«Ad skoleforhold for lappiske barn» – Ei undersøking frå 1943

Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

«Ad skoleforhold for lappiske barn» – Ei undersøking frå 1943

Redigert og kommentert av Svein Lund

På Statsarkivet i Tromsø, i arkivet for Skoledirektøren i Finnmark, har vi kome over ei merkelig undersøking, som så vidt vi veit aldri tidligare har vore offentliggjort. Denne undersøkinga er gjort midt under 2. verdskrigen, og inneheld ei rekke interessante opplysningar om samiske elevar, samiske lærarar og ikkje minst oppfatningar og haldningar hos lokale skolestyresmakter.

I boka Samisk skolehistorie 5 har vi gjort eit samandrag av svara og gitt nokre utdrag. Her i den norskspråklige internettutgåva er heile svara frå kommunane gjengitt.

Brevet frå Innanriksdepartementet

Det første dokumentet vi kjenner i saka er dette brevet som Helseavdelinga i Innanriksdepartementet 30.04.1943 sende til Kyrkje- og undervisningsdepartementet, 3. skolekontor:

Ad skoleforhold for lappiske barn

Refererende til Befolkningskontorets telefonsamtale 31.mars 1943 med herr byråsjef Heller tillater Innenriksdepartementets Helseavdeling sig at be om materiale til belysning av skoleforholdene for lappiske barn i Norge:

1. Hvor mange lappiske barn mottar undervisning i folkeskolene, og i hvilke fylker?

2. Hvor mange lappiske lærere deltar i undervisning av disse barn, samt disse læreres navn og adresse.

3. Anser skolemyndighetene det heldig at lappiske lærere i større utstrekning blir benyttet i undervisningen av lappiske barn?

4. Vilde skolemyndighetene anse det gagnlig, om det kunde opprettes internatskoler med utelukkende lappiske lærere?

Befolkningskontoret anser det tvilsomt om vår nuværende ordning gir lappiske barn det grunnlag i livet som vil være nødvendig om lappenes kultur og egenart for fremtiden skal bevares.

Spørsmålet gjelder nu om en endret skoleordning kunne heve lappenes selvrespekt og derved bidra til å forhindre deres kulturelle og rasielle sammenbrudd.

Oslo, den 30. april 1943

Th. Østrem [1] S. Saxlund [2]

Under brevet er det skrive på med skrivemaskin:

Kd. jnr. 2489 L. 1943.

GF./SK.

Ad skoleforholdene for lappiske barn

Går til skoledirektøren i Finnmark til uttalelse

Kirkedepartementet, 3. skolekontor

Oslo, den 7. mai 1943

(Underskrift uleselig)

På forsida av brevet er påført med penn, trulig av skoledirektøren i Finnmark:

Avsendt fra Kirkedepartementet
Sendt alle skolestyrer 29/5-43

Saxlund Sigurd Saxlund
(Foto: Norske skulefolk 1934)
BefolkningsproblemetThorleif Østrem var ein av forfattarane bak denne boka som propaganderte nazistyret sin befolkningspolitikk.

Nokre kommentarar til brevet

Utan meir informasjon enn sjølve brevet er det vanskelig å gjøre ei sikker tolking av kva motiv som låg bak. Tilsynelatande er brevet prega av ei positiv haldning til samisk kultur og ei kritisk vurdering av den fornorskingspolitikken som hadde dominert i skolen til da. Det er lite i brevet som avslører at dette er skrive av nazistar. Samane er omtalt som rase, men det var ganske vanlig på den tida, ikkje bare blant nazistar.

Om hensikten med spørjeskjemaet var å samle inn opplysningar og haldningar for å vurdere kva som var den beste pedagogiske metoden i skolen, ville det vere naturlig å stille spørsmål om språk, om kor mange elevar som hadde samisk som morsmål, kor mange lærarar som beherska samisk, om samisk burde bli undervisningsspråk i større grad. Men spørsmåla går ikkje på språk, men på elevane og lærarane sin etnisitet eller rase. Dette kan ha samanheng med kor spørsmåla opprinnelig kom frå; Befolkningskontoret i Innanriksdepartementet si helseavdeling. Dette var eit kontor som bare eksisterte frå 1941 til 1945, og som hadde som arbeidsområde «befolkningsspørsmål, arvelighet og rase». Ut frå herskande raseteoriar på den tida, og spesielt nazistane sin rasepolitikk, kan ein derfor stille spørsmål om formålet med undersøkinga har vore meir enn det pedagogiske. Særlig mistenkelig er det at begge underskrivarane var blant dei norske nazistane sine fremste raseteoretikarar.

Det kan og ha vore eit spørsmål om dei sentrale styresmaktene som utforma spørsmåla sjølve kjente så godt til forholda at dei skilte mellom etnisitet og språkmeistring, eller om dei trudde at samar og samisktalande gikk ut på eitt. Svara frå kommunane viser derimot at ein fleire stader skil klart mellom dette, nokre svarar at dei har elevar som er samar, men norsktalande.

