Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Skolerådet for indre Finnmark har lagt fram følgende utbyggingsplan for folke- og framhaldsskolen i indre Finnmark:
Skolemyndighetene har alltid vært merksame på at det kreves ekstra tiltak dersom barn med samisk morsmål skal få det samme utbytte av skolegangen som norsktalende barn. Skipnaden med statsinternater er ett av de tiltak som har vært av overlag stor verdi i så måte. Før krigen hadde Kautokeino og Polmak statsinternater mens Karasjok først har fått sitt internat etter krigen. Et annet tiltak med sikte på å effektivisere skolegangen, er utgiing av lærebøker med dobbel tekst. Den siste av de tre abc-bøkene som har vært oversatt til samisk, gikk ut av bruk omkring 1920 og først i 1951 kom Margrete Wiigs nye same-abc. Bibelhistorie med dobbel tekst var i bruk til krigen, men har seinere ikke vært å få. Ny utgave er nå under utarbeiding. Videre har det vært gitt tilskott til utdanning av lærere med plikt til å gjøre tjeneste i språkblanda distrikter og nå de siste åra stipend til sameungdommer som vil utdanne seg til lærere.
De nevnte tiltak har nok gjort sin store nytte, særlig da internata.
Same-abc-en og de andre bøkene med dobbel tekst vil få sin store verdi i ei vanskeleg språklig overgangstid.
Tiltaket med å utdanne sameungdommer til lærere vil bli vellykka så sant disse ungdommer etter endt lærerskole tar arbeid der samisk-kunnskap særlig trengs. Men det kan ikke brukes tvang i så måte.
Disse tiltak løyser likevel ikke skolespørsmålet for samebarna. Målet for opplæringa mellom samebarna er vel at disse skal nå fram til samme resultat som barn ellers i landet, slik at de i overgangen til voksen alder kan sies å ha samme startgrunnlag som ungdom hvor som helst i Norge. Dette er langt fra tilfelle. Vanskene med å skifte språk overvinnes ikke så lett.
Når det gjelder å dømme om det resultat skolen har nådd fram til, er en for tida før, under og like etter krigen henvist til vurdering etter skjønn. Men at sameungdommen har hatt langt dårligere opplysningsgrunnlag å bygge si framtid på enn ungdom ellers i landet, har en ikke hørt reist tvil om.
Fra 1948/49 har en eksamenskarakterer for folke- og framhaldsskolen å bygge sin vurdering på (se tabell 1). Disse viser så alt for tydelig hvor ille stillinga er. En må nok ta med i vurderinga at eksamensresultata gjelder årskull med liten skolegang på grunn av krigen, men samtidig må en være merksam på at iallfall norsksensuren må sies å ha vært mild. En ser det slik at de elever som har forlatt folke- eller framhaldsskolen med karakterene Lg eller Ng i norsk, har små muligheter for å kunne ordlegge seg skriftlig på en slik måte at de er tjent med det. Det vil med andre ord si at mellom 60 og 70 % av ungdommen i Karasjok og Kautokeino (noe mindre i Polmak) ikke er skikkelig skrivefør når de forlater skolen.
Noe bedring kan en vente når de årskull som har begynt skolen etter 1948, når fram til slutteksamen, men det viser seg at også disse årskull blir liggende tilbake i forhold til et gjennomsnittsnivå. Særlig er dette tilfelle for de barna en er nødt til å ha lenge på skolen om gangen med tilsvarende langt opphold mellom skoleturene. For flyttsamene er ellers all skolegang lagt til tida fra midten av november til midten av april. Disse barna blir såleis borte fra skolen over halve året.
Noe sterkere står annahverdagsskolen og der en kan ha 4—5 veker i hver skolebolk. Men ikke i noe tilfelle kan en med den lesetid en nå har, og det barnetall en har pr. klasse, vente å nå det mål en sikter mot, — nemlig at et samisktalende barn skal gå ut i livet med den samme kunnskapsmengd som et tilsvarende utrusta norsktalende barn.
Tabell 1. Oversyn over eksamensresultat.
