Skriv til vevmeistaren
Dc/0022/08 Kurs i samisk 1954-56, 1960-62
Di/0012/06 Administrasjonskontoret
Di/0022/02 Faglige spørsmål 6096 Samisk
Di/0027/02 Lærerkurs i samisk
Di/0038/01 Lærerskole 1935-61
Omslag: 1948-50
16.12.1948
Knut Bergsland: Brev til KUD, kommentar til tilrådinga frå Samordningsutvalget for skoleverket om samiske skole og opplysningsspørsmål
(Brevet er på 15 sider)
s. 1. (Grunnsynet i tilrådinga er at).... "det er en dobbelt hensikt med å innføre samisk i skolen, nemlig både som et praktisk-pedagogisk middel til at den samisktalende del av landets barn og ungdom skal kunne få et skikkelig utbytte av skolegangen, og som et ledd i arbeidet for at vår samiske minoritet skal få sin rett og med rot i sitt eget føle seg på like fot med nordmennene og få yte sitt i vårt felles samfunn."
s. 5 "Når mange samer vil ha all undervisningen på norsk, behøver det altså ikke være fordi de ....., men fordi de tror at det er den beste måten å lære norsk på. Å imøtekomme ønsket i denne formen ville være helt uforsvarlig, for det ville være å overlate legfolk bestemmelse i en sak som bare språkpedagoger kan ha en begrunnet mening om."
Understreker samisk som fag som er en verdi i seg selv.
Må ha egne lærebøker for å lære norsk - ikke godt nok med dobbeltteksta ABC.
Om lærerkurs i Tromsø: Prestekurs ikke brukbart for lærere - verken for de samiske eller norske.
20.02.1949
Lærer D. Stubseid, Fredrikstad (tidl. Karasjok): Brev til KUD
s.1 "Jeg holder fremdeles fast på de momenter jeg har nevnt i mitt tidligere brev, om at innføring i samisk ved folkeskolene i språkblanda distrikt er uheldig".
s.3 (Viser til Bergsland og Ruong som vil bevare språket) "Men en må være klar over, at om samene skal tilholdes å opprettholde språket sitt, og om de gjør forsøk på å bevare det som talemål, vil det gå ut over deres kjennskap til norsk og bruken av det. Dermed vil de, som jeg tidligere har nevnt, etter den samfunnsordning vi nå har, være utestengt fra de goder som norske statsborgere har krav på."
s.6 (I Karasjok to ganger oppretta egne klasser for norsktalende barn:
1917-23 "Den norske klasse"
1938-44 b-klassen (Både samiske og norske elever) "Begge disse norske klassene var meget populære i Karasjok. Barna ville selv gå der, og foreldrene ville gjerne ha barna sine i den klassen."
s.7 "Men når det gjelder samene, så mener jeg at de har krav på å få en slik undervisning i folkeskolen at de kan bli likestillet med norske, og det kan de ikke bli uten at de lærer norsk fullgodt, og norsken må de tilegne seg på bekostning av samisk.
03.01.1950
L. Lind Meløy til Skoledirektøren i Finnmark (kopi)
3.11.1949
KUD v/E. Boyesen til Skoledirektøren i FInnmark
Viser til redegjørelsen fra Knut Bergsland og lærer Stubseid
"Såvidt departementet kan skjønne bør en fortsatt følge den linje at også samebarna skal lære norsk og at norsk er skolens hovedmål., men at en bruker samisk som hjelpespråk de første årene inntil barna behersker norsk så godt at undervisninga kan foregå helt på norsk. De samebarn som ønsker det bør også kunne få lære og lese samisk."
aug 1949
Israel Ruong til Skolöverstyrelsen
(28 sider)
03.11.1949
Knut Bergsland til Ørnulf Vorren
14.09.1949
J. Qvigstad til Ørnulf Vorren
23.09.1950
Tromsø lærerskole til KUD
7 elever i 1. studentklasse og 1 elev i 2. studentklasse ønsker opplæring i samisk. En av dem har kjennskap til samisk.
05.06.1957
Undervisning i samisk ved Tromsø lærerskole
(Kopiert første 5 sider)
s. 6: "Jeg nevnte litt om innholdet i brevet for Samisk Råd, spesielt den negative holdning og kritikken som er reist. Biskopen var ikke enig og mente at undervisningen i samisk hadde stor verdi for sameelevene, ikke minst moralsk. Han mente det ville være galt å innstille den." RS
18.07.1957
Asbjørn Flokkmann til Randi Sæland i KUD (Byråsjef 5. skolekontor)
Lærerskoleundervisning i samisk er vanskelig fordi elevene har mye annet arbeid og få hjelpemidler.
Mappe 6180
Tromsø lærerskole: Undervisning i samisk 1951-54
"Hausten 1951 vart fylgjande elevar upptekne i 1, klasse 4-årig linje ved Tromsø lærarskole med sikte på å ta undervisning i samisk: (namn på 5 elevar)"
Timetal 3 t i veka 2. og 3. året
"Målet for undervisninga skal vera dugleik i å lesa, tala og skriva samisk, med det føremålet å nytta samisk som hjelpespråk i folkeskolen."
Stor diskusjon om kva fag som skal reduserast, snakk om husstell, engelsk, gamalnorsk.
04.06.1953
A. Wiig til KUD
Beklagelig at det ikke har lykkes å få undervisninga igang.
01.02.1950
Skoledirektøren i Finnmark til KUD: Samisk som opplæringsspråk og opplæring ved Tromsø Lærerskole
(kopi)
04.08.1950
Hans J. Henriksen til KUD
Bør være kurs for samisktalende ved lærerskolen i Tromsø, for norsktalende i Oslo.
15.01.1951
Tromsø lærerskole til KUD
08.06.1953
Randi Sæland, KUD: Notat
Undervisninga i Tromsø kom ikke igang i fjor.
Pastor Flokkmann, som er den eneste kvalifiserte lærer i samisk, satte som vilkår å få reise til Oslo og konferere med prof. Bergsland. Dette blei ikke innvilga i 1952. I 1953 bevilga kr. 630.- til reise for møte med KB, A.Nesheim og J. Børretzen.
Mappe 6097
Lærerkurs i samisk 1951 Planlagt kurs i Lyngen - avlyst (Tilsvarer dokument i Statsarkivet Tromsø under Skoledir. i Finnmark)
Mappe |00-099
08.06.1956
"3. kontor har lagt opp et kurs i samisk for lærere uten å tenke på at det er vanskelig med lærerbøker."
Professor Bergsland villig til å skrive lærebøker dersom staten betaler.
Meir samisk skolehistorie frå Riksarkivet