Språkinstruksen av 1898, som var gjeldande heilt fram til 1959, foreskreiv at lærarane skulle undervise på norsk. Dette gjaldt sjølv om lærarane skulle vere samar og samisktalande. Mange som var elevar på den tida har da også fortalt at det var lite hjelp i å ha samisktalande lærarar, når desse ikkje hadde lov å bruke samisk i undervisninga. Når brevet stiller spørsmålet om elevane i større grad bør ha samiske lærarar, blir det faktisk ikkje direkte stilt spørsmål ved språkinstruksen. Kommentarane under spørsmåla tyder likevel på at hensikten med samiske lærarar skulle vere undervisning på samisk, eller i alle fall meir aktiv bruk av samisk som hjelpespråk. Mange av svara tyder òg på at skolestyra oppfatta det slik.

Samanfatting av svara

Det ser ut til at alle skolestyra i Finnmark har sendt inn svar. Skoledirektøren hadde laga ein tabell ut frå svara, men der var det bare ført inn svar frå 14 av 23 kommunar. Det virkar som tabellen aldri blei gjort ferdig. Vi har bygd på denne og også lagt inn samanfatting av svara frå resten av kommunane, der vi har brukt ord og setningar frå tabellen og svara.

Kommune (dagens kommunar i parentes) Lappiske barn Lappiske lærere Ønske om lappiske lærere Ønske om internatskole med bare lappiske lærere
1Kautokeino Ca. 175 2 Absolutt påkrevd Anbefales
2Alta 0 - - -
3Talvik (> Alta) 0 0 Nei Nei
4Loppa 0 (forbehold) 0 Der behovet er tilstede Der behovet er tilstede
5Hasvik 5 0 Nei Der lappene er i flertall
6Sørøysund (>Hammerfest) 0 lappisktalende 0 Bortfaller Nei
7Kvalsund 0 (reine) 0 Ja, men nei hos oss Ja, for flyttsamer
8Måsøy En del blandede 1 Ikke hos oss -
9Kjelvik (=Nordkapp) 5 0 Ikke aktuelt i denne kommune Ikke aktuelt i denne kommune
10Kistrand (=Porsanger) 80 lappisktalende 1-2 Ikke i Kistrand Ikke i Kistrand, men i Indre Finnmark
11Karasjok 224 0 Karasjok Ingen grunn til
12Lebesby Ikke oversikt 0 Ja Nei
13Gamvik 0 0 Ja Ja
14Berlevåg 10 0 Ja Ja. på visse vilkår
15Tana - - - -
16Polmak (>Tana) 140 2 Ja Vanskelig
17Nesseby 179 1 Ja Ja
18Nord-Varanger (>Vadsø) 0 - - -
19Vardø herred (>Vardø, Båtsfjord) Ca. 12 0 Ikke hensiktsmessig Ikke hensiktsmessig
20Sør-Varanger 205 0 Nei Nei
21Hammerfest 0 0 Ikke grunnlag for å svare Ikke grunnlag for å svare
22Vardø by 0 - - -
23Vadsø 0 - - -
= 1045+ 7–8

Svara frå kommunane

Vi gjengir her alle svara

1. Svar frå skolestyret i Kautokeino

Til skoledirektøren i Finnmark
Vadsø

Skoleforholdene for lappiske barn
Deres brev av 29/5 d.å.
1. Ca 175 lappiske barn mottar undervisning ved vår folkeskole.
2. Av våre lærere er to født av samiske eller samisk-norske foreldre nemlig Anders Bongo og Alfred L. Larsen, begges adr. Kautokeino
3. Undertegnede formann i skolestyret anser det av flere grunner ikke bare heldig, men absolutt påkrevet at lappiske lærere blir nyttet i undervisningen av lappiske barn.
4. Når det gjelder spørsmålet om opprettelse av internatskoler med bare lappiske lærere, vil en slik ordning - når en unntar innlandsherredene - kanskje støte på visse praktiske vanskeligheter, men når det gjelder kommuner hvor "internatordningen" er gjennomført, vil en anbefale internatskoler med bare samer som lærere på det beste.
Den nåværende skoleordning er en god hjelper for den krets av personer som finner det nødvendig at samenes kultur og egenart for fremtiden ikke skal bevares. Heldigvis begynner den kretsen å bli temmelig liten. Heldigvis tar flere og flere til å forstå at et lite og fattig folk som det samiske også bør ha et fredet sted på kloden - de bør få lov å tale sitt hjertespråk og verne om arven fra fedrene. Det ville være tragisk og sårt hvis det samiske folk med sin flere tusen årige historie på norsk grunn, skulle bli absorbert av et annet og således utslettet.
Et viktig ledd fra sammenbruddet og katastrofen ville en ny skoleordning være. De nuværende internatskoler hvortil barna blir tatt fra heimen og kastet i et fremmed miljø, er forkastelige. Manglene ligger så klart i dagen at en behøver ikke nevne dem. Det syndes grovt mot de små samebarn - i skolen hvor de ikke forstår lærerne eller betjeningen. Av bitter egenerfaring vil jeg uttrykke det slik: For evnerike samebarn betyr skolegang to smertens og kjedsommelighetens år, for de med små evner er det 7 slike år.
En mener derfor ubetinget at en endret skoleordning vil kunne heve samenes selvrespekt. Hvis skoleautoritetene virkelig får denne ordningen gjennomført, så er vi sikre på at den vil bli hilst på med glede av hele det samiske folk. Og hvorfor skulle det ikke være gjennomførlig. Det norske folk har så hjertelig god råd. Det kan trygt gi sin samiske bror Bibelen på samisk og også gi ham lov til å leve sitt eget liv.
14/6-1943
Alfred L. Larsen

