfrid Sollien, Arne Lavik (lærer). (Foto: Per Jernsletten) |
[1]
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2
[2]