Norsk.
| Karasjok | Kautokeino | Polmak | |||||||||||
| År | Lg | Ng | G | Mg Sg | Lg | Ng | G | Mg Sg | Lg | Ng | G | Mg Sg | |
| Folkeskolen | 1949 | 7 | 12 | 9 | 6 | 4 | 6 | 3 | |||||
| 1950 | 6 | 18 | 9 | 1 | 6 | 2 | 3 | 2 | |||||
| 1951 | 9 | 16 | 11 | 2 | 5 | 6 | 5 | 1 | 2 | 8 | |||
| 1952 | 9 | 10 | 11 | 3 | 6 | 9 | 8 | 2 | 4 | 1 | 4 | 18 | |
| Framhalds-skolen | 1950 | 9 | 14 | 15 | 1 | 3 | 4 | 3 | |||||
| 1951 | 12 | 15 | 4 | 1 | 4 | 7 | 5 | 1 | 1 | 5 | 4 | ||
| 1952 | 13 | 16 | 6 | 2 | 7 | 4 | 3 | 1 | 1 | 3 | 3 | 1 | |
| Sum | 65 | 101 | 65 | 16 | 22 | 26 | 21 | 4 | 12 | 16 | 33 | 31 | |
| % | 26,3 | 40,9 | 26,3 | 6,5 | 30,1 | 35,7 | 28,7 | 5,4 | 13 | 17,4 | 35,9 | 33,7 | |
Rekning
| Karasjok | Kautokeino | Polmak | ||||||||||||||
| År | Lg | Ng | G | Mg | Sg | Lg | Ng | G | Mg | Sg | Lg | Ng | G | Mg | Sg | |
| Folkeskolen | 1949 | 10 | 7 | 8 | 8 | 1 | 2 | 5 | 3 | 3 | ||||||
| 1950 | 11 | 13 | 5 | 4 | 1 | 5 | 4 | 5 | ||||||||
| 1951 | 10 | 14 | 8 | 5 | 1 | 4 | 10 | 3 | 1 | 3 | 4 | |||||
| 1952 | 10 | 9 | 8 | 6 | 6 | 12 | 4 | 3 | 2 | 5 | 7 | 9 | 4 | |||
| Framhalds-skolen | 1950 | 6 | 10 | 15 | 7 | 1 | 3 | 1 | 5 | 1 | ||||||
| 1951 | 7 | 10 | 7 | 6 | 2 | 4 | 7 | 5 | 1 | 1 | 3 | 3 | 4 | |||
| 1952 | 9 | 13 | 8 | 7 | 6 | 8 | 1 | 1 | 1 | 1 | 4 | 2 | ||||
| Sum | 63 | 76 | 59 | 43 | 6 | 20 | 37 | 13 | 3 | 1 | 4 | 20 | 24 | 34 | 10 | |
| % | 25,5 | 30,8 | 23,9 | 17,4 | 2,4 | 27 | 50 | 17,6 | 4,1 | 1,3 | 4,3 | 21,7 | 24,5 | 37,1 | 10,8 | |
Dette er bakgrunnen for skolerådet i indre Finnmark og for at dette organ nå har utarbeidd en plan for utbygging av skoleverket for de tre innlandskommunene med sikte på at skolen fullt ut skal fylle de krav som en må ha lov til å stille til den, og som vil gjøre den samiske ungdom likestilt med ungdom ellers i landet.
Skolerådet har drøfta disse tiltak for effektivisering og utviding av undervisninga:
Den første mulighet en bør utnytte er en sterk reduksjon av elevtallet pr. klasse. Skolerådet for indre Finnmark og lærerlaga i innlandskommunene har drøfta denne saka i detalj og ser ei minking av elevtallet pr. klasse som det mest effektive middel til å nå bedre resultat i opplæringa. Særlig gjelder dette faget norsk. Om lag 90 % av barna kommer til skolen uten kjennskap til norsk. I slike klasser er det mer enn ellers bruk for at læreren får tid til å ta seg av det enkelte barn. Det blir først og fremst gjennom kontakt med læreren at barnet skal lære å bruke det nye språket. I overfylte klasser blir det lite av slik kontakt. Skolen i indre Finnmark har alt for lenge lidd under dette.
