Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
| På Statsarkivet i Tromsø, i arkivet for Skoledirektøren i Finnmark, har vi kome over ei merkelig undersøking, som så vidt vi veit aldri tidligare har vore offentliggjort. Denne undersøkinga er gjort midt under 2. verdskrigen, og inneheld ei rekke interessante opplysningar om samiske elevar, samiske lærarar og ikkje minst oppfatningar og haldningar hos lokale skolestyresmakter. I boka Samisk skolehistorie 5 har vi gjort eit samandrag av svara og gitt nokre utdrag. Her i den norskspråklige internettutgåva er heile svara frå kommunane gjengitt. |
Ad skoleforhold for lappiske barn
Refererende til Befolkningskontorets telefonsamtale 31.mars 1943 med herr byråsjef Heller tillater Innenriksdepartementets Helseavdeling sig at be om materiale til belysning av skoleforholdene for lappiske barn i Norge:
1. Hvor mange lappiske barn mottar undervisning i folkeskolene, og i hvilke fylker?
2. Hvor mange lappiske lærere deltar i undervisning av disse barn, samt disse læreres navn og adresse.
3. Anser skolemyndighetene det heldig at lappiske lærere i større utstrekning blir benyttet i undervisningen av lappiske barn?
4. Vilde skolemyndighetene anse det gagnlig, om det kunde opprettes internatskoler med utelukkende lappiske lærere?
Befolkningskontoret anser det tvilsomt om vår nuværende ordning gir lappiske barn det grunnlag i livet som vil være nødvendig om lappenes kultur og egenart for fremtiden skal bevares.
Spørsmålet gjelder nu om en endret skoleordning kunne heve lappenes selvrespekt og derved bidra til å forhindre deres kulturelle og rasielle sammenbrudd.
Oslo, den 30. april 1943
Under brevet er det skrive på med skrivemaskin:
Kd. jnr. 2489 L. 1943.
GF./SK.
Ad skoleforholdene for lappiske barn
Går til skoledirektøren i Finnmark til uttalelse
Kirkedepartementet, 3. skolekontor
Oslo, den 7. mai 1943
(Underskrift uleselig)
På forsida av brevet er påført med penn, trulig av skoledirektøren i Finnmark:
Avsendt fra Kirkedepartementet
Sendt alle skolestyrer 29/5-43
 |
Sigurd Saxlund (Foto: Norske skulefolk 1934) |  | Thorleif Østrem var ein av forfattarane bak denne boka som propaganderte nazistyret sin befolkningspolitikk. |
Om hensikten med spørjeskjemaet var å samle inn opplysningar og haldningar for å vurdere kva som var den beste pedagogiske metoden i skolen, ville det vere naturlig å stille spørsmål om språk, om kor mange elevar som hadde samisk som morsmål, kor mange lærarar som beherska samisk, om samisk burde bli undervisningsspråk i større grad. Men spørsmåla går ikkje på språk, men på elevane og lærarane sin etnisitet eller rase. Dette kan ha samanheng med kor spørsmåla opprinnelig kom frå; Befolkningskontoret i Innanriksdepartementet si helseavdeling. Dette var eit kontor som bare eksisterte frå 1941 til 1945, og som hadde som arbeidsområde «befolkningsspørsmål, arvelighet og rase». Ut frå herskande raseteoriar på den tida, og spesielt nazistane sin rasepolitikk, kan ein derfor stille spørsmål om formålet med undersøkinga har vore meir enn det pedagogiske. Særlig mistenkelig er det at begge underskrivarane var blant dei norske nazistane sine fremste raseteoretikarar.
Det kan og ha vore eit spørsmål om dei sentrale styresmaktene som utforma spørsmåla sjølve kjente så godt til forholda at dei skilte mellom etnisitet og språkmeistring, eller om dei trudde at samar og samisktalande gikk ut på eitt. Svara frå kommunane viser derimot at ein fleire stader skil klart mellom dette, nokre svarar at dei har elevar som er samar, men norsktalande.
