Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
Det er skrevet svært lite om reindriftsutdanningas historie. Reindriftsskolen er behandla i en kort artikkel i jubileumsskriftet for Samisk videregående skole og reindriftsskole [2], men denne behandler hovedsakelig utviklinga etter flyttinga til Kautokeino i 1981. Vi har derfor forsøkt å trekke fram noen trekk i utviklinga, med hovedvekt på tida før sammenslåing med Samisk videregående skole. Dette er basert på studier av Reindriftsnytt og dokumenter i Statsarkivet i Tromsø, samt opplysninger fra tidligere lærere ved skolen.
Hvor langt tilbake har det vært reindriftsutdanning? Noen hevder at den første reindriftsskolen var i Jiebmaluokta (Hjemmeluft) i Alta. Der er tavla deres bevart. De hadde ikke kritt og svamp, så de rissa inn i berget. Derfor er det så mange helleristninger av rein, reingjerde, fiske og fangst. Alt dette er fortsatt pensum på reindriftsskolen.
 |
Helleristninger med rein fra Alta
(Tegning: Tromsø Museum / Arvid Sveen) |
Likevel fikk sjølve reindrifta i praksis en beskjeden plass i skolen. Heimeyrkeskolen ga i første rekke opplæring i binæringer som kunne kombineres med reindrift, som forskjellige former for metall-, tre- og hornsløyd, skinnberedning, søm og vev.
Sjøl navnet Statens reindriftsskole var det så vidt at man fikk bruke. Det møtte motstand fra Finansdepartementet (!). som uttalte at «– det inntil videre ikke er grunn til å gi kursvirksomheten annen betegnelse enn reindriftskurs». Da protesterte skolens fagstyre og skreiv til Landbruksdepartementet: «.. Vi er redd for at betegnelsen reindriftskurs kan gi elevene og næringens folk en følelse av mindreverdighet også på dette felt, og det har vel neppe vært departementets mening.» [3] Da svarte Landbruksdepartementet: «Departementet har ikke noe å innvende mot at den virksomheten som gjelder reindriftsopplæringen blir gitt betegnelsen Statens reindriftsskole.» [4]
 |  |
| Når reindriftsskolen var plassert på en hagebruksskole, blei mye av undervisninga prega av det. Her fra et av drivhusa på skolen, i døra sønnen til reindriftslærer Per Holm Varsi. (Foto: Peer Gaup) | Fra internatet på Borkenes. Fra venstre John Brekkfjell og Peer Gaup. (Foto utlånt av Peer Gaup) |
Andre året begynte Per Holm Varsi som hovedlærer. Han var sivilagronom, fra jordbruksmiljø i Tana, og noen av elevene mente at han ikke kunne så mye om praktisk reindrift. Likevel gjorde han en stor innsats for skolen og var der til 1974, da han blei rektor ved Finnmark landbruksskole. Etter at han slutta var det ikke mulig å få tak i kvalifisert lærer. Skoleåret 1974/75 var det derfor ingen lærer i reindrift. Undervisninga blei gitt av lærerne ved gartnerskolen og for øvrig var det gjesteforelesninger, i første rekke av lappefogden og av reineier John Nordfjell.
 |
Reindriftsskolen 1974/75: Bare 4 elever og ingen egentlig reindriftslærer. Lærere: John Hovd, overlærer i hagebruk, Albrigt Myrstad, rektor, Idar Hunstad, overlærer i jordbruk og John J. Nordfjell, kursleder reindrift. Elever: Nelly Stenfjell, Annar Nordfjell, Johan Ingvald Sara, Isak Isaksen Eira. (Foto utlånt av SVSRS) |
Høsten 1975 blei så Jens Halvdan Mosli tilsatt. Han hadde landbrukshøgskole, men begrensa kunnskaper om reindrift. Derfor fikk han et år som stipendiat til å sette seg inn i reindriftsspørsmål før han begynte å undervise i 1976. Han blei i jobben til 1980. Da han slutta var det ingen som søkte på stillingen som overlærer i reindrift. Resultatet var at det ikke blei noe kurs i 1980/81.
 |
Reindriftsnytt - fra gammel og nyere tid |  |
I nr. 2-70 fortelles det om de økonomiske vilkåra for elevene: «Den økonomiske siden for elevene synes nå å løses bra. Det siste årskull har hatt alt gratis på skolen. De som har rein sjøl, slik at de må leie noen til å ta seg av denne mens de går på skolen, har fått statstilskudd til gjeterhjelp.» Året etter reklameres det i tillegg med fri reise til og fra skolen. Et par år seinere skreiv bladet: «Det er neppe noen annen skole her i landet som har så stor økonomisk støtte til elevene som reindriftsskolen.»
