Sámegillii
Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3.
Davvi Girji 2009.
Ingar Eira:
– Vi faller utenfor
Intervjua av Torkel Rasmussen
 Ingar Eira
(Foto: Torkel Rasmussen) | Dette intervjuet er tidligere trykt i heftet 10 jagi gielain ja mielain – 10 år for samisk høgere utdanning, rapport fra Samisk høgskoles jubileumsseminar i 1999.
Ingar Eira er født i 1950 og oppvokst i Kokelv, der han fortsatt bor. Han har gått grunnskole i Kokelv og Kvalsund .... Han har arbeida som maskinkjører i Vegvesenet / Mesta, der han også har vært tillitsvalgt.
Ingar Eira har i mange år vært aktiv i samepolitisk arbeid og var 1989–93 sametingsrepresentant for NSR. |
– Kanskje virker det som syting, men vårt område har blitt hengende etter i
språkutviklingen for at man skal nå språkmålsetningene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Ingar Eira – sjøsame fra Finnmarkskysten – har i mange år strevd for å få igang, og holde igang undervisningen i samisk på skolen i hjembygda si Kokelv. Han lyktes kun i et par år.
– Det som er så beklagelig er at ingen ser ut til å kunne gjøre noe for å hjelpe oss, sier Eira.
Han mener at mange andre samiskspråklige områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk er i samme situasjon som dem.
– Det ser ut til at de tiltakene en har satt iverk for å nå målene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk fører til at områdene utenfor stagnerer.
Sjøsamebygda
Ingar Eira tok opp dette misforholdet i et foredrag på Sámi allaskuvla sitt jubileumsseminar. Foredraget hadde han kalt «Samisk språk og samisk språkutviklingsmuligheter utenfor språklovens virkeområde».
Eiras hjembygd Kokelv i Kvalsund kommune er slett ingen liten bygd i sjøsamisk målestokk. Her bor det 170 mennesker, de fleste mer eller mindre samer. Samisk har alltid vært morsmålet for folk i bygda.
– Samisk er ennå i daglig bruk blant de eldre innbyggerne i Kokelv. En stor del av de yngre skjønner samisk, det er bare snakke de ikke kan, forteller den tidligere sametingsrepresentanten .
– For oss som ønsker at samisk både skal høres og synes i Kvalsund, er det skremmende å oppleve at vårt språk og vår kultur dessverre ser ut til å forsvinne når våre eldste generasjoner går bort, sier Eira med en stor porsjon beklagelse.
– Gjort vårt
Etter Eiras mening har bygdas befolkning gjort mye for å bremse tilbakegangen for
samisk språk. Det største arbeidet har vært å få samisk undervisning på skolen.
– Vi fikk kommunestyret til å fatte vedtak om at Kokelv skole skal gi tilbud om samisk som andrespråk. Vedtaket ble mottatt med glede, men dessverre skjedde det som også har skjedd mange andre steder. Tilbudet stoppet opp på grunn av mangel på menneskelige og økonomiske ressurser.
– Det første er jo gjerne sterkt knyttet til det andre. Kommunen var positiv kun så langt loven forpliktet dem, ikke en millimeter lenger.
Samiskundervisningen ved Kokelv skole fylte ikke mer enn en firedels stilling. Derfor ville ikke kommunen bruke mer krefter eller penger på tilbudet. Og derfor ble det nærmest umulig å få tak i en lærer.
– De lærerne som fantes ved skolen hadde ikke utdannelse til å gjennomføre samiskundervisningen. Man skal heller ikke vente at noen kommer fra andre steder for å ta på seg en arbeidsoppgave der man tjener en firedel av 1ønna for ei full stilling, sier Ingar Eira.
– Til tross for dette lyktes vi bra i noen år fordi det fantes et menneske som kunne komme til oss. Hun hadde annet arbeid som hun kunne kombinere med lærerjobben. Men da hun flyttet bort, falt samiskundervisningen sammen, og siden har vi ikke klart å stable den på beina igjen, beklager Ingar Eira.
Tør ikke undervise
Hvorfor er det så vanskelig å få tak i samisklærer i ei bygd der samisk ennå er i daglig bruk?
Eira tror det har sammenheng med at samisk som andrespråk er eksamensfag. Derfor tør ingen ta på seg undervisningen. Folk har ikke formell utdannelse i samisk, og slettes ikke i skriftlig samisk.
Han synes derimot det er et stort spørsmål hvorfor kommunepolitikerne ikke bryr seg om å prioritere samiskundervisningen.
– Det kan være så mange forklaringer. Den viktigste forklaringen er utvilsomt at dette er konsekvensene av fornorskningspolitikken. Den fører til at samer selv, også de som sitter i kommunestyret, tror at samisk er noen andres morsmål, ikke deres eget.
– Fornorskningspolitikken har nådd sine mål i en langt større grad enn det vi kanskje til daglig tenker oss, påpeker Eira. Til tross for denne stille kraftsalven mener han at det største problemet ikke er at mange skjuler sin samiske tilhørighet.
– Så lenge et menneske med viten og vilje skjuler noe, så kjenner han i det minste selv sannheten om sin egen bakgrunn. Mye verre er den situasjon der en i sitt daglige virke, uten å tenke på det, svikter seg selv og sin egen identitet.
Ingen institusjonshjelp
Ingar Eira har prøvd å få hjelp til å forbedre språksituasjon i hjembygda fra alle mulige instanser. Men det har ikke nyttet.
– Ingen ser ut til å kunne gjøre noe for å hjelpe oss. Det har vært som å treffe på en slags Berlinmur. Jeg har blant annet tatt kontakt med Samisk utdanningsråd. Det hjalp ikke. Hvorfor de ikke kan hjelpe oss, vet jeg ikke. Det er kanskje sånn å forstå at vår situasjon hører til i en annen verden og er «deres» problemer. Det berører ikke «oss», undres Eira.
Sametinget er den institusjon som etter hans syn burde kunne gjøre noe for å forbedre språksituasjon i sjøsamebygdene.
– Men Sametinget har ikke klart å forvalte dette ansvaret så godt som de burde, sier en oppgitt Eira.
Han har likefullt to forslag til løsning.
I et langsiktig perspektiv; må man etablere utfordrende ordninger som er så interessante at også folk fra de fornorska sameområdene tør å skaffe seg formell kompetanse slik at de kan gjenomføre samiskundervisningen på et akseptabelt nivå.
I et kortsiktig perspektiv; må man etablere midlertidige ordninger som kan hjelpe oss i den vanskelige situasjonen som har oppstått. Disse ordningene må virke til sjøsameområdene har fått den kompetansen vi mangler.
- Det er uten tvil slik at vi må komme fram til den dagen vi kan stole på egne krefter. Men også vi må få hjelp utenfra fram til vi har klart å reise vårt eget språklag, sier sjøsamisk språkforkjemper Ingar Eira.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 3