2. Svar frå skolestyret i Alta

Herr skoledirektøren, Vadsø.
I anledning Deres runnskriv av 29.mai f.a angaaende skoleforholdene vedkommende lappiske barn meddeles at ingen lappiske barn deltar i undervisningen ved kommunens folkeskoler. Man har opfattet forespørselen derhen at den tar sikte paa aa faa brakt paa det rene om barn tilhørende flyttsamer søker kommunens skoler. Barn av lappisk avstamning er i nogen utstrekning elever ved skolene, men ingen hvis foreldre er flyttsamer.
Alta skolestyre den 27..august 1943
(Underskrift uleselig)

3. Svar frå skolestyret i Talvik

Jeg viser til herr skoledirektørens brev av 29/5 sl. om skoleforholdene for lappiske barn

1. Ingen lappiske barn mottar undervisning i kommunens folkeskoler.
2. Ingen
3. Nei
4. Nei

Talvik skolestyre, Sopnes 11/6 1943
O. Karlstrøm

4. Svar frå skolestyret i Loppa

Skoleforh. lappiske barn
beh. skolest.møte 13/6-43

1. Ingen lappiske barn undervises i Loppa folkeskoler. De fleste barna har no meir norsk heller lappisk blod i sine årer.
2. Ingen lappiske lærere
3. Der hvor behovet er til stede anser man det nødvendig å få flere lappiske lærere.
4. Om lappenes egenart skal bevares anser man det heldig og ganglig om der blei oppretttet internatskoler med bare lappiske barn og lappiske lærere.

Bergsfjord 19/6-43
Loppa skolestyre
J. Robertsen

5. Svar frå skolestyret i Hasvik

Til skoled. i Finnmark, Vadsø
Som svar på Deres ærede av 29.mai d.a. angående Skoleforholdene for lappiske barn
Svar:
1. Fem lappiske barn. Dønnesfjord skolekrets. Det kan opplyses at foreldra til barna er fastboende. Faren til 4 av dem ernærer seg av fiske og faren til den 5. av reinsdyrhold.
2. Ingen
3. Nei
4. Ja, for de herreder hvor lappene er i overveiende flertall, ville det sikkert være heldig å opprette internatskoler med utelukkende lappiske lærere.

Hasvik skolestyre 16/6-43
E. Nicolaysen

6. Svar frå skolestyret i Sørøysund

Skoleforholdene for lappiske barn

Som svar paa Deres rundskriv av 2/5-43 om skoleforholdene for lappiske barn meddeles:
1. Ved Sørøysund folkeskoler er det ingen lappisktalende skolebarn.
2. Ingen lappiske lærere deltar i undervisningen.
3. Bortfaller
4. Nei

Sørøysund skolestyre, den 19.juni 1943
Fr. Forberg
formann

7. Svar frå skolestyret i Kvalsund

Skoleforholdene for lappiske barn

1. I Kvalsund kommune mottar ingen (reine) lappebarn undervisning i kommunens folkeskoler.
2. Ingen lappiske lærere deltar i folkeskolens undervisning.
3. I de kommunene hvor flyttsamene søker skole, ville det være heldigst å benytte lappiske lærere, hvis lappebarn fikk gå i egne skoler, men med den skoleordning vi har i dag er det best å nytte norske lærere.
4. Det ville sikkert være gangligst om det blei opprettet internater med skoler for lappebarna (flyttsamene) med lappiske lærere. Med den skoleordning vi nå har, vil det nok gå den vegen at lappene "fornorskest" så de til slutt forlater sitt virkelige, rette leveområde - vidda, og deres kultur kommer til å gå til grunne.
Ingen kan utnytte viddas beiteområder til gagn for landet vårt som nettopp lappene. Det er også av den grunn av økonomisk betydning for Norge at en vier lappespørsmålet den interesse det fortjener.

Kvalsund skolestyre, 7/6-1943
Jul. Gamman

8. Svar frå skolestyret i Måsøy

Kontorets skriv av 29/5 ad skoleforh. lappiske barn

I Måsøy kommune forfinnes jo en hel del mere eller mindre lappisk-blandede barn, men såvidt en vet søker ingen flyttsamebarn skolene i herredet. - De mest typiske blandingsbarn søker Snefjord og Kokelv statsinternater. Snefjord hører Måsøy til, mens en del barn fra Måsøy søker Kokelv skole i Kvalsund herred.
Etter dette blir besvarelsen som følger:
1. Henviser til ovenstående.
2. 1. Nemlig internatbestyrer Gunnar Olsen, Snefjord, som er same, dessuten internatbestyrer Leiros, Kokelv (norsk)
3. Som forholdene ligger an her i herredet antar en at de lappiske blannede barn har fullt ut utbytte av sin skolegang sammen med de norske, da det vil være uråd å danne spesifike skoler for disse barn her, dertil er befolkningen for liten.
4. Henviser til foranstående.
Forøvrig ville kanskje en uttalelse fra de ovennemnte lærere eventuelt bedre belyse forholdet.

