Sámegillii
Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
 Bjarne Hofseth foran telt i Adamsfjord, Lebesby 1934 |
Ideen om samisk gymnas førte til stor debatt i Finnmark på 1960-tallet. Her er et av avisinnlegga som gikk mot oppretting av samisk gymnas. Det blei først trykt i Finnmark Dagblad, deretter saksa av Ságat og vi gjengir det etter Ságat 27.01.1968. Flere artikler om samisk gymnas står i Samisk skolehistorie 2. Bjarne Hofseth (1883-1972) fra Talvik (Alta) skreiv mye om Finnmark og i Samisk skolehistorie 4 har vi gjengitt utdrag av to av hans skrifter, der han i 1920 og 1935 forsvarer fornorskingspolitikken og argumenterer mot enhver bruk av samisk i skolen. Hofseths engasjement mot samisk språk i skolen holdt seg livet ut. Dette innlegget skreiv han det året han fyllte 85 år.
|
De store utgifter til et samisk gymnasium ville bety at begavet samisk ungdom ville bli utdannet for virke i et samfunn som aldri vil komme til å eksistere. I noen sogn i det nordlige Norge ville de kunne fått glede av sin kunnskap hvis der var noen universiteter eller høyskoler som kunne utdanne dem. Denne ide er misforstått lokalpatriotisme, som bare kunne være til skade for ungdommen.
Det vil være langt billigere og langt mer verdifullt for ungdommen å møte dens behov for utdannelse ved å gi dem adgang til lån på samme betingelser som studerende ungdom for eksempel i Oslo f.t. ved lån i Statens Lånekasse, mot tiibakebetaling etter at de er kommet i fast stilling på grunnlag av sin utdannelse. Men det måtte for denne ungdom bli adgang til lån allerede ved start på realskolen.[1] Det er nettopp på dette trinn det er pengemangelen som er den avgjørende hindring for en begavet ungdom å få en sjanse.
Språket er en så avgjørende ting for all høyere utdannelse at samisk artium vil være utjenlig for alt senere studium. Det eneste måtte være å la samisk erstatte landsmål ved et gymnasium.
Det er også en misforståelse å tro at samene ikke har like godt menneskemateriale som hvilke som helst andre nasjonaliteter.
I «fjordhollan» i Finnmark er der gjerne en sterk innblanding av samisk. Et av de mest beskjedne fjordhull i Finnmark er Korsfjord, på østsiden av det gamle Talvik sogn, kanskje et par hundre innbyggere. Folk herfra har oppnådd en kongens fortjenestemedalje i gull, samt to gullmedaljer og to sølvmedaljer på internasjonal oppfinnerutstiiling. Der er også mange andre eksempler på framragende ydelser av folk fra disse «avhollan», men det har ikke vært skikk å omtale slike ting. Jeg sendte engang et utklipp av en sørnorsk avis om en særlig verdifull ydelse av en slik en fra «avhollan», til en finnmarksavis, men redaktøren sa han hadde allerede omtalt vedkommende og syntes ikke det var nødvendig å nevne denne nye prestasjon. Derimot finner man ingenting imot at der dannes ufordelaktige meninger om folk fra disse strøk.
Bjarne Hofseth
[1]
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 2