Skolerådet har, etter tilråding fra lærerlaga i Kautokeino, Polmak og Karasjok, kommet fram til dette samstemmige vedtaket:
«Skolerådet vil tilrå for skolemyndighetene at det blir satt opp følgende maksimumsgrenser for barnetallet pr. klasse for skolene i indre Finnmark:
| U-delt skole | maksimum | 9 | barn | |||||
| 2-delt | - | 20 | « | - | 10 | barn | pr. | klasse |
| 3-delt | - | 33 | « | - | 11 | « | « | « |
| 4-delt | - | 48 | « | - | 12 | « | « | « |
| 5-delt | - | 65 | « | - | 13 | « | « | « |
| 6-delt | - | 84 | « | - | 14 | « | « | « |
| 7-delt | - | 105 | « | - | 15 | « | « | « |
Ei gjennomføring av dette vil likevel etter Skolerådets meining ikke være nok til å løfte skolen opp på det nivå som er nevnt. Skoletida må også vesentlig forlenges. Tabell 2 viser at skoletida, heilt fram til den siste verdenskrigen, lå nær lovens minimum. Under krigen var skoletida langt under lågmålet for så å bli gradvis auka etter krigen. Nå har alle kommunene nær maksimum av den lesetid en kan ha om en ikke skal sprenge ramma for å kunne undervise 2 klasser pr. klasserom, og videre er grensa for den lesetid pr. klasse som en kan få statstilskott til, nesten nådd.
Ei ytterligere utviding av lesetida vil føre med seg et stort nybyggingsprogråm, men vil en målet, må en også ville midlene.
Tabell 2. Oversyn over skoletida i innlandskommunene.
| KAUTOKEINO | KARASJOK | POLMAK | ||||
| Storskole | Småskole | Storskole | Småskole | Storskole | Småskole | |
1939/40 |
15 | 15 | 14 | 12 | 18 | 16 |
| Under krigen | Bra med skole den første del av krigen. Siste del av krigen liten skolegang. |
Nesten ikke skole i det heile. | Noenlunde skoleforhold. | |||
| 1945/48 | Langt under minimum lesetid for de fleste barn. | Langt under minimum lesetid for de fleste barn | Noenlunde skoleforhold. | |||
| 1952/53 | 18 | 18 | 19 ½ | 19 ½ | 21 | 18 |
| 5. og 6. klasser på kirkestedet skole h.h.v. 23 og 25 veker | ||||||
Skolerådet har samstemmig samla sitt syn i følgende fråsegn som både gjelder folke- og framhaldsskolen:
«Skolerådet for indre Finnmark meiner å kunne slå fast at en med den skoletid som nå er vanlig i innlandskommunene, ikke kan nå et resultat som ligger på høgd med de krav en i dag må stille til folkeskolen. Grunnen til dette ligger først og fremst i de språkvansker en har å stri med. For om lag 90% av barna som kommer til skolene i innlandskommunene er norsk et fremmed språk. Det vil derfor ta mye av barnets skoletid å vinne igjen det forsprang de norsktalende barn har i og med at morsmålet legges til grunn både for muntlig og skriftlig opplæring.
Skolerådet er av den meining at det må til ei radikal utviding av skoletida for å kunne gi samebarna den hjelp som trengs dersom de skal kunne gå ut i arbeidslivet likestilt med ungdom ellers i landet. På grunnlag av det som er nevnt foran, vil Skolerådet tilrå for myndighetene at en i Kautokeino, Karasjok og Polmak kommuner får rekna rikstilskott av lærerlønn og andre utgifter som det gis refusjon for, for inntil 27 veker pr klasse pr. år i folkeskolen og for inntil 28 veker pr. klasse pr. år i to-årig framhaldsskole.