Mafjordhamn, 24/8 1943
Måsøy skolestyre
R. Eliassen

9. Svar frå skolestyret i Kjelvik

Skoleforholdene for lappiske barn
Svar til sp.I Her er efter opplysninger 5 barn
Do " " II Ingen lappiske lærere
Do " " III Ikke aktuelt i denne kommune
Do " " IIII Ikke aktuelt f.t. her, og blir det neppe

Kjelvik skolestyre Sarnes 17/6, 1943
R. Skoland

10. Svar frå skolesjefen i Kistrand

Skoleforholdene for lappiske barn
I Kistrand kommune er det en del lappisktalende barn, men det er neppe noen av disse som er rene lapper, og det må understrekes at noe av den egenartede lappiske kultur ikke finnes.
Svar:
1. 80 lappisktalende barn
2. 1. Lærer Peder Olsen, Børselv. Han er fra Ofoten og lappisk er hans morsmål. Ellers kan nevnes Norvald Nilsen, Kolvik, der også taler lappisk flytende, men han er ikke lapp.
3. Ikke i Kistrand
4. Nei ikke i Kistrand
Ad skoleordningen for å bevare lappenes kultur og egenart tør en uttale at der er tre kommuner i Finnmark som burde ha skoler for lapper med lappiske lærere, nemlig: Kautokeino, Karasjok og Polmak. Disse tre kommuner har en egenartet ren lappisk kultur som bør bevares. I de andre kommuner er norsk det dominerende med mer eller minder innslag av finsk og lappisk.
K. Elgseter

11. Svar frå skolestyret i Karasjok

Til skoledirektøren i Finnmark
Vadsø

Skoleforholdene for lappiske barn
Skoledirektørens skriv av 29/5 1943

I anledning skoledirektørens brev av overnevnte dato tillater man seg å svare på de der oppsatte spørsmål:
1. 224 lappiske barn for skoleåret 1942/43
2. Ingen lappisk lærer underviser her.
3. Det ville neppe være heldig å ha som fast regel å tilsette bare lappiske lærere til lappiske barn. Ved læreransettelse bør også blant lappene kvalifikasjoner og pedagogisk dyktighet være avgjørende.
4. Det er heller ingen grunn til å gi bare lappiske lærere fortrinnsrett ved internater for lappiske barn. Se svar til sp. nr. 3
Det bør etter vårt skjønn ikke foretaes noen endring i den någjeldende framgangslinje for undervisningen i de språkblandede distrikter. Der er betydelig framgang å merke både hvad kunnskaper og økonomisk oppdrift angår, og særlig har det vært stigende interesse for å lære norsk og bli jevnbyrdige medlemmer i det norske kultursamfunn. Til sitt arbeid har skolen hatt en kraftig støtte i kommunikasjonens raske utvikling. Det økede samkvem mellom lappene og norske har bidradd til at lappene lærer mer norsk og dermed har fått økende interesse for de kulturgoder dette fører med seg. Det er en tydelig merkbar forskjell i denne retning bare på de siste 20-30 år. Arbeidet som det nå drives i skolen, særlig i norsk, har vært møtt med tilfredshet, så skolens arbeid har kunnet foregå uten uro og strid.
Noe brudd med den nåværende ordning i finnmarksskolene bør ikke finne sted. Det skulle også tidligere tiders mer eller mindre famlende forsøk gi oss en advarende lærdom om.
Kulturutviklingen går sin gang med en naturlovs kraft, den lar seg ikke skrue tilbake. En to tre lappiske lærere i en bygd vil ikke kunne stanse denne utvikling. Lappene vil være med i det norske samfunnsliv, de vil ikke være noen koloni for seg selv som eskemoene.
Dersom det skulle opprettes spesielle lappeskoler, måtte det følgelig være riktig at det også ble kvenske skoler for barn av kvensk avstamning. En nyordning i skolen som betegner et så stort brudd med det gamle vil skape mange og store vanskeligheter, som sikkert, etter som tiden går, vil øke både i antall og omfang. Det nasjonale samhold innen finnmarksbefolkningen ville svekkes.
Lappene er et blandingsfolk. Både norsk og kvensk innslag gjør seg gjeldende. Denne folkeblanding har foregått og vil vel fortsette. Der hvor tre stammer møtes kan vel det ikke være anderledes.
Lappene vil, jevnt og sikkert, tilegne seg den norske kultur og gå inn i det norske kultursamfunn enten skolen arbeider for eller mot. Det riktige må da være at skolen gjør sitt beste med å hjelpe dem så overgangen kan bli så lett som mulig.
Karasjok skolestyre
D. Stubseid

12. Svar frå skolestyret i Lebesby

Skoleforholdene for lappiske barn
1. Antallet av rene lappiske barn har man ikke oversikt over. De fleste barna i Lebesby sogn er av blandsingsrasen, lappisk-kvensk-norsk.
2. Ingen lappiske lærere
3. Det vilde nok være heldig om men ved Lebesby skole hadde en lærer som behersket lappisk, da det er en del nybegynnerer som er svært daarlig i norsk.
4. Raseblandingen er saa langt framskredet og spraakforholdene saa blandet at noe eget internat for lappiske barn med lappiske lærerer er ikke paakrevet.