Språkinstruksen av 1898, som var gjeldande heilt fram til 1959, foreskreiv at lærarane skulle undervise på norsk. Dette gjaldt sjølv om lærarane skulle vere samar og samisktalande. Mange som var elevar på den tida har da også fortalt at det var lite hjelp i å ha samisktalande lærarar, når desse ikkje hadde lov å bruke samisk i undervisninga. Når brevet stiller spørsmålet om elevane i større grad bør ha samiske lærarar, blir det faktisk ikkje direkte stilt spørsmål ved språkinstruksen. Kommentarane under spørsmåla tyder likevel på at hensikten med samiske lærarar skulle vere undervisning på samisk, eller i alle fall meir aktiv bruk av samisk som hjelpespråk. Mange av svara tyder òg på at skolestyra oppfatta det slik.
| Kommune (dagens kommunar i parentes) | Lappiske barn | Lappiske lærere | Ønske om lappiske lærere | Ønske om internatskole med bare lappiske lærere | |
| 1 | Kautokeino | Ca. 175 | 2 | Absolutt påkrevd | Anbefales |
| 2 | Alta | 0 | - | - | - |
| 3 | Talvik (> Alta) | 0 | 0 | Nei | Nei |
| 4 | Loppa | 0 (forbehold) | 0 | Der behovet er tilstede | Der behovet er tilstede |
| 5 | Hasvik | 5 | 0 | Nei | Der lappene er i flertall |
| 6 | Sørøysund (>Hammerfest) | 0 lappisktalende | 0 | Bortfaller | Nei |
| 7 | Kvalsund | 0 (reine) | 0 | Ja, men nei hos oss | Ja, for flyttsamer |
| 8 | Måsøy | En del blandede | 1 | Ikke hos oss | - |
| 9 | Kjelvik (=Nordkapp) | 5 | 0 | Ikke aktuelt i denne kommune | Ikke aktuelt i denne kommune |
| 10 | Kistrand (=Porsanger) | 80 lappisktalende | 1-2 | Ikke i Kistrand | Ikke i Kistrand, men i Indre Finnmark |
| 11 | Karasjok | 224 | 0 | Karasjok | Ingen grunn til |
| 12 | Lebesby | Ikke oversikt | 0 | Ja | Nei |
| 13 | Gamvik | 0 | 0 | Ja | Ja |
| 14 | Berlevåg | 10 | 0 | Ja | Ja. på visse vilkår |
| 15 | Tana | - | - | - | - |
| 16 | Polmak (>Tana) | 140 | 2 | Ja | Vanskelig |
| 17 | Nesseby | 179 | 1 | Ja | Ja |
| 18 | Nord-Varanger (>Vadsø) | 0 | - | - | - |
| 19 | Vardø herred (>Vardø, Båtsfjord) | Ca. 12 | 0 | Ikke hensiktsmessig | Ikke hensiktsmessig |
| 20 | Sør-Varanger | 205 | 0 | Nei | Nei |
| 21 | Hammerfest | 0 | 0 | Ikke grunnlag for å svare | Ikke grunnlag for å svare |
| 22 | Vardø by | 0 | - | - | - |
| 23 | Vadsø | 0 | - | - | - |
| = | 1045+ | 7–8 |
Skoleforholdene for lappiske barn
Deres brev av 29/5 d.å.
1. Ca 175 lappiske barn mottar undervisning ved vår folkeskole.
2. Av våre lærere er to født av samiske eller samisk-norske foreldre nemlig Anders Bongo og Alfred L. Larsen, begges adr. Kautokeino
3. Undertegnede formann i skolestyret anser det av flere grunner ikke bare heldig, men absolutt påkrevet at lappiske lærere blir nyttet i undervisningen av lappiske barn.
4. Når det gjelder spørsmålet om opprettelse av internatskoler med bare lappiske lærere, vil en slik ordning - når en unntar innlandsherredene - kanskje støte på visse praktiske vanskeligheter, men når det gjelder kommuner hvor "internatordningen" er gjennomført, vil en anbefale internatskoler med bare samer som lærere på det beste.
