Sámegillii

Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Olof Anders Kuhmunen:

- Erta som same - og som norsk

Fortalt til Svein Lund

Olof Anders Kuhmunen, Røkland 2008
(Foto: Svein Lund)

Olof Anders Kuhmunen er født i 1950 i Arvidssjaur i Sverige og er oppvokt i Arjeplog og i Saltdal i Nordland. Han gikk grunnskole på svensk side; i Arjeplog og Gällivare, og etter det har han bodd i Saltdalen og drevet med reindrift. Han har fortalt sin historie sommeren 2008.

Treskjæring utafor huset til Olof Anders Kuhmunen på Røkland i Saltdalen
(Foto: Svein Lund)

Grensa stengt to ganger

Familien min var blant de mange reindriftssamene som flytta mellom Sverige og Norge. De hadde tidligere vinterbeite for rein i Karesuandoområdet og sommerbeite i Lyngen i Troms. Men da norske myndigheter etter krigen stengte grensa for dem, så blei de nødt til å flytte. Det var mange som da fant nytt beiteland i Nordland. Blant annet flytta Labba-familien til Hamarøya, Blind-familien til Sulitjelma og Blind og Kuhmunen til Saltfjellet.

Det hadde vært reindrift her før, men akkurat da var det ledig. Den siste som dreiv med rein her før oss. var en berømt gubbe som gikk under navnet "Storlappen", Johan Andersen Kalvås. Han kom opprinnelig fra Ballangen.

Etter at vi flytta til Saltfjellet hadde vi lenge en del av vinterbeitet på svensk side, men i 2004 stengte svenske myndigheter grensa og nå er vi bare på norsk side. I noen år har vi hatt sommerbeite ved kysten, men nå har vi rein på Saltfjellet året rundt.

Skolegang i Sverige

Foreldra mine flytta til Norge i 1949, men besteforeldra mine blei igjen i Sverige, og jeg bodde mine første 6 år hos dem i Arjeplog. Da henta foreldra mine meg til Norge og jeg bodde med dem på Saltfjellet til jeg året etter begynte på skolen i Arjeplog. Der gikk jeg på sameskolen, eller "nomadskola" som det da blei kalt. Jeg bodde på internatet, men bestemor og bestefar bodde såpass nært at jeg var hos dem når vi hadde fri fra skolen.

Undervisninga var på svensk, sjøl om vi hadde en samisk lærer, Stina Gaup Westerlund. Jeg hadde lært såpass svensk før jeg begynte på skolen at jeg klarte å følge med språklig. En time i uka hadde vi samisk som fag. Det var bare lesing, vi lærte ikke å skrive. Sjøl om skolen hadde elever med forskjellig språkbakgrunn, så leste vi alle nordsamisk. Men med bare en time i uka så lærte vi jo ikke stort.

Det var ei hard tid. Sjøl blei jeg erta i Arjeplog både som norsk og som same. På internatet fikk vi ikke snakke samisk, vi skulle bare snakke svensk.

Det er ikke så langt mellom Saltfjellet og Arjeplog. Nå, som det er bygd direkte veg, er det bare omtrent 20 mil. Men den gang måtte vi reise over Narvik og med både buss og tog. Tilsammen var det omtrent hundre mil, og reisa tok flere dager. Det var bare på sommeren at jeg dro over til Norge. I jula var foreldra mine på vinterbeite på svensk side, så da traff jeg dem der.

Vi gikk 6 år i Arjeplog og 7. året i Gällivare. Da jeg var ferdig dro jeg hjem til Saltfjellet og siden har jeg arbeida med rein. Jeg har ikke fått noen formell utdanning i reindrift. Det har jeg lært av foreldrene mine og av den harde virkeligheten.

Sameskolen i Arjeplog, 2008
(Foto: Svein Lund)

Endelig samisk på skolen

Jeg har tre barn, og har forsøkt å oppdra dem som samer, sjøl om det ikke er noe stort samisk miljø her. De har alle gått på skole her, på Røkland skole. De to eldste, Hanne Mari og Jon-Anders, fikk aldri noe samiskundervisning på skolen her, de fikk samisk som fag først da de dro til Guovdageaidnu for å gå reindriftsskolen.

Den yngste, Sara Elen, fikk derimot et par år med samisk på grunnskolen. Først var det ikke lærer, da hadde hun fjernundervisning gjennom e-skuvla, og norsklæreren skulle følge det opp. Det fungerte ikke så veldig. Seinere fikk hun Erna Guttorm som lærer. Hun er fra Tana og er gift og innflytta hit til Saltdalen. Da Sara Elen begynte på videregående skole i Fauske, spurte vi om hun kunne få samisk. De svarte at de hadde ikke lærer og vi trodde at vi måtte godta det. Dessverre spurte vi bare muntlig. Vi stilte ikke noe skriftlig krav, da vi ikke visste at hun etter loven da hadde krav på samiskopplæring, i det minste som fjernundervisning. Nå går hun på allmennfaglig påbyggingskurs i Guovdageaidnu, der hun har samisk som andrespråk. Jentene mine forstår jo samisk, men de snakker helst norsk.

Sønnen min arbeider nå i reindrifta sammen med meg, og han ønsker å fortsette med rein. Både han og sønnen til bror min har vært lærlinger og tatt fagbrev i reindrift.

Sjøl om jeg ikke lenger har barn i grunnskolen, så har søster mi barn på Røkland skole, og en annen reindriftsfamilie har barn i barnehagen. Jeg håper at de får et bedre tilbud enn barna mine har fått. Men barnehagetilbudet er ennå ikke godt nok. Eldste datter mi har to barn, og hun ba om et samisktilbud for dem. Svaret var at de kunne tilby samisk, men da måtte det være det samme tilbudet for alle barna i barnehagen. Men barnebarna mine er tospråklige, det er ikke noe tilbud for dem å lære litt samisk fra starten av sammen med barn som bare kan norsk. Resultatet blei at de flytta til Guovdageaidnu, der får de i alle fall nok samisk i barnehagen.

Reindriftsgruppe i barnehagen

Det er synd at det ikke har vært noe bedre samisktilbud i skole og barnehage, men ellers må jeg si at det har vært ganske bra forhold her. Vi har ikke opplevd motstand eller rasisme på skolen eller ellers i bygda. På skolen har det vært stor interesse for reindrifta, og både skoleklasser og barnehagen har besøkt oss i reingjerdet. Det er veldig viktig, da forstår de bedre hva reindrift er og det kan hindre mobbing av de samiske barna. I barnehagen var det ei tid til og med ei egen reindriftsgruppe, der det var både reindriftsbarn og andre barn.

Her på Røkland har det vært ganske bra forhold mellom reindriftssamer og andre i bygda, men ellers har det ikke alltid vært så lett å drive med reindrift her. Noen politikere og aviser har gått ekstremt hardt ut mot reindrifta. Jernbanen går tvert gjennom beitelandet vårt, og ofte har rein blitt kjørt ihjel av tog. På begynnelsen av 1990-tallet var det planer om kraftutbygging på Saltfjellet, men det var stor motstand og heldigvis vant vi. Det er veldig bra at vi klarte å hindre den store kraftutbygginga, men nå blir det bygd mindre kraftverk, og tilsammen vil de også innsnevre arealet for reindrifta.


Samisk skolehistorie 4