Skolerådet er merksam på at både svenske og finske folkeskoler for samebarn har lengre skoletid enn det en har gjort framlegg om, men at hver klasse har et atskillig høgre barnetall enn det en nå har tilrådd pr. klasse i samisktalende distrikter her i landet. Skolerådet håper derfor på at det en har mindre i tid, vil bli vunnet inn i effektiv utnytting av skoletida. En meiner derfor at en iallfall foreløpig kun bli stående med et noe mindre veketall under forutsetning av ut det foreslåtte barnetall pr, klasse vil bli godkjent. Det vil ellers ta si tid å få bygd klasserom og internatplasser for å kunne gjennomføre den utvidinga det er gjort framlegg om. En vil derfor sette ei utviding til nevnte skoletid som et første mål, men likevel med ei understreking av at det kan bli nødvendig å gå til ei enda sterkere utviding av lesetida når den nevnte plan er gjennomført.
En antar at det for visse grupper barn som f. eks. flyttsamebarna kan bli vanskelig å gjennomføre den samme skoletid for alle årsklasser på grunn av flyttetidene. Det vil da måtte stå hvert skolestyre fritt å ha et mindre veketall for visse årsklasser eller grupper samtidig som det kan bli gitt tillegg for andre. De nevnte tall må da bli sett på som det høgste gjennomsnittstall for samtlige klasser i kommunen.»
Om nomadeskolene i Sverige siteres fra Samisk Selskaps årbok 1951/52:
«Hela statens tilskott for nomadskolorna uppgår for budgetåret 1951-52 till 818 400,- kronor. Barnantalet år omkring 400. Den årliga låstiden ar 34 4/7 veckor. Läsningen börjar vid de flesta skolorna i början av september och slutar omkring den sista maj. I de två nordligaste skolorna börjar man dock redan i begynnelsen av augusti och slutar i stället omkring den 20. april. Därmed vinner man, att barnen få följa med på vårflyttningen.
Från och med läsåret 1950/51 har man börjat med ett sjunde skolår i Jämtlands och Västerbottens nomadskoldistrikt med centralisering till nomadskolan i Hålland. Och från och med läsåret 1952/53 skall sjunde skolåret prövas också i Norrbottens län. I de nordligaste lappbyarna skall man dock låta bero vid det gamla ännu någon tid.
Kurserna åro i stort sett desamma som for den allmånna folkskolan. Dock ges i stor utsträckning förberedande yrkesundervisning med inriktning på renskötseln.
I sjunde klassen skall ämnet fordjupas ocih bringas till avslutning. Dess centrala ställning framgår därav att historia, naturkunnighet och geografi ej förekomma som självständiga ämnen på schemat utan ingå som delar i ämnet nomadkunnskap. En sex veckor lång fortsättningsskola efter sjunde skolåret skall helt och hållet ägnas åt ämnet nomadkunnskap, och undervisningen skall till stor del bedrivas genom direkta naturiakttagelser under veckolånga exkursioner i fjällen.»
Sjøl om de tiltak som er nevnt, blir satt i verk, vil der bli noen barn som en må ta seg ekstra av. En tenker her på de tilbakestående barn. Skolerådet har gjort dette vedtaket:,
«Skolerådet er av den meining at det er beihov for hjelpeundervisning ved skolene i innlandskommunene. Behovet er likevel ikke så sterkt at det i de fleste tilfelle er bruk for egne hjelpeklasser. Derimot vil det høve å kunne skille ut hjelpegrupper på 2—5 barn og gi dem særskilt undervisning. Særlig gjelder det faga norsk og rekning.»
Etter Skolerådets meining er det i samisktalende distrikter i de fleste tilfelle særlig behov for hjelpeundervisning i ett eller to fag. Dette gjelder først og fremst norsk, men av og til også rekning. Det vil da vøre både uøkonomisk og upraktisk om en skal være nødt til å skille disse barna ut fra sine klasser og sine jamhaldringer i alle fag for derved å kunne oppnå rikstilskott til lærerlønn. En har i dette skoleåret prøvd hjelpeundervisning i norsk og rekning for noen grupper ved Karasjok skole mens de samme barna har fulgt sine klasser i de øvrige fag. En har bare gode røynsler når det gjelder denne hjelpeundervisninga. I enkelte høve har ei gruppe fulgt sin klasse de fleste norsk- og reknetimer, men fått hjelpeundervisning et par timer for veka i hvert fag. Også dette har vært til stor hjelp.