Den nåværende skoleordning er en god hjelper for den krets av personer som finner det nødvendig at samenes kultur og egenart for fremtiden ikke skal bevares. Heldigvis begynner den kretsen å bli temmelig liten. Heldigvis tar flere og flere til å forstå at et lite og fattig folk som det samiske også bør ha et fredet sted på kloden - de bør få lov å tale sitt hjertespråk og verne om arven fra fedrene. Det ville være tragisk og sårt hvis det samiske folk med sin flere tusen årige historie på norsk grunn, skulle bli absorbert av et annet og således utslettet.
Et viktig ledd fra sammenbruddet og katastrofen ville en ny skoleordning være. De nuværende internatskoler hvortil barna blir tatt fra heimen og kastet i et fremmed miljø, er forkastelige. Manglene ligger så klart i dagen at en behøver ikke nevne dem. Det syndes grovt mot de små samebarn - i skolen hvor de ikke forstår lærerne eller betjeningen. Av bitter egenerfaring vil jeg uttrykke det slik: For evnerike samebarn betyr skolegang to smertens og kjedsommelighetens år, for de med små evner er det 7 slike år.
En mener derfor ubetinget at en endret skoleordning vil kunne heve samenes selvrespekt. Hvis skoleautoritetene virkelig får denne ordningen gjennomført, så er vi sikre på at den vil bli hilst på med glede av hele det samiske folk. Og hvorfor skulle det ikke være gjennomførlig. Det norske folk har så hjertelig god råd. Det kan trygt gi sin samiske bror Bibelen på samisk og også gi ham lov til å leve sitt eget liv.
14/6-1943
Alfred L. Larsen
1. Ingen lappiske barn mottar undervisning i kommunens folkeskoler.
2. Ingen
3. Nei
4. Nei
Talvik skolestyre, Sopnes 11/6 1943
O. Karlstrøm
1. Ingen lappiske barn undervises i Loppa folkeskoler. De fleste barna har no meir norsk heller lappisk blod i sine årer.
2. Ingen lappiske lærere
3. Der hvor behovet er til stede anser man det nødvendig å få flere lappiske lærere.
4. Om lappenes egenart skal bevares anser man det heldig og ganglig om der blei oppretttet internatskoler med bare lappiske barn og lappiske lærere.
Bergsfjord 19/6-43
Loppa skolestyre
J. Robertsen
Hasvik skolestyre 16/6-43
E. Nicolaysen
Som svar paa Deres rundskriv av 2/5-43 om skoleforholdene for lappiske barn meddeles:
1. Ved Sørøysund folkeskoler er det ingen lappisktalende skolebarn.
2. Ingen lappiske lærere deltar i undervisningen.
3. Bortfaller
4. Nei
Sørøysund skolestyre, den 19.juni 1943
Fr. Forberg
formann
1. I Kvalsund kommune mottar ingen (reine) lappebarn undervisning i kommunens folkeskoler.
2. Ingen lappiske lærere deltar i folkeskolens undervisning.
3. I de kommunene hvor flyttsamene søker skole, ville det være heldigst å benytte lappiske lærere, hvis lappebarn fikk gå i egne skoler, men med den skoleordning vi har i dag er det best å nytte norske lærere.
4. Det ville sikkert være gangligst om det blei opprettet internater med skoler for lappebarna (flyttsamene) med lappiske lærere. Med den skoleordning vi nå har, vil det nok gå den vegen at lappene "fornorskest" så de til slutt forlater sitt virkelige, rette leveområde - vidda, og deres kultur kommer til å gå til grunne.
Ingen kan utnytte viddas beiteområder til gagn for landet vårt som nettopp lappene. Det er også av den grunn av økonomisk betydning for Norge at en vier lappespørsmålet den interesse det fortjener.
