Tilleggsartikkel til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
| I artikkelen Tvungen framhaldsskole – motstand og fravær, som er trykt i Samisk skolehistorie 2, forteller vi om skolestyrets vedtak i 1950 om å innføre obligatorisk framhaldsskole i Kautokeino, og siterer et av breva foreldre sendte til kommunen for å protestere mot tvungen framhaldsskole. Men dette var ikke den eneste protesten, også i 1952 kom det protester, da fra Máze. Vi har ikke funnet sjølve protestbrevet, men vi har funnet to svar som forsvarer framhaldsskolen, det ene fra skolesjef Alfred Larsen, det andre fra sogneprest Jan Harr. |
Kautokeino skolestyre
Kautokeino
Men tross alt dette er framhaldsskolen blitt gjort obligatorisk for barnas skyld, og dette er gjort etter påtrykk fra de høyere skolemyndigheter, for å hjelpe de som under krigen og okkupasjonen fikk lite skolegang, og også fordi vår tid krever mer av kunnskaper og ferdigheter enn før. Etter min mening vil det være uforstandig å inndra eller innstille framhaldsskolen, all den stund når vi har 10-års skolegang "på trappene". Stadig flere skolekommuner gjør framhaldsskolen obligatorisk.
Det er nevnt i skrivet at foreldrene trenger barna hjemme til arbeid. Det er selvsagt noe i det, men nå søker vi å få 7-åringene til å begynne på folkeskolen, og vi er alt bra i gang med dette. Om noen år vil alle barna være normalt ferdig med sin skolegang - også med framhaldsskolen i 15-årsalderen.
Jeg vil anbefale at skolestyret gjør slikt vedtak:
I anledning av skriv av 27/12. f.å. fra Klemet K. J. Hætta m. fl. om framhaldsskolen vil skolestyret bestemt råd fra at framhaldsskolen innstilles.
Kautokeino skolekontor den 12/1 1953.
Alfred L. Larsen
Kautokeino skolestyre,
Kautokeino
Jeg viser aller først til skolestyrevedtak i sak nr. 181/52 av 7/11 52 der formannens forslag om foreløpig å innstille framhaldsskolen ble stemt ned.
De omsyn formannen da gjorde gjeldende fant skolestyret ikke tilstrekkelige og det rådde forsåvidt enstemmighet i at skolen var både nødvendig og høvelig for våre barn.
Framhaldsskolen er et nytt tiltak innenfor skolens område i Kautokeino og tidligere erfaringer har synt at slike tiltak - hvor nødvendige de enn har vært - stadig er blitt møtt med de samme argumenter at skolen var unødvendig og uhøvelig.
Prost Smiths bok om Kautokeino forteller således at alt den gangen da skolen alt i alt gav 6-ukers undervisning, ble den møtt på samme måte.
Folkeskolen har nok i Kautokeino i senere år utvidet sitt uketall, men ligger fortsatt på lovens minimum og forsømmelsene er uforsvarlig høye fremdeles. Folkeskolen har og hatt slike vansker å kjempe med etter krigen at det ville være uforsvarlig av myndighetene ikke å nytte seg av den mulighet framhaldsskolen byr på til å skaffe barna bedre livsstart, så meget mer som kommende år vil stille strengere krav til den oppvoksende slekt til passingsevne etter det m.a. Stortingets samrådingsnemnd for skoleverket har gitt uttrykk for.
Framhaldsskolen er i dag en tvungen skole etter herredsstyrets lovlige avgjørelse og ville selvsagt fått elever kun som tvungen skole. Etter det opplegg som samrådingsnemnda har lagt fram vil framhaldsskolen bli gjennomført som tvungen skole ved stortingsvedtak og uavhengig av de lokale myndigheters og personers mening og ønske.
Framhaldsskolen i Kautokeino har arbeidet og arbeider på mange måter tungt, trass i den innsats skolestyret, skolekontoret og lærerne har gjort, men at det ikke har vært uten nytte å drive framhaldsskolen viser m.a. den erfaring jeg har gjort om konfirmantene fra år til annet. Jeg kan til eksempel nevne at 3 av 27 for 3 år siden kunne lese og uttrykke seg noenlunde på norsk, er det i år 23 av 25, som kan det og for en stor del meget godt. Deres kunnskapsområde er også tilsvarende større enn det førstnevnte kulls.
Skolestyret arbeider med en bedring av framhaldsskolens undervisningslokaler og en ordning av tilfredsstillende internering, like som det og stadig søker å legge undervisningsfagene og undervisningsmetodene mer og mer opp til de forhold som er her og må tenkes å bli gjeldende for barna.
Det var å ønske at foreldrene da støttet opp om dette med tanke på barnas fremtid, og skolestyret har andre uttalelser fra slike barns foreldre enn de Masi kretsens har gitt uttrykk for. Skolestyret kan derfor ikke etter min mening og trass i de økonomiske byrder og vansker ellers framhaldsskolen byr myndighetene på anbefale en nedleggelse av skolen.
En nøyere gjennomgåelse av listen over underskriverne tyder på at der blant dem finnes personer som ikke er stemmeberettige i skolespørsmål og dem som i hvert fall ikke selv har skrevet sitt navn, antagelig for de ikke har kunnet.
Kautokeino, den 12/1 1953
Jan Harr