Lebesby skolestyre 25 august 1943
Baard Tvete[3]

13. Svar frå skolestyret i Gamvik

Mehamn den 10/10-1943
Til Skoledirektøren, Vadsø

Ang. forholdet for lappiske skolebarn.
Hvor mange lappiske lærere[2] deltar i undervisningen i komunens folkeskoler? Ingen
Hvor mange lappiske lærere deltar i undervisningen av disse barn? Ingen
Anser skolemyndighetene det heldig at lappiske lærere i større utstrekning blir benyttet i undervisningen av lappiske barn? Ja
Vilde skolemyndighetene anse det gagnlig, om det kunde opprettes internatskoler med utelukkende lappiske lærere? Ja
Det er uten tvil bedre at lappene får beholde sin kultur og egenart. Det viser seg hvordan det går når lappene fornorskes, et sørgelig eksempel er de fleste bufinner. Norsk i skolene deres bør være et frivillig fag og for de som vil lære det får høve til å vidreutdanne seg ved høyere norske skoler.

Heil og Sæl
Arne Eilertsen
B. mf.

14. Svar frå skolestyret i Berlevåg [3]

Skoleforholdene for lappiske barn

1. 10 lappiske barn undervises ved våre folkeskoler
2. Vi har ingen lappiske lærere
3. De lappiske skolebarn som tilhører vår kommune har allerede i heimen lært seg så bra norsk at jeg ikke tror at språket volder dem noen større vanskeligheter, mens sjølsakt ville det vel være en fordel om læreren behersket det lappiske språk, særlig i de første klassene.
4. De lappiske familier som finnes i vår kommune er alle fastboende (sjølapper) og de har desverre forlengst tapt meget av sin egenart, selv språket er ikke så lite oppblandet med norske ord og vendinger. Dette skjyldes nok ikke i liten grad den omstendighet, at de fra de begyndte på folkeskolen kun ble henvist til å bruke det norske språk. Deres læreren kunne som regel ikke en stavelse lappisk og følgelig ble det heller ikke brukt noen lappiske lærebøker. En kan trygt si, at vår nåværende skoleordning er en viktig faktor når det gjelder å suksesivt viske bort lappenes egenart og deres kultur.
Med de forholdsvis få lappiske barn som bor i vår kommune, vil det vel neppe være gjørlig å opprette et internat bare for disse, men da den overveiende del av våre lappiske familier bor i den ende av vårt distrikt som grenser til Tana kommune, ville det nok være ganske hensiktsmessig i tilfelle å plassere et lappisk internat slik at det samlet våre lappiske barn og barn fra de tilstøtende steder i Tana kommune, såmeget mer som også disse skolebarn må interneres. Våre lappiske barn bor i Kvitnes, Morjegargo, Storemoldvik og Gulgofjord. De nærmeste tilstøtende steder i Tana blir så Lillemoldvik og Lavonjarg.
Det er ikke tvil om, at en endret skoleordning som av Herr Skoledirektøren antydet for det første ville gi de lappiske barn større anledning til å tilegne seg de kunnskaper som folkeskolen byr på, og dernest i vesentlig grad ville medvirke til å viske bort den nokså gjengse oppfatning blandt lappene, at der er en skam å være født lapp.

Berlevåg Skolestyre
Heil og Sæl,
Ole Eliseussen

15. Svar frå skolestyret i Tana

Saken foranlediger ingen forføyning fra skolestyrets side.

16. Svar frå skolestyret i Polmak

Skoleforholdene for lappiske barn. Skriv fra Skoledirektøren i Finnmark, dat. 29.mai 1943

1. I Polmak mottar 140 lappiske barn undervisning. Det samlede tall skolepliktige barn i Polmak er 148.
2. Det er to lappisk-fødte lærere som deltar i undervisninga, H. Baukop og J. Eriksen, Polmak.
3. Skolestyret mener at det er heldigst å ha lappiske lærere, eller i hvert fall lærere som kan det lappiske språk. Dette er særlig nødvendig ved undervisninga i de laveste klasser, for det kan ellers være vanskelig å komme i kontakt med barna, da de aller fleste av dem kommer til skolen uten å kjenne et eneste norsk ord.
4. Dette er det litt vanskelig å ha noen mening om. Alt ville i et slikt tilfelle bero på i hvilken utstrekning det lappiske språk ble brukt. Hvis det førte til det at barnas kunnskaper i norsk ble mindre enn nå, så ville en anse ordninga for meget uheldig.
Lappene ønsker selv å lære det norske språk. De er borgere av det norske statssamfund. Her har de sine borgerplikter og sine borgerrettigheter, og skal de kunne leve med og fylle sin plass i samfundet, så må de kunne samfundets språk. Uten det kan lappene heller ikke få del i den norske åndskulturen, og de vil alltid føle seg som stående utenfor som mindreverdige tilskuere. Det er kanskje nettopp følelsen av dette som har gjort at lappiske foreldre nå ønsker at deres barn skal lære så mye norsk som mulig.
Den lappiske kulturen og det egenartede ved lappene som nå hurtig utviskes, kan neppe effektivt opphjelpes gjennom folkeskolen. Denne kultur hadde som grunnlag reindrift og nomadeliv, og etter hvert som reindriften gikk tilbake og lappene ble fastboende, så kom også deres kultur i forfall. Og den måtte det - fordi eksistensgrunnlaget var rykket bort. Her har en den dypeste årsak til at lappenes kultur og egenart holder på å forsvinne.