Reindriftsnytt skreiv stadig om de forskjellige feltkurs og ekskursjoner som skolen hadde. Her blei det også gjort kjent når enkelte av reindriftsskolens tidligere elever fortsatte på andre skoler, som utmarksteknikerutdanning eller landbrukshøgskolen.
Så lenge Villmo redigerte Reindriftsnytt, til 1979, hadde bladet ei jevn dekking av skolen og siden redaktøren kjente skolen godt, blei dekkinga også pålitelig. Ei annen sak er at den kanskje blei litt ukritisk, fordi han ville bruke bladet til å rekruttere framtidige elever, og dermed blei det viktig å stille skolen i et godt lys. Seinere blei det mindre nær kontakt mellom Reindriftsnytt og skolen. Det kunne i perioder føre til mer kritiske artikler, men også artikler som bar preg av liten kjennskap til forholda.
I 1977 oppnevnte Landbruksdepartementet et utvalg for å utrede ny skoleplan for Statens reindriftsskole. Utvalget foreslo våren 1979 ei utbygging med 1-årig grunnkurs, 1-årig fagkurs, kombinert brevkurs / fagskole og kortere kurs. Det skulle likevel gå mange år før det skjedde noe særlig med dette. De første åra hadde skolen nok med å overleve. Utvalget var enig om at skolen burde flyttes, men ikke om hvor den skulle flyttes.
I begynnelsen av 1981 hadde Reindriftsnytt flere artikler om reindriftsskolen. Bladet kritiserer i første rekke Landbruksdepartementet, som ennå ikke har klart å avgjøre noe når det gjelder framtida til skolen. Man mener at uklarhet om flytting av skolen og hvilke tilbud som skal gis er ei viktig årsak til at ingen ville søke den ledige lærerstillinga.
Våren 1981 avgjorde Landbruksdepartementet at skolen skulle flyttes til Kautokeino, men så seint som i juni skriver departementet til Reindriftsadministrasjonen at man regner med å leie lokaler i miljøbygget og at det er en forutsetning at Jens H. Mosli påtar seg igangsetting og undervisning. Ingen av disse forutsetningene skulle vise seg å holde. Den som til sist fikk ansvaret for å gjennomføre flyttinga og sette i gang reindriftsskolen i Kautokeino var Ing-Lill Pavall, som kom fra reindriftsmiljø i Nordland og nettopp var uteksaminert fra landbrukshøgskolen. Reindriftsskolen skulle få plass på Samisk videregående skole, men her var det ingen ledig plass og skolen var under utbygging. Første året starta derfor reindriftsundervisninga opp seint på høsten, i bestyrerboligen på Fjellstua.
 |
Reindriftsskolen første året etter flyttinga til Kautokeino.
Fra venstre: Ragnhild S. Hætta, Aslak E. Utsi, Ing-Lill Pavall (lektor), Ole Einar Olsen (rektor), Ann Mari Steinfjell, Per O. Sara, Odd Bjørnar Bjørkås, Marit M. Fjellheim, Inge E. Danielsen, Nils Mikkel M. Buljo, Isak O. Oskal, Rolf G. Sarre. (Foto utlånt av SVSRS) |
Utbygginga av Samisk videregående skole var planlagt før vedtaket om flytting av reindriftsskolen, så det blei ikke så mye mer plass for reindriftskolen da nybygget til den videregående skolen sto ferdig i 1982. Da reindriftsskolen flytta inn den høsten, blei det raskt konflikter om klasserom og andre lokaler.
