Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
| I offentlige arkiver er det svært lite å finne av samiskspråklig materiale. For det første har aldri samisk språk hatt noen formell plass i offentlig administrasjon i Norge før i 1992, for det andre er svært mye av arkivmaterialet fra Finnmark gått tapt med brenninga i 1944. Likevel finnes det unntak, spesielt i Porsanger kommune. Men også dette materialet har vært skjult inntil Kaisa Maliniemi nylig har gått systematisk gjennom arkiva og funnet materiale både på samisk og kvensk. I eldre tid var det ei ordning med skoletilsynsmenn, som blant annet skulle holde tilsyn med at barna kom seg på skolen. Når læreren så at en elev ikke møtte, sendte han skoletilsynsmannen hjem til foreldrene for å undersøke saka. Han fikk da med seg et skjema kalt «Advarselsliste», der læreren hadde fyllt ut med barnets og foresattes navn. Tilsynsmannen skulle så fylle ut rubrikkene «Naar advaret og formanet», «Af hvem advaret og formanet», «Til hvem advarslen og formaningen ble rettet» og «Foresattes svar». Tilsynsmennene var i regelen samisk- og/eller kvenskspråklige, og skreiv ofte ned foresattes svar på det språket de fikk svaret på. Når de kunne gjøre det og levere skjemaene videre til lærerne, forteller det både at tilsynsmennene kunne skrive samisk, evt. kvensk og at lærerne kunne lese det. Vi vet ikke hvor lenge disse skjemaene var i bruk. De kopiene vi har fått tak i er fra tida 1899–1906. Dette var noen år før statsinternatet blei bygd i Lakselv. Vi gjengir her oversetting av noe av det som er skrevet på samisk. Oversettinga er gjort av Siri Broch Johansen. Originalteksten står i den samiskspråklige utgava av artikkelen. |
Her er noen av de foresattes svar på hvorfor barna deres ikke hadde møtt på skolen:
Billefjord 1899: Han/hun trodde at de hadde fått fri fra skolen.
Billefjord 1903: Ole og Magga var begge hjemme, og jeg sa til dem det som du hadde skrevet til meg, og de svarte at jenta går til skolen om de sender henne, men dersom de ikke ønsker å sende henne, så går hun da ikke.
Billefjord, uten årstall: Magga sier at hun ikke har anledning til å sende jenta til skolen fordi det ikke er tid og ikke mat og ikke heller har hun tid til å sende mat fra hjemmet til skolen.
Kistrand 1906: Årsaka er at det er lite mat og gutten har ikke riktig lyst å dra til skolen.
Kistrand 1906: Årsaka er at det er lite klær og lite er det av mat og det er ikke pålegg til brødet.
Kistrand 1906: Årsaka er det at det ikke er mat, ellers hadde de sendt gutten til skolen.
 | På Porsanger museums skoleutstilling hadde man utstilt noen av forklaringene som de foresatte ga på elevenes fravær. Vi ser at noen svar er på samisk, andre på norsk.
(Foto: Porsanger museum) |
Det er også bevart noen brev som foreldre har skrevet til lærere. Dette brevet er fra 1918, det siste året som det er bevart dokumenter fra i Kistrand skolestyres arkiv.
Herr A. B. Arild
Kistrand
Gutten min var ikke på skolen 9. og 10. januar fordi det var så kaldt og lite klær, det var ikke mulig å dra til skolen, og den som ikke tror det skal gå i bålet og da ser man hva det blir av dem. Jeg skal være uskyldig for de dagene, for jeg har gitt melding før skolen har starta, og bedt om at det blei sendt det som skolestyret vil betale for dagen, for at gutten skal få klær, jeg har venta mange uker allerede, hvis det er mulig det som skolestyret kan betale. Nå trenger jeg virkelig å få det. Dette papiret skal siteres i skolestyret.
Goradak den 15-1-18
Amund Aslaksen
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5