Polmak skolestyre, den 4. september 1943
J. Eriksen
formann

17. Svar frå skolestyret i Nesseby

Skoleforholdene for lappiske barn

1. 179 lappiske barn mottar undervisning i Kommunen
2. 1 en lærerinne frøken Gunhild Fokstad, Fuglåsen - adr. Mortensnes
3. Ja - under forutsetning av at det er meningen å bevare lappenes nasjonale særpreg og språk.
4. Ja - hvis en vil forhindre at det lappiske folk litt etter litt forsvinner - det vil si - opphører å bruke sitt språk og avlegger lappiske seder og skikke.

Nesseby skolestyre, Karlebotten den 28. juni 1943
Ærbødigst
Erling Hoëm
formann

18. Svar frå skolestyret i Nord-Varanger

Skoleforholdene for lappiske barn

Så vidt skolestyret har kunnet bringe på det rene, er det ingen lappiske barn som mottar undervisning i kommunens folkeskoler.

Nord-Varanger skolestyre Kiby, 18.aug. 1943.
Olav Solstad

19. Svar frå Hammerfest folkeskole

Hammerfest skolestyre
Rundskriv av 29/5 d.å. fra skoledirektøren i Finnmark ang. "skoleforholdene for lappiske barn."

Idet en etterkommer skolestyrets anmodning om en uttalelse i saka, skal en tillate seg til de i rundskrivet stillede spørsmål å svare:
Ad spørsmål 1: Ingen
" " 2: Ingen
" " 3: En savner her fornøden erfaring til å bygge et saklig begrunnet svar på
" " 4: Likeså
En tillater seg sluttelig følgende teoretiske betraktninger omkring spørsmålene 3 og 4:
Det forholdsvis fåtallige samiske (lappiske) folkeelement i vårt land (en tenker her på de såkalte fjellfinner på strekningen Finnmark -Rørosvidda) kan vel neppe ved noen slags samfundsforanstaltninger reddes fra "kulturelt og rasielt sammenbrudd".
Så lenge samene lever som nomader, vil deres liv og virke heretter som hittil bestemmes av forholdene. Så langt det er forenlig med fjellfinnenes livsforhold, bør det norske samfunds kulturgoder komme også dem til del. Men dette kan dog vanskelig skje uten gjennom det norske språk - lært dem av norske eller fornorskede lærere i norske skoler.

Hammerfest folkeskole den 5. juni 1943.
L. Kollstrand

Fram til brenninga lå Nesseby skole like ved kyrkja. Skolen er det kvite huset til høgre.
(Foto: Henrik Nilssen)
Kokelv internat i Kvalsund før krigen
(Foto utlånt av Kokelv sjøsamiske museum)

20. Svar frå skolestyret i Vardø (by)

Ang lappiske barn

Herr skoledirektøren i Finnmark, Vadsø

I anledning herr skoledirektørens rundskrivelse av 29/5 d.å. opplyses at det ikke er lappiske barn på skolen i Vardø.

Vardø skolestyre 15. juni 1943
(uleselig)
formann

21. Svar frå skolestyret i Vardø herred

Ad. skoleforholdene for lappiske barn

I Vardø herred er det få som regner seg for lapper av den fastboende befolkning. Det kan dog finnes en og annen, men de bruker uten unntakelse det norske språk og har brukt det i årtier, og deres barn kan likeledes norsk, men slett ikke lappisk. Skulle skole opprettes for disse barn ville lappiske være som ett fremmed språk hvor all undervisning må foregå på norsk, inntil det lappiske ble lært. En finner der derfor ikke tilrådelig at skole med lappisk språk blir opprettet for barn fra Vardø herred.
For de steder hvor lappene utgjør en ikke uvesentlig del av befolkningen, finner en å måtte anbefale at det også skolemessig blir gjort noe for å bevare lappenes kultur og egenart.
Ad. 1. Ca 12 av rene lappiske foreldre
" 2. Ingen
" 3. En anser det ikke hensiktsmessig
Vardø herreds skolestyre, Båtsfjord den 20.8.1943
K. Aandal

22. Svar frå skolestyret i Sør-Varanger

Ad. Skoleforholdene for lappiske barn

På spørsmålene i brev av 29/5-43 kan svares:
Sp. 1. I skoleåret 142/43 deltok i undervisningen 205 lappiske barn eller av delvis lappisk avstamning
Sp. 2. Ingen
Sp. 3. Nei. Den almindelige oppfattning blandt lappene er at det gjelder å lære seg norsk best mulig
Sp. 4. Nei

Sør-Varanger skolestyre 14/8-43
K. Horvei

23. Svar frå skolestyret i Vadsø

Skoleforholdene for lappiske barn

Deres skriv av 29. mai d.å.
Ved Vadsø folkeskole mottar ingen lappiske barn undervisning.
De oppstillede spørsmål er derfor ikke aktuell for folkeskolen i Vadsø.

For formannen
Torbj. Bj..... (uleselig)

Nokre kommentarar til svara

Spørsmål 1 – Talet på «lappiske barn»

6 kommunar har her gitt svar på mellom 80 og 225 barn. Dette er trulig nokolunde realistisk.

