Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Bente Sjursen:

Skolegang i Lerresfjord

Bente Sjursen
(Foto: Siv Malén Murberg)

Bente Sjursen er født i 1966 og vokste opp i Maribukt i Store Lerresfjord. Hun gikk 1.–7. klasse ved Lerresfjord skole, 8.–9. klasse ved Korsfjord skole og handel og kontor i Alta og Hammerfest. Hun har studert økonomi og administrasjon, samt natur- og ressursforvalting ved Høgskolen i Finnmark og nordnorsk naturkunnskap og historie ved Universitetet i Tromsø.

Hun har arbeida et år på fileten i Hammerfest og seinere i Lerresfjord som småbruker, poststyrer og kontorarbeid hos en lakseoppdretter. Fra 2007 har hun hatt diverse kontorarbeid i Alta og Hammerfest.

Maribukt ligger på nordsiden av Store Lerresfjord. Maribukt var mammas hjemplass, mens pappa var fra Store Lerresfjordbotn. Da jeg var barn var der verken vei eller skole i Store Lerresfjord. Skulle vi i butikken måtte vi i båt over fjorden. Der var det fiskebruk, butikk, poståpneri og ekspedisjon for «lokalen» som gikk i «Altaruta» til Hammerfest. I 1975 gikk det et leirras som tok alt dette på havet, tre personer omkom og det ble ikke bygd opp igjen. Etter dette måtte vi dra på butikken til Lille Lerresfjord eller Komagfjord. «Lokalen» hadde en tid signalanløp til kaia i Maribukt.

Det bodde i alle fall sju familier i Maribukt da jeg var liten, litt avhengig av hva en regner som familie. Det var vanlig med flere generasjoner og familier i hvert hus. Min onkel og hans familie bodde i første etasje, og mine foreldre og bestefar bodde i andre. Onkel flyttet til Hasvik før jeg begynte på skolen, og mitt søskenbarn med familie flyttet fra Maribukt til Rypefjord to til tre år senere. Pappa hadde en spissbåt han drev fiske med. Han var halvt uføretrygdet på grunn av tuberkulose. Mamma strikket en del for salg, hun hadde strikkemaskin. Hun pleide også bestefar, han var blitt lam på venstre side etter et hjerneslag, og etter hvert fikk de i tillegg en eldre slektning av pappa i pleie. Senere begynte mine foreldre med sauer. Veien kom til Lerresfjord i 1981 og da leide de ut et rom til bussjåførene.

Språket

Språket hjemme hos oss og i Maribukt var norsk. Mamma snakket kun norsk, men hun forstod samisk. Når vi hadde besøk som snakket samisk, foregikk samtalen ofte på samisk hvor pappa snakket samisk og mamma deltok i samtalen med å prate norsk. Jeg satt ofte på en krakk ved siden av og fulgte med, men kan ikke huske at jeg forstod noe. Pappas slektning som bodde hos oss var ikke særlig god i norsk. Hadde inntrykk av at han helst ville prate samisk, men med meg snakket han alltid norsk.

Skoleskyssen

Da jeg begynte på skolen måtte jeg flytte hjemmefra og til Lille Lerresfjord. Jeg reiste hjemmefra søndag ettermiddag og kom hjem igjen fredag etter skoletid. Fra Maribukt var det omtrent 10 km og reisen foregikk med sjark. Da jeg gikk i førsteklasse var vi seks stykker; to fra Elvebukta på andre siden av Store Lerresfjord og fire fra Maribukt. Fra jeg startet i fjerde klasse var det bare meg fra Store Lerresfjord. Enkelte ganger kunne det være dårlig vær og nordvesten kan være stygg i Maribukt. Jeg ble hentet i jolle hjemme i fjæra og rodd om bord i sjarken. En søndag falt jeg i sjøen da jeg skulle gå ombord i sjarken fra jolla. Måtte på land igjen og skifte til tørre klær før jeg kunne dra av gårde.

I Lerresfjord

Fra søndag til fredag når det var skole bodde jeg i Lille Lerresfjord. Første året bodde jeg hos lærerinna vår og hennes mann, han hadde vi også i sløyd. Fra andre klasse til jeg gikk ut av skolen i Lerresfjord i sjuende klasse, bodde jeg hos ei skolevenninne. De drev også butikk, fiskebruk og poståpneri. Det var to butikker i Lerresfjord på den tiden. Jeg og venninna mi delte rom og jeg spiste alle måltider med familien. Maten var ikke noe som det ble spart på, verken hos dem eller hjemme hos mine foreldre. Det var mitt andre hjem, jeg hadde det fint der og ble behandlet som en av familien.

I Lerresfjord snakket folk to språk, norsk og samisk, eller lappisk som det het på den tiden. Det ble snakket norsk på skolen, butikken og når vi unger var tilstede. Samisk snakket de voksne seg i mellom når det var ting vi unger ikke skulle høre. Samisk ble snakket i hjemmene, på veien, utenfor butikken og på kaia. Kan ikke huske at dette var noe vi unger reagerte på, for det var helt dagligdags.

Lerresfjord hadde en vei på to–tre kilometer og det var båtanløp hver dag. Veien ble brøytet om vinteren, men det var ingen som hadde bil. Det hendte at traktoren som brøytet veien fikk motorstopp og da snødde veien igjen til våren.

