Sámegillii

Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.

Samisk sidemål i linjedelt ungdomsskole

1. Ságat: Samisk i linjedelt ungdomsskole

Dette skoleår har Karasjok linjedelte ungdomsskole gått i gang med å lese samisk som sidemål. Dette gjelder bare de elever som har kursplan I eller II, da disse kursplaner ikke har sidemålet som skriftlig fag. For elever som tar kursplan 3 i norsk — den vanskeligste kursplan — er det også viktig at for å kunne konkurrere om plassene ved gymnas, så må de nå i praksis ha nynorsk som skriftlig fag. Som kjent er det jo ingen gymnas som kan undervise i samisk som sidemål, så også samiske elever, er nødt til å lese to norske målformer. Ved lærerskolen er det nå offisielt åpnet adgang til å bruke samisk som sidemål, også til skriftlig eksamen.

Men Karasjok linjedelte ungdomsskole har da benyttet seg av muligheten til å bruke samisk som muntlig sidemålslesing for de samiske elever med lavere kursplan som velger det. Og mange elever har da også valgt denne utveien.

Imidlertid står man overfor en betydelig vanskelighet, der finnes meget lite av tilgjengelig, egnet lesestoff. Noen av samisklærerne har laget til et stensilert lesehefte. Men, da kvaliteten av stensilene er meget dårlig, og verre blir den fordi lyset ødelegger stensilen, så har dette ikke blitt noen brukbar løsning, selv om det nok har vært en hjelp i begynnelsen.

Skolestyrer Aarseth har derfor henvendt seg til departementet med anmodning om en bevilgning til å få utgitt trykte eller svertedupliserte hefter. Nå er det jo i vente en samisk lesebok i Sverige som Israel Ruong har laget, og Lind Meløys samisk-norske lesebok ventes å komme ut snart. Dessuten har Sveriges Radio utgitt en kursbok, «Samigiella — gåľligiella", som skolen også har tatt i bruk.

Men det planlagte leseheftet vil ikke være overflødig selv om man får disse lesebøker. De grammatiske kommentarene i Sveriges Radios kursbok er på svensk, dessuten er mye av stoffet der vanskelig for skolebruk. Og det som gjør leseheftet ønskelig ved siden av lesebøkene, er at man her har tatt ut originalt samisk stoff, både sakprosa, skildrende prosa og samisk lyrikk. En god del av stoffet er blant annet hentet fra det stoff som var tilrettelagt til Riksteatrets samiske turne.

Dette at samiske elever i skolen får lese sitt eget mål, i form av godt lesestoff som er skrevet av samer, er ikke minst viktig. Det vil styrke selvtilliten og respekten for deres egen kultur. Og respekten for egen kulturbakgrunn er et viktig siktemål i morsmålsopplæring, og dette skitemålet må naturligvis også gjelde samiske elever.

Samisk som sidemål i skolene

Aarseth går også inn for at også de elever som i niårig ungdomsskole velger vanskeligste plan, må kunne få en reell anledning til å lese samisk. Det naturlige vil være at samisken for de fleste blir et sidemål, og at norsk vil være hovedmålet i skolen. Behovet for å lære norsk er stadig mer påtrengende for samene.

2. Kirke- og undervisningsdepartementet: Samisk som sidemålslesning

9. april 1965

Etter det som foreligger i saken finner departementet å kunne godkjenne inntil videre at samisk er innført som sidemålslesning i ungdomsskolen i Karasjok. Etter den ordning som er vedtatt av skolestyret skal samisk ikke erstatte opplæring i norsk sidemål for elever som velger kursplan 3. Dette er også inntil videre departementets forutsetning for å godkjenne ordningen. Spørsmål om gruppedeling og ekstra lærertimer som ordningen fører med seg må departementet ta stilling til i samband med klassedelingen hvert år. Etter hvert skoleår bes det sendt en rapport om opplegget og gjennomføringen i 3 eksemplar til skoledirektøren i Finnmark.

Departementet peker ellers på at det bør gis prioritet til barneskolen når det gjelder bruk av lærere som kan nytte samisk språk i undervisningen. Fra Karasjok ungdomsskole ved skolestyrer Bjørn Aarseth har departementet mottatt søknad om bevilgning til stensil trykk av to samiske lesehefter til bruk i ungdomsskolen. Utvalg av samisk litteratur for ungdomsskolen" og "Samiske tekster med gloser" ved professor Asbjørn Nesheim.