Reindriftsskolen hadde fra starten svært små ressurser, og bare ei lærerstilling(!) fram til 1983. Da blei det utvida til to stillinger, men skolen hadde fremdeles verken godkjent læreplan eller ei eneste godkjent lærebok.
Fra 1982 hadde skolene felles rektor, men de hadde hvert sitt styre og lå under hvert sitt departement. På den ene sida ønska reindriftsskolen en egen skole. På den andre sida ba styret for Samisk videregående skole i 1985 utdanningsdepartementet si opp leieavtalen med Statens reindriftsskole. I 1986 skulle den felles rektoren ha et års permisjon og lærerorganisasjonene vedtok da å blokkere stillingen så lenge en rektor var pålagt å lede to skoler. Det endte med at reindriftsskolen fikk egen rektor, men to år etter blei skolene likevel slått sammen til en skole.
Gjennom tidene har det hendt mange ganger at nye folk fra Landbruksdepartementet, Utdanningsdepartementet og andre sentrale myndigheter har kommet for å inspisere skolen. Gang på gang har gjestene etter omvisninga spurt: «– Ja, men hvor er så reindriftsskolen?» Først da har det gått opp for dem at det ikke var uten grunn at elever og lærere hadde klaga over dårlige lokaler.
Etter noen år klarte skolen å kjøpe et gammelt mellager som lå på øversida av skolen, der de kunne lagre en del utstyr. Man fikk flere faste klasserom ettersom det blei flere klasser, men reindriftslinjas behov for rom til forskjellige praktiske aktiviteteter har ennå i 2006 ikke blitt oppfylt.
Ønsket om ei samisk reindriftsutdanning skulle stadig komme til å kollidere med departemental styring og sentralt fastsatte retningslinjer og læreplaner. Reindriftsutdanninga passa ikke helt inn, verken som landbruksskole eller som del av videregående skole. Blant annet var det uklart hvilke kvalifikasjonskrav som skulle stilles til lærere. I 1981 oppnevnte Lærerutdanningsrådet et utvalg til å «greia ut praksis og utdanningskrav for lærarar i reindrift». Det var visst ikke så enkelt, for to år seinere purra rådet og ba om en snarlig sluttføring av arbeidet. Problemet skulle fortsette i alle fall til godt ut på 90-tallet.
Våren 1969, ved avslutninga av første skoleår, holdt elevenes representant Per Mathis Skum en tale. Reindriftsnytt refererte fra denne: «Med hensyn til skoleplanen ga Skum uttrykk for at elevene syntes den var meget god, men de hadde ønsket flere timer norsk.» [3] Dette sier mye om språksituasjonen den gang. Mange elever hadde for dårlig grunnlag i norsk for å få fullt utbytte av en skole med bare norsk som undervisningsspråk. Derfor ønska de mer norsk. Derimot var det da ikke noe uttalt ønske om undervisning i eller på samisk.
Før 1976 ser det ikke ut til at det har vært samiskundervisning ved reindriftsskolen. Da blei det satt i gang et kveldskurs med to av skolens elever som lærere og i alle fall i 1978/79 var det nordsamisk som valgfag.
Norsk dominerte som undervisningsspråk også etter flyttinga til Kautokeino. Fra skolens side ønska man mer samisk, men møtte mange hindringer, bl.a. negativ holdning i Landbruksdepartementet. I 1984 blei det holdt et drøftingsmøte om plan- og læremiddelsituasjonen ved Statens reindriftsskole. Det kom fram klare motsetninger i synet på undervisningsspråket. Mens representantene for skolen, Samisk utdanningsråd og Reindriftsadministrasjonen ønska at samisktalende elever skulle få undervisning på samisk, sa leder for Landbruksopplæringsrådet (LOR), Ola Nedrebø, at «fra LOR's side har en alltid sett på reindriftsskolen som en fagskole i reindrift åpen for all norsk ungdom som måtte være interessert og som fyller kvalifikasjonskravene for inntak. .. Foreløpig synes det som realistisk det LOR har lagt seg på, dvs. at undervisningen foregår på norsk, men at det i allmennfagdelen blir gitt obligatoriske språktimer både i norsk og samisk for alle og da med anledning til en viss gruppedeling etter elevenes forkunnskaper i språkene.»
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2