Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
 Nora Marie Bransfjell på konferanse på Samisk høgskole, 2002 |
Nora Marie Bransfjell har undervist i sørsamisk på alle nivå fra førskole til høgskole og universitet.
Hun er født i 1955 og oppvokst i Stordalen i Meråker. Grunnskolen gikk hun i Meråker og Hattfjelldal, deretter bl.a. realskole i Meråker, forkurs for lærerskole i Karasjok og lærerskole i Levanger, med videreutdanning i biologi. Hun har studert sørsamisk, andre samiske språk, finsk og lingvistikk ved Umeå universitet. 1985–94 var Nora ansatt i Snåsa kommune som lærer ved Åarjel-saemiej skuvle, i 1987–91 vikarierende rektor. Etter det har hun vært lærer i sørsamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Samtidig har hun også hatt andre jobber, bl.a. 2007/08 rektor ved Gaske-Nøørjen Saemienskovle (Sameskolen for Midt-Norge) i Hattfjelldal. Nora Marie Bransfjell har representert sørsamisk språk i flere sammenhenger, bl.a. Samisk språkråd og språkstyre. Hun har vært aktiv i samepolitisk arbeid gjennom Norske Samers Riksforbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund. Hun har også vært medlem av samisk utvalg i Utdanningsforbundet. |
Hjemme ble det snakka både samisk og norsk. Det var nok ingen som tenkte språkvalg den gangen. Samisk var hjemmespråk, på sommerboplassen, et reindriftsspråk og det ble svitsjet fra det ene til det andre. Enkelte ting kan bare ikke læres på noe annet enn samisk. Vi vokste opp med flere eldre samer rundt oss og når det i dag snakkes om tradisjonsstoff, så var det nettopp det det var.
Mitt første møte med samisk skriftspråk var da jeg var 14 år. Morfar var imponert over hva vi hadde lært på skolen og mente at jeg kunne lese samisk også. Han hadde vært med og finansiert den første sørsamiske leseboka, Bergsland og Hasselbrink: Samien luhkeme-gærja. Jeg leste for morfar, han korrigerte om det ble feil, og vi hadde begge glede av disse leksjonene.
Morfar selv gikk på Sameskolen i Havika, han kunne ikke noe norsk da han begynte der. Han kom likevel så langt at han tok middelskolen, noe som var uvanlig for samer på den tida. Hans drøm var å bli advokat, men drømmen ble ikke noe av, fordi broren druknet i ung alder og morfar måtte bli værende i reindriften. Mormor gikk også i Havika. Hennes ønske om å bli jordmor ble realisert da hun i 1922 gikk Jordmorskolen i Kristiania, som det het den gangen.
Farmor tok sømlære, ble syerske, og da farfar var reingjeter noen år i Sogn var hennes arbeid etterspurt og hun bidrog med søm i husholdningen. Mor gikk først på Havika fram til krigen, deretter i Stordalen. Hun begynte seinere på sykepleierutdanning, men måtte avbryte da hun ble smittet av tuberkulose. Far gikk også skole i Havika, seinere i Stugudalen i Tydal. Han begynte som reindriftsdreng hos morfar og ble seinere gift med min mor.
I 1968 ble det sameskole også på Snåsa, og ungene fra Stordalen kunne velge enten Hattfjelldal eller Snåsa. En elev valgte å begynne på Snåsa, men vi andre begynte på sentralskolen i Meråker. Så gikk jeg 7. klasse og realskole i Meråker og begynte deretter på gymnas på Stjørdal. Mens jeg gikk på gymnaset fikk jeg barn og fullførte ikke skolen.