4 kommunar har oppgitt tal mellom 5 og 12, mens heile 10 kommunar har oppgitt at dei ikkje har samiske elevar. Eit par kommunar har svart at det er vanskelig å anslå talet. Her er utvilsamt ei veldig underrapportering, det er tvilsamt om det er nokon kommune som i det heile ikkje har hatt samiske elevar på den tida.

Underrapporteringa kan dels skuldast at mange skjulte bakgrunnen sin og ville stå fram som norske. Men svara viser og at det er spørsmål om kva skolestyra har oppfatta med «lappiske barn». Ein kommune (Kvalsund) svarar at der er det «ingen (reine) lappebarn» som mottar undervisning. Måsøy svarar at det er mange «lappisk-blandede barn», men ingen flyttsamebarn. Nokre kommunar svarar at dei har så og så mange «lappisktalende barn», altså svarar dei på noko anna enn det som blei spurt etter. Lebesby svarar at dei ikkje har oversikt over talet på «rene lappiske barn», dei fleste barna der er «av blandingsrasen». Svara frå Alta og Hammerfest viser at dei oppfattar spørsmålet om «lappiske barn» som flyttsamebarn. Ut frå det svarar dei så at dei ikkje har samiske barn.

Spørsmål 2 – Talet på «lappiske lærere»

Dersom vi skal stole på dei oppgitte tala, var det den gang bare 7 samiske lærarar i heile Finnmark. I dei to kommunane som har oppgitt flest samiske elevar, Karasjok og Sør-Varanger, var det ingen samiske lærarar. Eit par kommunar oppgir i tillegg at dei har norske lærarar som beherskar samisk.

Det låge talet på samiske lærarar og samisktalande lærarar er utvilsamt uttrykk for ein realitet. Det var svært få samar som i tida etter 1900 fikk lærarutdanning, og styresmaktene la heller hindringar i vegen både for at dei skulle få utdanning, og for at dei skulle få jobb i skolar med samisktalande elevar. Samtidig er nok talet noko for lågt, da nokre lærarar kan ha hatt samisk bakgrunn utan at skolestyret har oppfatta det. I alle fall gjeld det for Kistrand, der ein skriv om ein samisk lærar: «Ellers kan nevnes Norvald Nilsen, Kolvik, der også taler lappisk flytende, men han er ikke lapp.»

Spørsmål 3 – Behov for fleire «lappiske lærere»

Her har skolestyra oppfatta spørsmålet noko forskjellig. Nokre har svart ut frå ei generell vurdering, andre har konsentrert seg om eigen kommune. Det gjør det ikkje heilt enkelt å samanlikne svara.

fem kommunar svarar konsekvent prinsipielt nei til samiske lærarar, sju seier generelt ja. Resten svarar at dette ikkje er aktuelt i deira kommune, eller lar vere å svare, ofte ut frå at dei meiner saka ikkje er aktuell. Det er likevel verdt å merke seg at kystkommunar som Berlevåg og Lebesby gir uttrykk for at dei burde ha hatt lærarar som kan samisk.

Spørsmål 4 – Internat med «utelukkende lappiske lærere»

Her har også skolestyra til dels svart ut frå ei generell vurdering, til dels ut frå eigen kommune.

Fordelinga av svara er omtrent som på spørsmål 3. Dei som svarar ja, synast å meine at dette er aktuelt i første rekke i Indre Finnmark, og mest for elevar frå flyttsamefamiliar.

Kistrand skole 1937
(Foto utlånt av Britta Wilhelmsen / Petterson: Småfolk og drivkrefter)

Kva fortel svara om haldningane hos skolestyra?

Når den offisielle politikken i omlag 60 år hadde vore full fornorsking, er det oppsiktsvekkande at såpass mange skolestyre går inn for ein annan politikk. Særlig gir skolestyret i Kautokeino eit engasjert innlegg for endring av politikken. På andre sida har Karasjok skolestyre eit stikk motsett syn. Dette skiljet mellom desse to kommunane samsvarer med det som kom fram seinare, i samband med behandlinga av innstillingane til Samordningsnemnda sist på 1940-talet og Samekomiteen rundt 1960.

Så langt vi kjenner til, er det sju av underskrivarane som klart markerte seg som nazistar. Ein skulle kanskje venta at desse var særlig negative til samisk, men det ser ikkje slik ut, kanskje er tendensen heller tvert om. Fleire av desse uttrykker positive haldningar til bevaring av samisk språk og kultur, bare ein av dei forsvarar fornorskingspolitikken.

Pålitelig undersøking?

Når ein skal vurdere denne undersøkinga er det ein stor usikkerheitsfaktor, nemlig at undersøkinga er gjort midt under den 2. verdskrigen. Det var høgst uvanlig på denne tida at spørsmål blei sendt til open høring og at lokale styresmakter uttalte seg ope og ærlig. Vi må derfor spørje kvifor nazistiske byråkratar ville samle inn desse opplysningane? Ønska dei ærlig å forbetre samane sitt skoletilbod? Eller var det baktankar om registrering av samiske elevar og lærarar og haldningar hos skolestyra, der spørsmål 3 og 4 var eit lokkemiddel for å få fram ærlige svar?