4.-7. klasse vinteren 1977. Kurt Vidar Nilsen hadde gått så masse på ski at han hadde vunnet en tur til Holmenkollen - saman med Ranveig Sundsbø Johansen, Edith Amundsen, Bente Sjursen, Kurt Vidar Nilsen, Bjørn Ove Andersen, Hermod Andersen, Geir-Idar Andersen og Ansten Hansen.
(Foto utlånt av Wenche Bodil Andersen)

Skolen i Lerresfjord

Skolen i Lerresfjord var en todelt skole. Småskolen som var første til tredje klassetrinn i ett klasserom og storskolen som var fjerde til sjuende klassetrinn i det andre. Lærerinna i småskolen var også rektor. Hun het Karen Gjerdebakken, var fra Hammerfest og gift med Almar som var fra Lerresfjord. Karen Gjerdebakken hadde vært lærer ved Lerresfjord skole tidligere og tatt lærerskolen i voksen alder. Hun skolte alle sju årene jeg gikk der. Hun var veldig dyktig i håndarbeid. Alle måtte ha håndarbeid, både gutter og jenter. Vi sydde, strikket, heklet, klippet og limte og laget ting i pappmasjé. Av ting vi laget var blant annet gympose, skjørt, forkle, blomstervase, lue, forskjellige bilder.

En annen ting vi gjorde var å sette opp skuespill og andre forestillinger til hyggekvelder og jule- og våravslutninger. Da laget vi kulisser og øvde både i skoletiden og på ettermiddagene. Til jul og påske laget vi pynt og forberedte forestillinger i ukesvis, det føltes i alle fall slik. Den siste uken før en forestilling eller avslutning hadde vi nesten ingen andre fag. Og når det ble bestemt at vi skulle møte på skole på ettermiddagen så gjorde vi det, det var liksom obligatorisk.

Mannen til Karen Gjerdebakken hadde oss i sløyd. Han var også veldig flink, og vi laget utrolig mye rart som for eksempel lampeskjerm og skoskjei. Ellers så lærte vi da også å lese, skrive og regne. Vi hadde óg kristendom, hvor jeg nesten bare kan huske at vi tegnet fra bibelhistorien. Slik var det nok ikke, men det er det jeg husker. Jeg har ennå bøkene fra den tiden.

Når vi begynte i storskolen hadde vi i tillegg norsk grammatikk, engelsk og O-fag. Vi hadde også gym. Et annet fag vi hadde var husstell. Og når vi skulle ha skolekjøkken var vi hjemme hos rektor.

Læreren som hadde storskolen var ny hvert år. Et år fikk skolen ny lærer også etter jul. Disse lærerne kom ofte nyutdannet fra lærerskolen, eller til og med rett fra gymnaset.

Når vi skulle ha svømming reiste vi til Alta. Vi dro av gårde med rutebåten lørdag morgen og kom tilbake samme ettermiddag, vasstrukken og med svømmehud mellom tærne. Til Alta reiste vi også på tannlegedag. Og på idretts- og skidager samlet flere av distriktsskolene seg for eksempel på Storekorsnes, eller i Korsfjorden. En fast tradisjon var også å dra på bytur til Hammerfest, spesielt før jul.

Ungdomsskole i Korsfjord

Jeg gikk første året på ungdomskolen i Lerresfjord. Åttende og niende klassetrinn måtte vi reise bort. Da jeg skulle begynne i åttende klasse var første året det var ungdomskole i Korsfjorden. Før det så reiste elevene fra Lerresfjord som oftest til Kvalsund. Skolen i Korsfjorden var helt ny med eget svømmebasseng som var bygget på dugnad av bygdefolket. Det var elever fra Lerresfjord og Nyvoll som gikk på ungdomskole i Korsfjorden. De fra Nyvoll tok daglig ferga over Korsfjorden, mens vi fra Lerresfjord var innlosjert privat i Korsfjorden eller Komagfjord. Siste året var veien kommet til Maribukt og jeg kunne ha bodd hjemme og tatt buss til skolen hverdag, men syntes det ville bli kjedelig for da kom jeg jo til å gå glipp av det som skjedde etter skoletid. Det var også viktig å få med seg det sosiale som skjedde på skolen, så skulking var ukjent, vi gikk på skolen til og med når vi var småsyke. Det var jo ikke noe særlig å ligge syk alene på en hybel.

Skolen og det samiske

Vi hadde ikke samisk på skolen og vi snakket heller ikke samisk. Egentlig ante vi vel ikke at det var noe ord som het samisk/samer. Kan ikke huske at vi lærte noe om samer på skolen, i alle fall ikke på barneskolen siden jeg ikke kan finne det i mine gamle skolebøker. Om det var, så kjente jeg meg ikke igjen i noe av det. Det sto muligens noen linjer om samer i en bok med tegning av en rein og en same i noe som kunne likne en «kirkekofte» fra Kautokeino, dette sammen med noe om for eksempel en eskimo i kajakk og en sel. Vi kjente bare til det at de voksne snakket lappisk, og de som kom utover om sommeren med rein var fjellfinner, og de brukte som oftest hverdagskofte. På et eller annet tidspunkt har nok benevnelsen Lerresfjordfinn og fjordfinn kommet opp, uten at jeg helt husker når. Det har muligens blitt sagt i negativ mening, men jeg har ikke festet meg med det da jeg nok har funnet ut at det var ganske så riktig.

Noe annet var da jeg begynte på videregående inne i Alta, da hendte det at jeg ble kalt fjording og når jeg kom til Hammerfest (på Kvaløya) ble jeg kalt øyværing. Dette syntes jeg var veldig rart, Alta var da lengre inne i fjorden enn der jeg kom fra og Hammerfest var nu virkelig på en øy, mens jeg var fra fastlandet. Jeg husker jeg likte å kverulere litt med dette siden jeg mente det var helt feil.

Jeg startet med slektsforskning allerede da jeg var 20 år og har funnet ut, etter 25 år med forskning, at selv de av mine forfedre som kom til Finnmark fra Sverige, Finland og fra steder lengre sør i Norge ofte var av samisk avstamming.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6