Utdanning så jeg likevel som viktig. Med god hjelp og støtte fra familien har det gått bra. Jeg ble barnepleier. Målet var å bli barnevernspedagog, men jeg var nødt til å ha noen års praksis da jeg ikke hadde gymnaset. Min yrkeskarriere begynte som barnepleier ved Innherred Sykehus på Levanger høsten 1977. Etter noen måneder ringte rektor ved Gaske-Nøørjen Saemienskovle, Harald Eliassen, og tilbød meg arbeid som gruppeleder ved internatet. Så ble sønnen min og jeg hattfjelldalinger i to år. På Helgeland var det et aktivt lokallag av NSR og lederen Odd Kappfjell ivret veldig for at jeg skulle ta lærerskolen da anledningen bød seg.
 |
Nora Bransfjell sammen med daværende rektor på Sameskolen for Midt-Norge, Harald Eliassen. Fotografert på landsmøtet i Norske samers riksforbund, Vadsø 1988. (Foto: Svein Lund) |
Under et av sommerkursa hadde vi et praktisk prosjekt med gammebygging. Dette førte til læreheftet Guktie derhviegåetiem tseegkedh (Hvordan bygge ei torvgamme), der bygginga av ei gamme er forklart på sørsamisk med bilder og tegninger til. På lærerutdanninga hadde vi rektor Asbjørn Folkvord som pedagogikklærer. Han var med i Grunnskolerådet, og de hadde møte på Levanger i 1984 i samband med en læreplanrevisjon. Vi studenter var innbudt til orientering om arbeidet, og det var åpnet for spørsmål etterpå. Da sto jeg opp og spurte om hva de hadde tenkt å gjøre i forhold til sørsamene i læreplanarbeidet. Men det hadde visst ingen tenkt på. Mens jeg gikk på lærerskolen fikk jeg samtidig min første erfaring som samisklærer, jeg underviste en elev i ett år ved Stjørdal videregående skole.
Det var ei veldig fin tid på sameskolen. Elevene var så motiverte, og vi hadde godt samarbeid med foreldrene. Da Mønsterplanen av 1987 kom, skulle vi lage lokale læreplaner, og det passa oss godt. Vi hadde mye uteskole og flere turer, og mottoet var at «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Hver vår hadde vi en lengre ekskursjon som varierte mellom fjell, by og kyst. Ved 250-års jubileet for grunnskolen i 1989 var vi på skolejubileet i Bergen med elevene og lærerne. Miljøet ved skolen var bra både blant elever og ansatte. Vi hadde i den tida egen vaktmester, noe det ikke har vært seinere.
Vi var da fem lærere ved skolen, derav tre lærere i sørsamisk. Lærebøker var det jo ikke så mye av. Ella Holm Bull skrev en serie lesebøker i sørsamisk for grunnskolen, og de første hadde kommet ut da jeg begynte. Men ellers måtte vi lage mye sjøl. Som ung lærer hadde jeg jo en del nye ideer å komme med. Blant annet brukte jeg musikk og dans i gymnastikktimene, noe som ikke alle var like begeistra for.
De første åra ble det undervist i sørsamisk som andrespråk. Men så i 1987 begynte den første eleven med sørsamisk førstespråk, Vilmi Steinfjell. Så kom det etter hvert flere og det ble ei gruppe på fire førstespråkselever med Ella Holm Bull som lærer. Det fantes jo ikke læremidler for førstespråksundervisning, men Ella hadde evnen å dikte og hun laga mye som seinere er utgitt som bøker. Seinere overtok Elsa Andersson, hun måtte også lage mye undervisningsmateriale sjøl. Førstespråkselevene hadde en del timer aleine, samisk og noen andre fag. På barneskolen fikk de omtrent halvparten av undervisninga på samisk, men vi brukte jo samisk også i andre timer.
Sameskolen i Snåsa var bare for 1.–6. klasse. Ungdomsskoleelevene gikk på Vinje ungdomsskole, men det var lærere fra sameskolen som hadde ansvaret for undervisninga i samisk språk og kultur. Jeg hadde samiskundervisninga ved ungdomskolen og var der også da førstespråkselevene begynte der. Til Åarjel-saemiej skuvle kom det ikke bare sørsamiske elever. Det var noen nordsamiske familier som drev reindrift i sørsamisk område, og som ønska at barna deres skulle få undervisning i nordsamisk. Foreldra spurte om jeg kunne være lærer i nordsamisk, ettersom jeg hadde lært endel nordsamisk da jeg var i Karasjok. Men det var ikke så enkelt. I og med at det var en skole for sørsamene, skulle det undervises i sørsamisk. Basta. Seinere har holdningen endra seg, og nå er det elever som får nordsamisk ved skolen.