Kvalsund skolestyre, 7/6-1943
Jul. Gamman
I Måsøy kommune forfinnes jo en hel del mere eller mindre lappisk-blandede barn, men såvidt en vet søker ingen flyttsamebarn skolene i herredet. - De mest typiske blandingsbarn søker Snefjord og Kokelv statsinternater. Snefjord hører Måsøy til, mens en del barn fra Måsøy søker Kokelv skole i Kvalsund herred.
Etter dette blir besvarelsen som følger:
1. Henviser til ovenstående.
2. 1. Nemlig internatbestyrer Gunnar Olsen, Snefjord, som er same, dessuten internatbestyrer Leiros, Kokelv (norsk)
3. Som forholdene ligger an her i herredet antar en at de lappiske blannede barn har fullt ut utbytte av sin skolegang sammen med de norske, da det vil være uråd å danne spesifike skoler for disse barn her, dertil er befolkningen for liten.
4. Henviser til foranstående.
Forøvrig ville kanskje en uttalelse fra de ovennemnte lærere eventuelt bedre belyse forholdet.
Mafjordhamn, 24/8 1943
Måsøy skolestyre
R. Eliassen
Kjelvik skolestyre Sarnes 17/6, 1943
R. Skoland
Skoleforholdene for lappiske barn
Skoledirektørens skriv av 29/5 1943
I anledning skoledirektørens brev av overnevnte dato tillater man seg å svare på de der oppsatte spørsmål:
1. 224 lappiske barn for skoleåret 1942/43
2. Ingen lappisk lærer underviser her.
3. Det ville neppe være heldig å ha som fast regel å tilsette bare lappiske lærere til lappiske barn. Ved læreransettelse bør også blant lappene kvalifikasjoner og pedagogisk dyktighet være avgjørende.
4. Det er heller ingen grunn til å gi bare lappiske lærere fortrinnsrett ved internater for lappiske barn. Se svar til sp. nr. 3
Det bør etter vårt skjønn ikke foretaes noen endring i den någjeldende framgangslinje for undervisningen i de språkblandede distrikter. Der er betydelig framgang å merke både hvad kunnskaper og økonomisk oppdrift angår, og særlig har det vært stigende interesse for å lære norsk og bli jevnbyrdige medlemmer i det norske kultursamfunn. Til sitt arbeid har skolen hatt en kraftig støtte i kommunikasjonens raske utvikling. Det økede samkvem mellom lappene og norske har bidradd til at lappene lærer mer norsk og dermed har fått økende interesse for de kulturgoder dette fører med seg. Det er en tydelig merkbar forskjell i denne retning bare på de siste 20-30 år. Arbeidet som det nå drives i skolen, særlig i norsk, har vært møtt med tilfredshet, så skolens arbeid har kunnet foregå uten uro og strid.
Noe brudd med den nåværende ordning i finnmarksskolene bør ikke finne sted. Det skulle også tidligere tiders mer eller mindre famlende forsøk gi oss en advarende lærdom om.
Kulturutviklingen går sin gang med en naturlovs kraft, den lar seg ikke skrue tilbake. En to tre lappiske lærere i en bygd vil ikke kunne stanse denne utvikling. Lappene vil være med i det norske samfunnsliv, de vil ikke være noen koloni for seg selv som eskemoene.
Dersom det skulle opprettes spesielle lappeskoler, måtte det følgelig være riktig at det også ble kvenske skoler for barn av kvensk avstamning. En nyordning i skolen som betegner et så stort brudd med det gamle vil skape mange og store vanskeligheter, som sikkert, etter som tiden går, vil øke både i antall og omfang. Det nasjonale samhold innen finnmarksbefolkningen ville svekkes.
Lappene er et blandingsfolk. Både norsk og kvensk innslag gjør seg gjeldende. Denne folkeblanding har foregått og vil vel fortsette. Der hvor tre stammer møtes kan vel det ikke være anderledes.
Lappene vil, jevnt og sikkert, tilegne seg den norske kultur og gå inn i det norske kultursamfunn enten skolen arbeider for eller mot. Det riktige må da være at skolen gjør sitt beste med å hjelpe dem så overgangen kan bli så lett som mulig.
