Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Sitater fra intervju med Hans Rønbeck

Hans Rønbeck (1912-1994) var i mange år medlem av kommunestyret i Karasjok. Her er kommunestyret 1967-71, med Rønbeck som nr. 5 fra høyre.
(Bilde utlånt av De samiske samlinger / Sámiid vuorká-davvirat)

Gjennom flere tiår var Hans Rønbeck en av de mest markante forkjemperne for fornorskingspolitikken, både i Karasjok og på fylkes- og landsplan, innafor Arbeiderpartiet og gjennom ei rekke innlegg og intervju i media. Vi har plukka ut noen sitater som illustrerer hans syn:

Lofotposten, 13. juli 1957, intervju ved Karl Robert Ertsaas

- Jeg legger ikke skjul på at jeg ser det som et endelig mål at den samiske folkegruppen går opp i den norske - det vil den forøvrig gjøre hva vi enn måtte ønske - og at det norske sprog vinner terreng på bekostning av det samiske. ...
- Her er det ikke snakk om å berøve samene morsmålet, men vi må innse at de, tvunget av omstendighetene, er nødt til å gå over til norsk, og jeg mener at desto hurtigere fornorskingsprosessen går desto bedre for samene. ...

- I Karasjok i dag er over 40 prosent av befolkningen under 16 år. Det vil si at mellom 50 og 70 ungdommer årlig må søke seg arbeidsplasser utenfor kommunen. Fortsetter de å bo her vil vi nådeløst få en stigende arbeidsledighet og underbeskjeftigelse og en fattigdom som vi fikk stifte så alvorlig bekjentskap med i 30-årene at den skulle ha satt avskrekkende merker etter seg. Disse tørre tall skulle gjøre alternativene klare og valget lett: Ungdommen må ut! ...

- Hvordan skal opplæringen i folkeskolen best foregå?
- Flertallet i skolestyret, det overveiende flertall er samer, går inn for at samisk skal brukes som hjelpesprog de tre første årene. Fra det 4. skoleåret foregår all undervisning på norsk. ...

- Men er det ikke en løsning å la samisk og norsk være sideordnede sprog i folkeskolen?
- Det vil kreve et voldsomt merarbeid for elevene, og det er norsk som vil bli skadelidende. Nei, det er en så dårlig løsning som vel mulig.

- Så har vi den samiske kulturen som er så nært knyttet til samisk sprog. Hva med den, kontorsjef Rønbeck?
- Jeg er fullt på det rene med at det finnes enkelte romantikere - som arbeider for en rendyrking av samisk rase og samisk sprog. Men skal det bli målet må isolasjon være middelet, og det vil uvegerlig føre til stagnasjon for hele den samiske befolkning, og det er samene heldigvis klar over selv. Derfor ønsker de heller ikke å slå inn på den veien. De ønsker en fri og naturlig utvikling som nødvendigvis vil føre til at det samiske sprog dør ut og den samiske befolkning går opp i den norske. Det er forøvrig en utvikling som har vært i gang lenge, og samene vil lide mest under ethvert forøk på å stoppe den.

Ságat, 26.mai 1990. Intervjua av Arne Wulff

Intervjuet blir av avisa presentert slik:
"Dette intervjuet med tidligere Karasjok-ordfører Hans Rønbeck ble foretatt i 1976 av Arne Wulff. Intervjuet kom aldri på trykk i avisa, fordi daværende redaktør Bjarne Store Jakobsen nektet å trykke det. Ved en opprydding i Ságats redaksjonsarkiv kom intervjuet frem i dagen igjen. En del av de problemstillinger som omtales i intervjuet er fortsatt aktuelle. Dessuten har intervjuet historisk interesse. Med samtykke fra Hans Rønbeck trykker derfor Ságat intervjuet - 14 år etter at det ble foretatt. Idag er Rønbeck pensjonist og bosatt i Tromsdalen."

- Fru biskop Wiig laget den dobbelttekstede samiske ABC. I 1920-åra var det strid om disse lærebøker, som ble forkastet av det store flertall. Da jeg kom til Karasjok, var innstillingen slik at de ville ikke ha samisktalende lærere og dette var også stemningen etter krigen.

- Jeg husker at Lillemor Isaksen, som hadde gymnas, nesten ikke hadde fått en lærerjobb fordi hun var samisktalende. Også i 1949 gikk Karasjok i mot samisk som hjelpespråk i de første 3 år og dette ble gjentatt i 1957.

I 1958 fikk vi framhaldskole og det var et stort framskritt. Samekomiteens innstilling møtte atskillig motstand, bl.a. i spørsmålet om skolepolitikken. I 1959 fikk vi endringer i skoleloven. Samisk begynneropplæring skulle ikke være obligatorisk. Dette har hele tiden vært mitt syn. De foreldre som ikke ønsker at barna skal ha samisk begynneropplæring, bør få slippe det. Det var her striden lå, og jeg er glad for at mitt syn seiret.

Skoletilbudet for flyttsamebarna har aldri vært så godt som for fastboende barn. Jeg har kjempet i alle år mot egen flyttsamekrets, men det har ikke nyttet. Flyttsamebarna har fra 27 til 32 skoleuker som er konsentrert til 6 måneder, mens barna til de fastboende har 36 skoleuker over 10 måneder. ...

De som har kjempet for at flyttsamebarna skal fratas normale skoletilbud, må ha en tung bør å bære. Denne samediskrimineringen er vel det verste samene egentlig har vært utsatt for, sier Rønbeck. ...

- Motsetninger mellom to folkegrupper vil alltid føre til at minoriteten taper. Jeg har derfor, helt fra min ungdom, forsøkt å støtte samene i deres livssituasjon, også kulturelt. Da De Samiske Samlinger ble stiftet i 1937 var jeg aktivt med og ble medlem i det første styre. Allerede dengang var jeg opptatt av at samisk språk og kultur må tas vare på og vernes. Ellers hadde jeg selvsagt ikke engasjert meg. Men jeg sto dengang, som jeg gjør i dag, på en noe annen linje enn en del samer i dag.

Les også Sigrunn Rønbeck: Tilbakeblikk fra Karasjok Arbeiderpartis virke 1934-83

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 1