Departementet finner å kunne stille til rådighet av bevilgningen for 1965 på kap. 238 post 20 kr. 5 000,- til formålet. Beløpet vil etter det som er opplyst dekke utgiftene ved et opplag på 300 av hvert av de nevnte samiske lesehefter. De ferdige opplag bør sendes skoledirektøren i Finnmark, som forutsettes å gi forslag til departementet om fordeling. 5 eksemplar av hvert av heftene bes sendt departementet straks opplagene foreligger.

Det beløp som er stillet til rådighet kan utbetales fra Finnmark skoledirektørembete til skolestyrer Bjørn Aarseth som forestår arbeidet med heftene. Anmodning om utbetaling må sendes skoledirektøren i god tid før årets utgang. Oppgave over de faktiske utgifter sendes departementet gjennom skoledirektøren i Finnmark når heftene er ferdige.

Gjennomslag av dette brev er herfra sendt til skolestyrer Bjørn Aarseth til underretning og til Folkeskolerådet til orientering. Vi ber skoledirektøren underrette Karasjok skolestyre.

Etter fullmakt
T. Sirevågs
Eigil Holm

3. Karasjok ungdomsskole: Orientering til foreldre om samisk sidemål

Karasjok, september 1965

Bruk av samisk som sidemål i den linjedelte ungdomsskolen.

I innstilling til Stortinget nr. 196 (1962/63) skriver Stortingets kirke- og skolekomité bLa.: "I språkblandingsdistriktene bør samisk kunne være sidemål og fullt "ut erstatte det ordinære sidemålskravet. Det bør også være høve til "å velge samisk som hovedmål for skriftlig opplæring. I praksis vil "dette føre til at opplæring i nynorsk faller ut på ungdomsskoletrinnet for de elever som ønsker videre opplæring i samisk."

På ungdomsskoletrinnet og i gymnaset bør det også være høve til å la "samisk erstatte det ordinære sidemålskravet, valg av samisk som sidemål og valg av samisk som hovedstil til eksamen artium må gi full "studiekompetanse på linje med andre gymnasvitnemål". Stortinget har sluttet seg til denne innstilling.

Folkeskolerådet som er rådgivende organ for Kirke- og undervisningsdepartementet ba i mars 1964 lærerne ved den linjedelte ungdomsskolen i Karasjok om å planlegge undervisning i samisk sidemål fra høsten 1964. Sidemålsundervisning i samisk ble godkjent av Karasjok skolestyre i møte den 28/1 1965. Det er også godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet.

I februar-mars 1965 leste ca. 70 elever i skolens 8. og 9. klasser samisk som sidemål. For dette skoleår blir det også anledning til det. Programmet blir omtrent som forrige år, nemlig følgende:

1. På frivillig basis kan en elev i samråd med foreldrene velge å lese samisk som sidemål i stedet for nynorsk i 8. og 9. klasse. For 7. klassene tas spørsmålet opp særskilt seinere på høsten.

2. Elever som leser kursplan 1 og 2 i norsk, kan ta hele sidemålslesingen på samisk 1 time pr. uke. Det skal leses 30-40 sider. Elever som ikke ønsker samisk, leser nynorsk i denne timen.

3. Elever som leser kursplan 3, og som skal ha skriftlig eksamen i sidemål, rådes dette året til å lese et mindre antall sider samisk, som da går inn som sidemålslesning ved siden av nynorsk. Antall sider samisk trekkes fra nynorsk pensum. Nynorsk legges opp som skriftlig sidemål. Det vil bli sørget for at elever som leser samisk, ikke taper noe i skriftlige øvinger eller formell grammatikkundervisning i nynorsk.

Timene i samisk er lagt samtidig med timene i nynorsk og betyr altså ingen økning av antall undervisningstimer pr. uke. De lærere som skal undervise i samisk, har enten eksamen i samisk fra lærerskolen eller fra Universitetet i Oslo.

Skolen er klar til å begynne undervisningen etter høstferien. Undervisningen er lagt opp som et lett lesekurs og slik at den delvis understøtter norskopplæringen (oversetting og ordforklaring samisk-norsk).

Vi sender dette brev til Dem fordi Deres sønn/datter har sagt fra at han/hun ønsker å lese samisk som sidemål. Dersom De har noe å innvende mot dette, ber vi om at De sender melding med eleven etter høstferien.

Einar Gullicksen Eivind Tønnesen
kst. bestyrer rådgiver

Samisk skolehistorie 3