Karasjok skolestyre
D. Stubseid
Lebesby skolestyre 25 august 1943
Baard Tvete[3]
Ang. forholdet for lappiske skolebarn.
Hvor mange lappiske lærere[2] deltar i undervisningen i komunens folkeskoler? Ingen
Hvor mange lappiske lærere deltar i undervisningen av disse barn? Ingen
Anser skolemyndighetene det heldig at lappiske lærere i større utstrekning blir benyttet i undervisningen av lappiske barn? Ja
Vilde skolemyndighetene anse det gagnlig, om det kunde opprettes internatskoler med utelukkende lappiske lærere? Ja
Det er uten tvil bedre at lappene får beholde sin kultur og egenart. Det viser seg hvordan det går når lappene fornorskes, et sørgelig eksempel er de fleste bufinner. Norsk i skolene deres bør være et frivillig fag og for de som vil lære det får høve til å vidreutdanne seg ved høyere norske skoler.
Heil og Sæl
Arne Eilertsen
B. mf.
1. 10 lappiske barn undervises ved våre folkeskoler
2. Vi har ingen lappiske lærere
3. De lappiske skolebarn som tilhører vår kommune har allerede i heimen lært seg så bra norsk at jeg ikke tror at språket volder dem noen større vanskeligheter, mens sjølsakt ville det vel være en fordel om læreren behersket det lappiske språk, særlig i de første klassene.
4. De lappiske familier som finnes i vår kommune er alle fastboende (sjølapper) og de har desverre forlengst tapt meget av sin egenart, selv språket er ikke så lite oppblandet med norske ord og vendinger. Dette skjyldes nok ikke i liten grad den omstendighet, at de fra de begyndte på folkeskolen kun ble henvist til å bruke det norske språk. Deres læreren kunne som regel ikke en stavelse lappisk og følgelig ble det heller ikke brukt noen lappiske lærebøker. En kan trygt si, at vår nåværende skoleordning er en viktig faktor når det gjelder å suksesivt viske bort lappenes egenart og deres kultur.
Med de forholdsvis få lappiske barn som bor i vår kommune, vil det vel neppe være gjørlig å opprette et internat bare for disse, men da den overveiende del av våre lappiske familier bor i den ende av vårt distrikt som grenser til Tana kommune, ville det nok være ganske hensiktsmessig i tilfelle å plassere et lappisk internat slik at det samlet våre lappiske barn og barn fra de tilstøtende steder i Tana kommune, såmeget mer som også disse skolebarn må interneres. Våre lappiske barn bor i Kvitnes, Morjegargo, Storemoldvik og Gulgofjord. De nærmeste tilstøtende steder i Tana blir så Lillemoldvik og Lavonjarg.
Det er ikke tvil om, at en endret skoleordning som av Herr Skoledirektøren antydet for det første ville gi de lappiske barn større anledning til å tilegne seg de kunnskaper som folkeskolen byr på, og dernest i vesentlig grad ville medvirke til å viske bort den nokså gjengse oppfatning blandt lappene, at der er en skam å være født lapp.
Berlevåg Skolestyre
Heil og Sæl,
Ole Eliseussen
1. I Polmak mottar 140 lappiske barn undervisning. Det samlede tall skolepliktige barn i Polmak er 148.
2. Det er to lappisk-fødte lærere som deltar i undervisninga, H. Baukop og J. Eriksen, Polmak.
3. Skolestyret mener at det er heldigst å ha lappiske lærere, eller i hvert fall lærere som kan det lappiske språk. Dette er særlig nødvendig ved undervisninga i de laveste klasser, for det kan ellers være vanskelig å komme i kontakt med barna, da de aller fleste av dem kommer til skolen uten å kjenne et eneste norsk ord.
4. Dette er det litt vanskelig å ha noen mening om. Alt ville i et slikt tilfelle bero på i hvilken utstrekning det lappiske språk ble brukt. Hvis det førte til det at barnas kunnskaper i norsk ble mindre enn nå, så ville en anse ordninga for meget uheldig.
