SámegilliiSamisk skolehistorie - 3/4 - Bokmelding i bladet Sámis nr.8, desember 2010
Nå har alt fire bøker i serien kommet ut, og to til er bebudet. Slike tjukke bøker kommer vanligvis ut som resultat av store forskningsprosjekter, men Samisk skolehistorie er overhodet ikke finansiert som forskningsprosjekt. Redaksjonens prosjekt passer ikke inn i nåtidens rigide forståelse av forskningsbegrepet, for det bringer ikke bare forskningsresultater, men det har også tatt med fortellinger fra dagliglivet og enkeltpersoners private erfaringer fra egen skolegang. Derfor faller prosjektet mellom to stoler. Dette har både vært til fordel og ulempe for prosjektet. Det har vært en fordel fordi det har gitt rom for å utgi flere private og personlige vitnesbyrd, ikke bare nøytrale og såkalte objektive utredninger, og det har vært en ulempe av akkurat samme grunn, at prosjektet er forskjellige steders samiske skolehistorie, ikke like mye hele Sámis felles skolehistorie.
I denne teksten tenker jeg ikke å vurdere enkeltartikler, selv om man også kunne gjort det, men denne gangen har jeg heller lyst til å skrive mer helhetlig om prosjektet Samisk skolehistorie, slik som det har vært fram til nå. Det er mulig fordi fire bøker er utgitt. Den innsnevringen i forhold til tema som skjer når man setter et eller annet ord foran ordet historie, slik som her skole-, gir mulighet til å konsentrere seg om mindre deler heller enn å legge fram hele nasjonens historie, men på den annen side kan det også bidra til å forsterke eksisterende grenser og forskjeller. Når f.eks. Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen skrev sin samiske historiebok, løftet de same-begrepet til et slikt abstraksjonsnivå at det ble mulig å skrive om hele det samiske området uten å nevne spesielt f.eks. sør-, lule-, sjø- eller andre samiske områder eller geografisk avgrensede etnografiske kategorier. Jeg har også forsøkt, i min egen lille litteraturhistorie, å bruke og framheve den fellessamiske historien med begrunnelse i at det er mer som binder sammen enn som deler. Man kan gjerne kalle det for et essensialiserende pan-samisk forsøk, men målet med dette er jo å se den samiske nasjonen omtrent på samme måte som om f.eks. Norges litteraturhistorie ble skrevet i henhold til folks språklige og etniske tilhørighet.
Samisk skolehistorie har samlet forbløffende mange opplysninger som framover vil bli både dyrebare og nyttige redskaper for enhver som ønsker å bli kjent med sine foreldres og forforeldres skolegang. Nettopp derfor er den delen som gjør at prosjektet ikke er forskning, spesielt viktig. Personlige fortellinger og menneskers egne erfaringer gjør lesingen interessant, og burde få både forfattere og filmskapere til å oppdage hvilket rikt materiale denne samlingen er å bygge på til en fiktiv føljetong.
Det er også viktig å minne om at Samisk skolehistorie ikke kommer ut bare som en bokserie, men også på nettet: http://skuvla.info. Her er det masse ekstraopplysninger som gjør prosjektet muiltimedialt. Jeg ville ikke blitt overrasket dersom hele prosjektet ble gjort intermedialt, slik at lesere kunne kommentere ting i teksten, men til det ville det kanskje vært behov for større personressurser. Jeg kan ihvertfall medgi at jeg har brukt mange timer på nettet, og jeg har lest både avisutklipp, starten på læremiddelhistorien (som selvsagt er spesielt interessant for en leder i en faglitterær forfatterforening), rikholdige opplysninger om arkiv og dokumenter, stedsnavnslister og selvsagt litteraturlister. Introduksjonen til prosjektet foreligger på fem språk: norsk, svensk, finsk, engelsk og russisk. Prosjektet ønsker å nå mange.
Samisk skolehistorie 1 kom ut alt i 2005, og nr. 4 kom sist høst, så prosjektet har alt feiret fem år. Dette prosjektet har bragt så mye materiale fram i lyset at det gjerne kunne fortsatt i fem år til, men da er det kanskje fare for at de som arbeider med det blir trøtte fordi det har vært så lite pengestøtte til dette viktige arbeidet. Selv om jeg forstår at Norges forskningsråd er motvillige til å støtte dette prosjektet (se mer lenger ned), er det svært underlig at Utdanningsdepartementet ikke bevilger penger til dette, og fullstendig uforståelig hvis det medfører riktighet slik som redaksjonen skriver, at departementet rett og slett har nektet sitt eget direktorat å støtte Samisk skolehistorie.