En har også tilfelle der et barn under vanlige vilkår burde sendes til særskole, men da det her gjelder samisktalende barn finner en det nærmest uforsvarlig å sende dem over i et fremmed miljø og så, etter at de har vokst seg inn i dette, sende dem heim der de da vil kjenne seg fremmede. I slike tilfelle vil både den beste og den billigste hjelp være om de får gå i den vanlige folkeskolen i de timer og fag der læreren har høve til å gi hjelp og så få hjelpeundervisning i de øvrige fag.
Tanken om obligatorisk barnehage er også blitt drøfta. En er klar over at ei ordning med barnehage vil støtte godt oppunder for å førebu barna til vanlig skolegang, men samtidig er en redd for alt for tidlig å rive barna ut av sitt heimlige miljø da ei ordning med barnehage som skulle gjelde alle, måtte føre med seg innlosjering i internat og derved nærmest få karakteren av skolegang.
Etter inngående drøfting kom en fram til følgende vedtak:
«Skolerådet ser det for ugjennomførlig å innføre tvungen barnehage for alle 6-åringer. Det må i så fall ordnes med særskilte internat for disse barna.
Derimot vil Skolerådet tilrå at det for 1-klassingene ved internatskolene og barn som bor nær internatet, blir prøvd å få i stand barnehage i to timer om ettermiddagen (lekselesingstida). Det bør legges vekt på at både samisktalende og norsktalende barn blir ført sammen. Dette vil sannsynligvis få verdi for norskopplæringa, og vil i alle høve gi barna øving som vil komme skolearbeidet til gode.»
Ser en på alle disse tiltak under ett, kan de nok ved første øyekast virke noe vidtgående. Skolerådet ser det likevel som uomgjengelig nødvendig å sette i verk slike radikale rådgjerder dersom det er styremaktenes meining å gi de barn og ungdommer som det her er tale om, den same sjanse som barn og ungdom ellers i landet.
Det er uten videre klart at kommunene ikke greier å løyse denne oppgaven, men at det må bli ei statssak. En kan også merke seg at folketallet er i sterk vokster i de kommuner det her gjelder og at utbyggingsprogrammet av den grunn vil auke i omfang.
Det behov en er kommet fram til, er satt opp på grunnlag av det barnetall en vil få i skoleåret 1959/60 (tabell 3, 4 og 5), for Kautokeino 1958/59. Videre er behovet rekna ut fra framlegga om auke i lesetid og nedsetting av elevtallet pr. klasse.
Det samla behov utenom det som allerede er bygd eller planlagt:
Ellers er det naturligvis ikke mulig på dette tidspunkt å legge konkrete planer, man kan bare skissere de muligheter som foreligger. Det vil da også bli de enkelte skolestyrer som må gjennomdrøfte utbyggingsplanene når det blir klart om en får hjelp til å gjennomføre disse.
Tabell3. Oversyn over barnetallet i Karasjok for skoleåra 1952-1960
| KARASJOK | GRENSEN | HALDE | |||||||
| Skoleår | Heile komm | Barn i alt | Kirkestedet | Flyttsamer 1) | Fastboende 1) | Barn i alt | Innlosj. | Barn i alt | |
| alt | skyss | ||||||||
| 52/53 | 290 | 262 | 110 | 47 | 74 | 78 | 15 | 4 | 13 |
| 53/54 | 306 | 276 | 112 | 46 | 79 | 85 | 17 | 4 | 13 |
| 54/55 | 344 | 312 | 124 | 45 | 87 | 101 | 16 | 3 | 16 |
| 55/56 | 334 | 268 | 124 | 41 | 85 | 59 | 48 | 32 | 18 |
| 56/57 | 351 | 284 | 137 | 37 | 93 | 54 | 48 | 33 | 19 |
