Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Innledning:

Skoleeventyret fram i lyset

Folk forteller allslags eventyr
Men det som skjedde med skolene og med oss under krigen
er det ingen som forteller om.

Dette sa ei eldre dame i Porsanger da ho i 1986 blei intervjua om skolegangen sin.[1]

I denne boka har vi samla noen "skoleeventyr". Her er noe fra krigen, men mest fra tida etterpå. Fortellerne er folk som har opplevd skolen for samiske elever - som elever, lærere, internatpersonale eller foreldre.

Er det ikke skrevet nok?

Er det ikke skrevet mye om fornorskingspolitikken og om utviklinga av skolen for samer? Jo, om statens politikk og regelverk er det skrevet en del. Derimot har heller lite kommet fram om hvordan denne politikken har fungert i praksis, og om hvordan den har ramma både elever og lærere, andre som har arbeida i skolen og foreldre.
Hvorfor er det ikke skrevet mer? Henry Minde, som underviser i samisk historie ved Universitetet i Tromsø, forklarer dette slik:
"Man skulle i utgangspunktet vente at man fant rikelig med dokumentasjon og vitnesbyrd om slike opplevelser, ikke minst siden skoleminner er et yndet tema i lokalhistoriske arbeider og tatt i betraktning hvor mange barn som i Nord-Norge opp gjennom tidene møtte skolen uten å forstå landets majoritetsspråk. Når det likevel viser seg at skoleminner fra fleretniske områder i Nord-Norge inntil ganske nylig omtrent ikke har eksistert, er allerede dette en indikasjon på hvor traumatisk dette "møtet" har artet seg for hver især."[2]

Hva finner du her?

Det du finner her er ei blanding av gammelt og nytt. Vel to tredeler er skrevet spesielt for denne boka, resten er artikler og fortellinger som er skrevet tidligere, men enten ikke offentliggjort, eller trykt i så spesielle sammenhenger at de har vært svært vanskelig tilgjengelig.
Først i boka kommer to oversiktsartikler, som går gjennom store trekk i samisk skolehistorie. Aller først bringer vi utdrag av Henry Mindes utredning om fornorskingshistoria, skrevet i forbindelse med Sametingets behandling av Samefolkets fond. Deretter gir Hans Lindkjølen ei framstilling av kirkas rolle i samisk skolehistorie.
Mesteparten av boka er fortellingene til tidligere elever, lærere og internatarbeidere om hvordan de har opplevd skolen. Vi setter spesielt søkelys på situasjonen for dem som på grunn av krig og fornorsking fikk svært mangelfull skolegang og på deres utrettelige kamp for oppreising, en kamp som ennå pågår når dette skrives.

Hva finner du ikke her?

Nå vil mange lesere spørre: Men hvorfor er her ikke mer fra det og det området? Og hvorfor så lite fra riktig gammel tid og fra de aller siste åra? Og hvor har det blitt av videregående opplæring og høgskolen? Ei mengde slike spørsmål kan stilles, og med god grunn. Derfor er dette bindet bare begynnelsen. Målet er å dekke et bredt utvalg av skolegangen for samer i hele Norge, gjennom alle tider og alle skoleslag. Vel halvparten av fortellerne / forfatterne i dette bindet har vært lærere. I seinere bind ønsker vi å legge større vekt på andre aktører i skolen, i første rekke elever og foreldre, men også andre tilsatte i skolen, samt norske og samiske skolemyndigheter på forskjellige plan. Arbeidet med bind 2 og 3 er allerede godt i gang. Hvor mange bøker det kan bli til sammen er både et spørsmål om hvor mye stoff vi får inn og om finansieringa av arbeidet.
Under arbeidet med denne boka har mange innvendt at ei samisk skolehistorie burde omfatte alle fire landa der samene bor. Men vi som har arbeida med dette har verken kapasitet eller språkkunnskap nok til å dekke alt. Dette verket får være vårt bidrag til den samla samiske skolehistoria; det skal fortelle om hva slags skolegang de samene har fått som har bodd innafor grensene av Norge. Så håper vi dette arbeidet vil kunne inspirere noen i Sverige, Finland og Russland til å gjøre noe tilsvarende om opplæringa for samene i disse landa.

Språket i boka

Leserne vil fort se at språket i artiklene varierer ganske mye. Det gjelder både for norsk og samisk tekst. Vi har ønska at forfatterne i størst mulig grad skulle få bruke sitt eget språk. Også i forfatter- eller fortellerpresentasjonen i begynnelsen av hver artikkel og ved oversetting har vi forsøkt å legge oss opp til forfatterens språk eller til språket i områdene artiklene er fra.

Er dette Sannheten?

Vi som har redigert denne boka ønsker at alle stemmer skal komme til orde. De enkelte artiklene står derfor i noen tilfeller i motstrid til hverandre, både når det gjelder meninger og faktiske opplysninger. Artiklene står for forfatternes egen regning og leserne får lese dem kritisk som bakgrunn for å gjøre seg opp sine egne meninger både om historia og om dagens og morgendagens skole for samene i Norge.

[1] Gjengitt etter Hanna H. Hansen: - Vi trudde det sku være sånn. Upublisert manus.
[2] Henry Minde: Språk, etnisitet og fornorsking i nord fram til 1940. Utredning om tapt skolegang. Kommunaldepartementet 1993. Sitatet er fra side 24.

Andre artikler i Samisk skolehistorie 1