Lappene ønsker selv å lære det norske språk. De er borgere av det norske statssamfund. Her har de sine borgerplikter og sine borgerrettigheter, og skal de kunne leve med og fylle sin plass i samfundet, så må de kunne samfundets språk. Uten det kan lappene heller ikke få del i den norske åndskulturen, og de vil alltid føle seg som stående utenfor som mindreverdige tilskuere. Det er kanskje nettopp følelsen av dette som har gjort at lappiske foreldre nå ønsker at deres barn skal lære så mye norsk som mulig.
Den lappiske kulturen og det egenartede ved lappene som nå hurtig utviskes, kan neppe effektivt opphjelpes gjennom folkeskolen. Denne kultur hadde som grunnlag reindrift og nomadeliv, og etter hvert som reindriften gikk tilbake og lappene ble fastboende, så kom også deres kultur i forfall. Og den måtte det - fordi eksistensgrunnlaget var rykket bort.
Her har en den dypeste årsak til at lappenes kultur og egenart holder på å forsvinne.
Polmak skolestyre, den 4. september 1943
J. Eriksen
formann
1. 179 lappiske barn mottar undervisning i Kommunen
2. 1 en lærerinne frøken Gunhild Fokstad, Fuglåsen - adr. Mortensnes
3. Ja - under forutsetning av at det er meningen å bevare lappenes nasjonale særpreg og språk.
4. Ja - hvis en vil forhindre at det lappiske folk litt etter litt forsvinner - det vil si - opphører å bruke sitt språk og avlegger lappiske seder og skikke.
Nesseby skolestyre, Karlebotten den 28. juni 1943
Ærbødigst
Erling Hoëm
formann
Så vidt skolestyret har kunnet bringe på det rene, er det ingen lappiske barn som mottar undervisning i kommunens folkeskoler.
Nord-Varanger skolestyre Kiby, 18.aug. 1943.
Olav Solstad
Idet en etterkommer skolestyrets anmodning om en uttalelse i saka, skal en tillate seg til de i rundskrivet stillede spørsmål å svare:
Ad spørsmål 1: Ingen
" " 2: Ingen
" " 3: En savner her fornøden erfaring til å bygge et saklig begrunnet svar på
" " 4: Likeså
En tillater seg sluttelig følgende teoretiske betraktninger omkring spørsmålene 3 og 4:
Det forholdsvis fåtallige samiske (lappiske) folkeelement i vårt land (en tenker her på de såkalte fjellfinner på strekningen Finnmark -Rørosvidda) kan vel neppe ved noen slags samfundsforanstaltninger reddes fra "kulturelt og rasielt sammenbrudd".
Så lenge samene lever som nomader, vil deres liv og virke heretter som hittil bestemmes av forholdene. Så langt det er forenlig med fjellfinnenes livsforhold, bør det norske samfunds kulturgoder komme også dem til del. Men dette kan dog vanskelig skje uten gjennom det norske språk - lært dem av norske eller fornorskede lærere i norske skoler.
Hammerfest folkeskole den 5. juni 1943.
L. Kollstrand
 |
 |
| Fram til brenninga lå Nesseby skole like ved kyrkja. Skolen er det kvite huset til høgre. (Foto: Henrik Nilssen) |
Kokelv internat i Kvalsund før krigen (Foto utlånt av Kokelv sjøsamiske museum) |
Herr skoledirektøren i Finnmark, Vadsø
I anledning herr skoledirektørens rundskrivelse av 29/5 d.å. opplyses at det ikke er lappiske barn på skolen i Vardø.
Vardø skolestyre 15. juni 1943
(uleselig)
formann
I Vardø herred er det få som regner seg for lapper av den fastboende befolkning. Det kan dog finnes en og annen, men de bruker uten unntakelse det norske språk og har brukt det i årtier, og deres barn kan likeledes norsk, men slett ikke lappisk. Skulle skole opprettes for disse barn ville lappiske være som ett fremmed språk hvor all undervisning må foregå på norsk, inntil det lappiske ble lært. En finner der derfor ikke tilrådelig at skole med lappisk språk blir opprettet for barn fra Vardø herred.