| 57/58 | 363 | 299 | 141 | 37 | 97 | 61 | 48 | 31 | 16 |
| 58/59 | 370 | 307 | 152 | 38 | 94 | 61 | 48 | 33 | 15 |
| 59/60 | 393 | 333 | 160 | 41 | 101 | 72 | 48 | 35 | 12 |
| 1) Innlosjeres | |||||||||
Tabell 4. Oversyn over barnetallet i KAUTOKEINO for skoleåra 1953-1959
| Kautokeino krets | Masi krets | ||||||||
| Skoleår | Heile komm | Barn i alt | Fastboende 1) | Fastboende 2) | Flyttsamer | Barn i alt | Fastboende 1) | Fastboende 2) | Flyttsamer |
| 53/54 | 273 | 186 | 60 | 56 | 70 | 87 | 29 | 16 | 42 |
| 54/55 | 281 | 191 | 64 | 53 | 74 | 90 | 31 | 16 | 43 |
| 55/56 | 300 | 202 | 63 | 56 | 83 | 98 | 28 | 21 | 49 |
| 56/57 | 324 | 219 | 70 | 62 | 87 | 105 | 32 | 21 | 52 |
| 57/58 | 342 | 229 | 69 | 65 | 95 | 113 | 31 | 24 | 58 |
| 58/59 | 353 | 229 | 73 | 59 | 97 | 124 | 34 | 22 | 68 |
| 1) Innlosjeres 2) Innlosjeres ikke | |||||||||
Tabell 5. Oversyn over barnetallet i POLMAK for skoleåra 1952-1960
| Polmak | Sirma | Skipaguorra | |||||
| Skoleår | Heile komm | I alt | Innlosj. | I alt | Innlosj. | I alt | Innlosj. |
| 52/53 | 164 | 95 | 68 | 50 | 45 | 19 | 0 |
| 53/54 | 177 | 101 | 74 | 56 | 49 | 20 | 0 |
| 54/55 | 190 | 110 | 78 | 60 | 52 | 20 | 0 |
| 55/56 | 193 | 116 | 83 | 58 | 50 | 19 | 0 |
| 56/57 | 209 | 118 | 84 | 62 | 57 | 29 | 0 |
| 57/58 | 220 | 132 | 84 | 70 | 57 | 28 | 0 |
| 58/59 | 222 | 122 | 83 | 71 | 57 | 29 | 0 |
| 59/60 | 218 | 132 | 97 | 66 | 52 | 20 | 0 |
I Skipagurra er bare småskole |
|||||||
En vil her presisere de lovtekniske tiltak som utbyggingsprogrammet krever:
Så vidt en skjønner er det på tale å utvide lesetida for landsfolkeskolen i det heile både ved å gjøre lesetida pr. år lengre og ved å utvide skoleplikten til å gjelde mer enn 7 år. Det vil da være naturlig at de barn som trenger det mest, får nyte godt av ei slik utviding først.
I dette utbyggingsprogrammet har en holdt seg til de skolearter som er eller kan gjøres obligatoriske for alle, da en meiner at grunnskolen i alle høve bør ha prioritet. Dette hindrer ikke at Skolerådet også har syn for at ei utbygging av yrkesskolen og andre skoler for voksen ungdom kan bli nødvendig. På dette felt bør en ellers vinne noe røynsle for hvor langt på veg Den samiske ungdomsskole i Karasjok og Yrkesskolen i Kautokeino dekker behovet før en setter i gang planlegging av nye tiltak. Det som det i denne sammenheng gjelder om er å sikre ei varig stipendordning som gjør det mulig for ungdommen å søke videre utdanning etter folke- og framhaldsskolen. På dette felt vil det være et veldig behov i mange år framover for å kunne bøte på den mangelfulle skolegang både under og etter krigen.
En vil til slutt uttale at skoleproblemet ikke kan bli vidd for stor interesse av myndighetene. Ved å løyse dette spørsmålet, kan mange andre problemer enten falle bort eller få ei snarere løysing. Ved å sette sameungdommen i stand til å tevle på like vilkår med ungdom ellers i landet, vil heile landet stå åpent for dem som arbeidsplass. Lar en derimot de nåværende forhold fortsette, vil en stor del av ungdommen føle seg tvunget til å bli hvor de er enten det kan skaffes arbeid til dem i bygda eller ikke. Dårlig opplysning gir heller ikke grobotn for framdrift og nye tiltak i egen bygd.