Små ord skaper stor strid i Tana

Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Ole Magnus Rapp:

Små ord skaper stor strid i Tana

Ole Magnus Rapp
(Foto: Elisabeth Rapp)

Aftenposten var den riksavisa som hadde den største dekkinga av striden om den samiske læreplanen, og de fleste artiklene der var skrevet av journalist Ole Magnus Rapp. Han er født i 1959 og vokst opp i Alta. Han var i 14 år journalist i Finnmark Dagblad. Fra 1993 har han vært journalist i Aftenposten, med kontor i Tromsø. Han har blant annet studert «Nordområdekunnskap» og «Turisme på Nordkalotten» ved Høgskolen i Finnmark. Denne artikkelen skreiv han i Aftenposten 13.09.1997.

Små ord som «identitet» og «Deatnu» har satt sinnene i kok i Tana. Samisk læreplan, som skulle være myndighetenes honnør til samene, har splittet den flerkulturelle kommunen. Forskjellen på læreplanene er minimale, og det legges ikke opp til tvangsundervisning i samisk. Likevel har den satt sinnene i kok. Det dreier seg om følelser og om årelang oppbygd aggresjon mot stadig mer samisk.

Det begynte med kommunenavnet. Det samiske «Deatnu» og norske «Tana» ble likestilt, og på veiskiltene kom det samiske først. Enkelte steder ble det skutt etter de nye skiltene.

Så kom det samiske læreplanverk. En nesten tusen siders bok på samisk, lulesamisk og norsk om hvordan skolene skal fremme lokalkultur og flerspråklighet. Allerede i forordet blir man minnet om Grunnloven der det er pålagt staten «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Et annet formål med læreplanen er å «fremme samisk identitet». – Vi er norske og vi ønsker ikke at våre barn skal bli indoktrinert en samisk identitet, sier en gruppe foreldre med Jan Olsen i spissen. I snart en måned har et varierende antall barn hatt hjemmeundervisning i protest mot samisk læreplan. Sist uke var 60–70 pulter ved tre grunnskoler i Tana tomme.

– Departementet har opptrådd klossete, mener rektor Kjell Munkebye ved Seida skole. – Hele striden kunne vært unngått med bedre informasjon, eller ved å kalle planen for «nordnorsk», ikke samisk.

Tana ligger i skjæringspunktet mellom finske, samiske og norske kulturer. Kommunestyret lot de fem grunnskolene selv velge læreplan. Tre skoler valgte den norske, to foretrakk den samiske.

Departementet, derimot, viste til at Deatnu/Tana er definert som samiske kommune, med blant annet spesielle økonomiske virkemidler. Kommunen ble pålagt kun å følge samisk læreplan.

Anton Hoëm under grunnsteinseremonien for Diehtosiida, Guovdageaidnu 11.06.2007
(Foto: Svein Lund)
Demonstrasjon mot innføringen av samisk læreplan foran Tana rådhus, 25.08.1997. Nr. 2 fra høyre er leder i «Nei til Sameland», Jan Olsen. Til høyre ordfører Leif Sundelin, som blir intervjua om kommunens syn.
(Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenposten/Scanpix)

Klossete innføring

Forskjellen på læreplanene er nesten bare kosmetisk, sier professor i pedagogikk Anton Hoëm ved Universitetet i Oslo. Han er født og oppvokst i Tanas nabokommune Nesseby og har i 30 år hatt samiske skolespørsmål som spesialitet.

– Det er ingen tvil om at reaksjonene mest retter seg mot departementets klossete innføring av planen. Her burde det vært åpnet for valgfrihet i skolekretsene.

Hoëm mener at uttrykket «fremmer samisk identitet» burde vært utdypet nærmere. – Slik jeg tolker samisk identitet, er dette et moderne, fremtidsrettet og flerspråklig menneske.

Valgfrihet

Læreplanen åpner for større valgfrihet enn før. Ingen blir tvunget til å lære samisk, man kan faktisk ha en skolehverdag som kun er norsk. Men Nordkalottens kultur, historie og samfunnsliv er sterkere vektlagt enn i tidligere skoleplaner. Samisk kultur går på mange måter som en rød tråd gjennom læreplanen.

I faget Duodji, samisk håndtverk, skal en både lære om Vincent van Goghs kunstneriske uttrykk og om den samiske kunstneren Synnøve Persens spesielle farvebruk.

I første klasse skal en lære samiske joiker, sanger og salmer. Man skal også lære dans. Sangen «Deilig er jorden» er også pensum.

I kristendomsfaget skal man lære om de sterke slektsbåndene i samiske familier, om gamle og nye samiske juletradisjoner, om Skapelsen, Jesu fødsel og moral.

I Tana-skolen har læreplanen skapt mange problemer. Selve planen kom to uker før skolene skulle begynne, og da hadde lærerne forberedt seg på å følge den norske læreplanen. Dessuten har aksjoner skapt uro.

– Folkegrupper er satt opp mot hverandre. Det merker vi både i klasserommet og i skolegården, sier rektor Kjell Munkebye ved Seida skole, kommunens største. Han tar avstand fra departementets håndtering av skoleplan-saken.

– Om man vil fremme samisk språk og kultur ville det tjent saken bedre å la skolene velge læreplan selv, sier han.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5