I starten nevnte jeg at Samisk skolehistorie langt på vei er et forskningsprosjekt, men samtidig som jeg sier det, må jeg også trekke fram at dersom det hadde vært et reint forskningsprosjekt, er det noen sider ved det som måtte vært vurdert nærmere. Da hadde det vært behov for mer syntetiserende artikler som binder sammen rapportene fra de forskjellige områdene. Slik som bøkene er nå, gir de et godt bilde av folks personlige opplevelser, men leserne tilbys først og fremst mange enkeltbilder, det samlende bildet av hele gruppa mangler. Samisk skolehistorie i sin nåværende form er samenes skolehistorie fordi folk forteller sin egen historie, men det blir helt opp til leseren å samle alle vitnesbyrdene fra forskjellige områder til en felles historie. Dette er selvsagt et klart valg som redaksjonskomiteen har tatt, og som bidrar til at serien blir stor, for samer har nok mye å fortelle om deres egne skoleerfaringer. Til sammen i alle fortellingene ser vi at det er mange fellestrekk i hele Sápmi, men likevel blir det Sápmi som presenteres svært fragmentert og lokalorientert i stedet for å tilby et større samlende bilde av samisk nasjonal skolehistorie. Jeg tviler f.eks. på at det ville vært mulig å skrive en Norges skolehistorie like oppdelt som denne bokserien, at hver enkelt regions historie får så stor oppmerksomhet og at det som angår hele folket blir overlatt til leseren å trekke sammen – nasjonsbygging vs. lokal fragmentarisme.
Jeg skriver ikke dette som kritikk, bare for å registrere at denne versjonen av Samisk skolehistorie blir slik. Det er mulig og interessant å tenke seg andre versjoner uten å kritisere den jeg har lest. Det betyr heller ikke at anmelderen først etter at prosjektet går mot slutten kommer og forteller hvordan det ikke skulle vært – det er heller iakttagelser som springer ut av lesingen, som man ikke kunne skrevet før serien var kommet så langt som den er nå. Det betyr også at redaksjonen har mulighet til å lage sammenfattende og samlende artikler til den siste boka. Det ville knyttet prosjektet sammen, for i den første boka var det gjort forsøk i retning av å skrive en helhetlig samisk skolehistorie. Fra det vidtfavnende materialet som er samlet inn kunne man virkelig laget gode sammenfattende artikler om samisk skolehistorie, men for å gjøre det kreves både personlige og økonomiske ressurser som Samisk skoleprosjekt dessverre ikke har fått, verken fra forsknings- eller skolemyndighetene.
Det er virkelig merkelig at verken Utdanningsdepartementet (eller “samedepartementet") har funnet dette prosjektet støtteverdig. De trenger uansett ikke å være redde for at hemmeligheter skal brettes ut for offentligheten – for vi vet jo likevel nå at fornorskningsforsøket ikke lyktes, tvert imot knyttet det samene sterkere sammen og på sin måte var det med på å starte den bevegelsen som etterhvert klarte å starte egne samiske skoler (så langt som vi innholdsmessig kan si at vi i dag har egne samiske skoler). Akkurat samiske skolers innhold – hva som gjør eller kunne gjøre en skole samisk – er en ting som blir litt hengende mellom linjene, fordi de fleste kildene peker på enten mangelfull undervisning eller at undervisningstilbud manglet helt, så dette ville også vært en sak som kunne følges opp i seriens siste to bøker. Eller har prosjektet alt blitt så stort at det blir en sjuende bok også, som blir den som samler og analyserer, avveier og sammenligner, og til slutt lager en felles all-Samisk skolehistorie. Eller kanskje hadde det vært en god tanke å lage en slags "best of” –samling fra hele serien både på samisk og norsk, og skrive en grundig introduksjon som trekker sammen det som serien har frambragt, og som samtidig ser på hvilke utfordringer som ennå må overkommes før man får en helhetlig samisk skolehistorie. For grunnmuren som Lund -redaksjonen har bygget, er sterk og tåler mer og nye byggere også. Måtte de bli mange! Takk for arbeidet deres fram til nå og lykke til videre!
Svein Lund
hovudredaktør
Samisk skolehistorie 4 - startsida