Både blant tyske og norske nazistar var det delte syn på samane. Nokre meinte samane var ein del av den opphavelige folkesetnaden i Noreg, ein særprega kultur som måtte vernast. Andre hevda, i samsvar med raseteoriane, at samane var ein mindreverdig rase som ikkje hadde livets rett. Om dei ikkje gikk så langt som å foreslå samane direkte utrydda, veit vi at det blant leiande nazistar var folk som gikk inn for tvangssterilisering av samar.

Vi må òg spørje om dei som har svart har vore taktiske eller ærlige. I 1943 var dei tilsette og valde i departement og skoleadministrasjon på alle plan i stor grad skifta ut med NS-folk. Men dette var ikkje heilt gjennomført. I nokre tilfelle fikk skolestyreformennene frå før krigen fortsette. Det er heller ikkje alltid skolestyreformenn som har skrive under på undersøkinga.

Trass i desse forbeholda verkar det som om svara er representative for haldningane i tida, og svara ville trulig ikkje ha vore særlig forskjellige om ei slik undersøking var gjort nokre år før eller etter krigen. Det som i første rekke gjør svara truverdige, er den store spreiinga i haldningar, noko som ikkje tyder på at skolestyreformennene har kjent seg pressa til å svare det dei måtte oppfatte som «politisk korrekt» i tida. Eit unnatak er Tana skolestyre, som ikkje svarte på nokre spørsmål, bare gjorde vedtak som så: «Saken foranlediger ingen forføyning fra skolestyrets side.» Vi kan bare spekulere på årsaka til at ein her har vedtatt å ikkje svare – men det ligg nært å tru at dei har vore redde for kva opplysningane kunne bli brukt til.

Kva skjedde vidare?

I det opprinnelige brevet frå Innanriksdepartementet si helseavdeling blei Kyrkje- og undervisningsdepartementet bede om å svare på spørsmåla. Det sto ikkje noko om kor dei burde innhente opplysningar, men det er tydelig at dei rekna med ei landsomfattande undersøking, sidan første spørsmål lydde: Hvor mange lappiske barn mottar undervisning i folkeskolene, og i hvilke fylker? Derimot verkar det som Kyrkje- og undervisningsdepartementet bare har sendt brevet vidare til Skoledirektøren i Finnmark. Det er derfor uvisst om det er gjort noko liknande undersøking i andre fylke.

Så langt har vi ikkje klart å finne ut kva som har skjedd med saka vidare etter at Skoledirektøren fikk inn desse svara. Det ser ut som dei originale svara frå skolestyra har blitt liggande i arkivet til Skoledirektøren i Finnmark. I den omtalte tabellen i arkivet til Skoledirektøren var det ein rubrikk for «sendt deptet», men denne var ikkje fyllt ut. Vi har ikkje klart å finne ut om desse opplysningane i det heile har blitt sendt vidare frå Skoledirektøren til Kyrkje- og undervisningsdepartementet og vidare til Innanriksdepartementet si helseavdeling, og kva opplysningane der eventuelt er blitt brukt til. Søking etter denne saka i Riksarkivet under departementa viser bare det utgåande brevet og ingen svar.


[1] Thorleif Østrem (1892—1980) var lege, spesialist i nevrologi og psykiatri. Han blei i november 1940 innsett som medisinaldirektør etter Karl Evang, som da hadde reist med regjeringa til London. Østrem var medforfattar av boka Vår ungdom og vår fremtid. Aktuelle befolkningsproblemer. Norsk Rikskringkastings serieforedrag. 1942. Han var også bidragsytar i boka Norges nyreising. Artikler om kulturelle og politiske spørsmål. Østrem gikk inn for tiltak for å fremme befolkningsauke, men bare hos dei som tilhørte den rette germanske rase. Samtidig gikk han inn for «obligatorisk sterilisering av arvedefekte individer». Han støtta også forslag om drap på sinnslidande, sjå http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2796332.ece. Etter krigen blei han dømt til 4 års straffearbeid.
[2] Sigurd Saxlund (1892–19??) var lektor/rektor og ordfører i Arendal 1941–42. I ein presentasjon i Den norske skole 4-1942 står det om han: «Han har studert raseforskning i Tyskland, Frankrike, England og Amerika og har vært i utlandet i den anledning i 7 år». Allereie i 1919 foreslo han å ta raselæra inn i skolen. Han skreiv boka Rase og Kultur, som var klar til utgiving i 1933. Da fikk han ingen forlag til å gi ut boka, og denne kom først ut i 1940 på J. M. Stenersens forlag. Utdrag av boka har i seinare tid blitt lagt ut på internett av norske nazistar, sjå http://www.solkorset.org/rase/sax.xml. Mens fleire av rasebiologane i mellomkrigstida var svært opptatt av samar og kvenar, skriv Saxlund i Rase og kultur bare dette: «En siste kortskallerase, lappene, ser ut til å være utdøende, og da den spiller liten rolle for den europeiske kultur, skal den utelates her.» Frå 1943 til 1945 var Saxlund kontorsjef ved Befolkningskontoret.
[3] Denne skildringa av Berlevåg kommune er skrive 12 år etter at daverande skoledirektør Chr. Brygfjeld omtalte kommunen som «et rent norsk distrikt», se Samisk skolehistorie 4.


Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5