I 1987 fikk rektor Ella Holm Bull stilling som stipendiat ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Da ble jeg rektor, fram til Ella kom tilbake i 1991. Samtidig som jeg var rektor hadde jeg samiskundervisning både ved Åarjel-saemiej skuvle, i ungdomsskolen og videregående skole. Det ble absolutt i meste laget med arbeid.
Det var i det hele tatt ganske stritt å være lærer på den tida. Det var jo mangel på sørsamiske lærere, så vi måtte bare stille opp over alt i den grad vi kunne klare det. Alle møter måtte vi ha etter skoletid. Jeg trur nok at det er noe bedre i dag.
Jeg trivdes i det hele tatt godt på skolen, men ikke like godt i Snåsa som bygd. Vi følte ikke alltid at sameskolen og vi som samer var særlig ønska av de norske i bygda. Men dette forholdet har blitt bedre etterhvert. Nå har jo også Snåsa kommune blitt med i forvaltningsområdet for samisk språk, noe som viser en positiv holdning fra kommunens side.
Jeg møter stadig mine gamle elever igjen i forskjellige roller i samfunnet. Det er en glede å treffe dem, og det gjør meg litt stolt over det arbeidet vi gjorde på sameskolen. Under mi tid som rektor ivret jeg for en samisk plass på Gressåmoen. Vi bygde en gamme ved siden av den gammel boplassen til ei kjent dame på Snåsa, aahka Meele. Jeg håper gamma blir brukt ennå.
Fra 1947 til 1981 var Knut Bergsland professor i finsk-ugrisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han underviste både i nord- og sørsamisk, men det var i sørsamisk han gjorde den største forskningsinnsatsen. De første som ble lærere og lærebokforfattere i sørsamisk hadde alle studert under Bergsland, som Anna Jacobsen, Ella Holm Bull, Sigbjørn Dunfjell og Laila Mattsson Magga. Men etter at Bergsland blei pensjonert har ikke Universitetet i Oslo hatt noe tilbud i sørsamisk.
Fra jeg begynte på den første halvårsenheten i 1983 har Høgskolen i Nord-Trøndelag i praksis hatt hovedansvaret for sørsamisk. Fra 1989 blei høgskolen av departementet også formelt gitt hovedansvaret for utdanning i sørsamisk på høgre nivå. Fram til 1997 blei det gitt første halvårsenhet i sørsamisk språk, etter hvert kalt Sørsamisk 1. Så ble det utviklet plan for Sørsamisk 2 i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Undervisninga for begge studietilbudene er lagt til Levanger. Tilbudene var tidligere noe uregelmessige, men de siste åra har en prøvd med Sørsamisk 1 og 2 vekselvis annet hvert år. Kurs er arrangert både i Stjørdal, Levanger, Snåsa og Røros. Det er til sammen uteksaminert omtrent 70 studenter fra Sørsamisk 1 og omtrent 30 fra Sørsamisk 2. Høgskolen har hatt varierende ressurser til gjennomføring av samiske studietilbud. For å kunne tilby Sørsamisk 2 for noen år siden blei det krevd delvis finansiering ved studieavgift. Da studentene tok opp dette med politiske organ førte det til at Utdanningsdepartementet kom med friske midler, slik at studentene slapp avgiften.
Ved Høgskolen i Nesna er gitt tilbud en gang hver som Sørsamisk 1 og 2, arrangert begge gangene i Hattfjelldal med Anna Jacobsen som lærer. Noen ganske få sørsamiske studenter har hatt anledning til å ta mellomfag og hovedfag i samisk ved Universitetet i Tromsø. Samisk høgskole har stått som arrangør av et kurs i sørsamisk språk og duodji i Snåsa skoleåret 2009/10. Da høgskolen i 2009/11 for første gang tilbød samisk mastergrad, var det èn student fra sørsamisk område.