For de steder hvor lappene utgjør en ikke uvesentlig del av befolkningen, finner en å måtte anbefale at det også skolemessig blir gjort noe for å bevare lappenes kultur og egenart.
Ad. 1. Ca 12 av rene lappiske foreldre
" 2. Ingen
" 3. En anser det ikke hensiktsmessig
Vardø herreds skolestyre, Båtsfjord den 20.8.1943
K. Aandal
På spørsmålene i brev av 29/5-43 kan svares:
Sp. 1. I skoleåret 142/43 deltok i undervisningen 205 lappiske barn eller av delvis lappisk avstamning
Sp. 2. Ingen
Sp. 3. Nei. Den almindelige oppfattning blandt lappene er at det gjelder å lære seg norsk best mulig
Sp. 4. Nei
Sør-Varanger skolestyre 14/8-43
K. Horvei
Deres skriv av 29. mai d.å.
Ved Vadsø folkeskole mottar ingen lappiske barn undervisning.
De oppstillede spørsmål er derfor ikke aktuell for folkeskolen i Vadsø.
For formannen
Torbj. Bj..... (uleselig)
6 kommunar har her gitt svar på mellom 80 og 225 barn. Dette er trulig nokolunde realistisk.
4 kommunar har oppgitt tal mellom 5 og 12, mens heile 10 kommunar har oppgitt at dei ikkje har samiske elevar. Eit par kommunar har svart at det er vanskelig å anslå talet. Her er utvilsamt ei veldig underrapportering, det er tvilsamt om det er nokon kommune som i det heile ikkje har hatt samiske elevar på den tida.
Underrapporteringa kan dels skuldast at mange skjulte bakgrunnen sin og ville stå fram som norske. Men svara viser og at det er spørsmål om kva skolestyra har oppfatta med «lappiske barn». Ein kommune (Kvalsund) svarar at der er det «ingen (reine) lappebarn» som mottar undervisning. Måsøy svarar at det er mange «lappisk-blandede barn», men ingen flyttsamebarn. Nokre kommunar svarar at dei har så og så mange «lappisktalende barn», altså svarar dei på noko anna enn det som blei spurt etter. Lebesby svarar at dei ikkje har oversikt over talet på «rene lappiske barn», dei fleste barna der er «av blandingsrasen». Svara frå Alta og Hammerfest viser at dei oppfattar spørsmålet om «lappiske barn» som flyttsamebarn. Ut frå det svarar dei så at dei ikkje har samiske barn.
Spørsmål 2 – Talet på «lappiske lærere»
Dersom vi skal stole på dei oppgitte tala, var det den gang bare 7 samiske lærarar i heile Finnmark. I dei to kommunane som har oppgitt flest samiske elevar, Karasjok og Sør-Varanger, var det ingen samiske lærarar. Eit par kommunar oppgir i tillegg at dei har norske lærarar som beherskar samisk.
Det låge talet på samiske lærarar og samisktalande lærarar er utvilsamt uttrykk for ein realitet. Det var svært få samar som i tida etter 1900 fikk lærarutdanning, og styresmaktene la heller hindringar i vegen både for at dei skulle få utdanning, og for at dei skulle få jobb i skolar med samisktalande elevar. Samtidig er nok talet noko for lågt, da nokre lærarar kan ha hatt samisk bakgrunn utan at skolestyret har oppfatta det. I alle fall gjeld det for Kistrand, der ein skriv om ein samisk lærar: «Ellers kan nevnes Norvald Nilsen, Kolvik, der også taler lappisk flytende, men han er ikke lapp.»