Av de omlag 70 studentene som har tatt sørsamisk hos oss, vil jeg anslå at et titall har sørsamisk som sitt reelle morsmål. Kravet for å komme inn på Sørsamisk 1 er bestått sørsamisk andrespråk fra videregående skole, men dette kan være i minste laget som grunnlag for et høgskolestudium. Når vi da har grupper med opp til 15–16 studenter, og jeg er alene om alle emnene: språkkunnskap, fagdidaktikk, litteratur og kultur, er det ikke mye kapasitet til å drive tilpassa opplæring for studenter på forskjellig nivå. Vi må bare følge et opplegg, og studentene må forsøke å henge med.
Det har vært en ganske ensom jobb å være eneste samisklærer ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i så mange år. Den første tida var det mer romslig med penger, vi kunne ta inn eksterne forelesere, så har man stramma inn og de siste åra har jeg måttet ta all undervisninga.
Satsinga på sørsamisk frå høgskolens side har ikke alltid vært så helhjerta. Men Departementet har hele tida holdt på kravet om at høgskolen skal oppfylle ansvaret for sørsamisk opplæring.
Mens jeg jobba som lærer i Snåsa, ville jeg ta samisk ved Universitetet i Oslo, men jeg fikk ikke permisjon. Seinere blei samiskundervisninga i Oslo lagt ned, og det eneste alternativet for å komme videre utover grunnfagsnivå var da å dra til Umeå. Jeg har vært tilknytta Universitetet i Umeå i perioder fra 1990. Der har jeg i tillegg til sørsamisk lest både andre samiske språk, finsk og lingvistikk. Samtidig med at jeg sjøl studerte, underviste jeg ved universitetene i Umeå, Uppsala og Helsingfors og på Høgskolen i Nord-Trøndelag. For mange år siden starta jeg arbeidet med en doktorgrad, men den ligger for tida på vent. På den ene sida var det vanskelig å få veiledning, på den andre sida har jeg hatt alt for mye å gjøre. Siden det har vært så få med kompetanse innafor sørsamisk utdanning har jeg stadig blitt bedt om å ta forskjellige oppgaver. Og det har vært umulig å si nei når man vet at det ikke er andre å sette på jobben.
 |  |
| Nora Bransfjell med noen av sine studenter i sørsamisk 1 på Høgskolen i Nord-Trøndelag høsten 2012. (Foto: Bjørnar Leknes, HiNT) |
Noen av de viktigste bøkene som brukes i høgskoleundervisninga i sørsamisk. (Foto: Bjørnar Leknes, HiNT) |
For videregående skole og høgskole er det ikke laga egne trykte læremidler for undervisning i eller på sørsamisk. I andrespråksundervisninga kan man likevel bruke serien Saamest amma 1–4. Det er ei oversetting og tilpassing av det nordsamiske voksenopplæringskurset Davvin.
I høgskolen bruker vi all slags litteratur. Vi bruker blant annet Anna Jacobsens Don jih daan bijre 1–3, som er basert på radioprogram. Ellers plukker vi her og der. Blant annet har studentene lest artikler på sørsamisk i Samisk skolehistorie. Sørsamisk-norsk ordbok har vi hatt fra 1993, men ordbok den andre vegen kom først i 2009. I grammatikk har vi hatt Knut Bergsland sin Sydsamisk grammatikk.
Mens jeg har jobba i skolen har jeg laga mye undervisningsmateriell for forskjellige trinn og nivå, men jeg har ennå ikke systematisert dette og fått det ut som lærebøker. Det burde absolutt vært gjort. Når det nå etterhvert blir flere med høgere utdanning i sørsamisk, håper jeg at jeg kan overlate mer av undervisninga til andre og konsentrere meg om læremiddelarbeid.
Jeg har stor tro på at sørsamisk blir en naturlig del av skolen i sørsamiske områder, slik at sørsamiske barn er sikra et utdanningstilbud der samisk språk og kultur er en naturlig del, fra barnehagen og opp gjennom skoleverket. Den siste tida har det vært mest fokus på kvantitet, og mengden av folk med høyere utdanning i sørsamisk har økt kraftig. Nå er det etter min mening tid for å fokusere mer på kvaliteten i opplæringa.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6