Spørsmål 3 – Behov for fleire «lappiske lærere»
Her har skolestyra oppfatta spørsmålet noko forskjellig. Nokre har svart ut frå ei generell vurdering, andre har konsentrert seg om eigen kommune. Det gjør det ikkje heilt enkelt å samanlikne svara.
fem kommunar svarar konsekvent prinsipielt nei til samiske lærarar, sju seier generelt ja. Resten svarar at dette ikkje er aktuelt i deira kommune, eller lar vere å svare, ofte ut frå at dei meiner saka ikkje er aktuell. Det er likevel verdt å merke seg at kystkommunar som Berlevåg og Lebesby gir uttrykk for at dei burde ha hatt lærarar som kan samisk.
Spørsmål 4 – Internat med «utelukkende lappiske lærere»
Her har også skolestyra til dels svart ut frå ei generell vurdering, til dels ut frå eigen kommune.
Fordelinga av svara er omtrent som på spørsmål 3. Dei som svarar ja, synast å meine at dette er aktuelt i første rekke i Indre Finnmark, og mest for elevar frå flyttsamefamiliar.
 |
Kistrand skole 1937 (Foto utlånt av Britta Wilhelmsen / Petterson: Småfolk og drivkrefter) |
Så langt vi kjenner til, er det sju av underskrivarane som klart markerte seg som nazistar. Ein skulle kanskje venta at desse var særlig negative til samisk, men det ser ikkje slik ut, kanskje er tendensen heller tvert om. Fleire av desse uttrykker positive haldningar til bevaring av samisk språk og kultur, bare ein av dei forsvarar fornorskingspolitikken.
Både blant tyske og norske nazistar var det delte syn på samane. Nokre meinte samane var ein del av den opphavelige folkesetnaden i Noreg, ein særprega kultur som måtte vernast. Andre hevda, i samsvar med raseteoriane, at samane var ein mindreverdig rase som ikkje hadde livets rett. Om dei ikkje gikk så langt som å foreslå samane direkte utrydda, veit vi at det blant leiande nazistar var folk som gikk inn for tvangssterilisering av samar.
Vi må òg spørje om dei som har svart har vore taktiske eller ærlige. I 1943 var dei tilsette og valde i departement og skoleadministrasjon på alle plan i stor grad skifta ut med NS-folk. Men dette var ikkje heilt gjennomført. I nokre tilfelle fikk skolestyreformennene frå før krigen fortsette. Det er heller ikkje alltid skolestyreformenn som har skrive under på undersøkinga.
Trass i desse forbeholda verkar det som om svara er representative for haldningane i tida, og svara ville trulig ikkje ha vore særlig forskjellige om ei slik undersøking var gjort nokre år før eller etter krigen. Det som i første rekke gjør svara truverdige, er den store spreiinga i haldningar, noko som ikkje tyder på at skolestyreformennene har kjent seg pressa til å svare det dei måtte oppfatte som «politisk korrekt» i tida. Eit unnatak er Tana skolestyre, som ikkje svarte på nokre spørsmål, bare gjorde vedtak som så: «Saken foranlediger ingen forføyning fra skolestyrets side.» Vi kan bare spekulere på årsaka til at ein her har vedtatt å ikkje svare – men det ligg nært å tru at dei har vore redde for kva opplysningane kunne bli brukt til.
Så langt har vi ikkje klart å finne ut kva som har skjedd med saka vidare etter at Skoledirektøren fikk inn desse svara. Det ser ut som dei originale svara frå skolestyra har blitt liggande i arkivet til Skoledirektøren i Finnmark. I den omtalte tabellen i arkivet til Skoledirektøren var det ein rubrikk for «sendt deptet», men denne var ikkje fyllt ut. Vi har ikkje klart å finne ut om desse opplysningane i det heile har blitt sendt vidare frå Skoledirektøren til Kyrkje- og undervisningsdepartementet og vidare til Innanriksdepartementet si helseavdeling, og kva opplysningane der eventuelt er blitt brukt til. Søking etter denne saka i Riksarkivet under departementa viser bare det utgåande brevet og ingen svar.
[1]
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5
[2]
[3]