Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.

Rune Stormo:

Samisk videregående skole i Kautokeino

Rune Stormo
(Foto: Unni Steinfjell)

Rune Stormo (1947-2001) var da denne artikkelen blei skrevet rektor ved Samisk videregående skole i Kautokeino. Han var oppvokst i reindriftsfamilie i Misvær i daværende Skjerstad kommune i Nordland (nå Bodø), gikk sameskolen i Hattfjelldal og tok seinere utdanning: realskole, gymnas, ingeniør i kjemi, ped. for yrkeslærere, bedriftsøkonomi og skoleledelse.
Han arbeida noen år som ingeniør, og han var lærer ved Samisk videregående skole fra 1981, rektor ved Samisk videregående skole og ved Statens reindriftsskole 1982-86. Deretter arbeida han som konsulent, først ved Norsk sameråd, så for videregående opplæring ved Samisk utdanningsråd og for Styret for de samiske videregående skolene. I tida 1984-87 var han medlem av Samisk utdanningsråd.

Denne artikkelen sto trykt i Forsøksnytt 15 - 1984.

Fylkesrådet i Finnmark nedsatte i 1951 ei nemnd for å legge fram utkast til en praktisk skole for samisk ungdom. Nemda konkluderte med at det burde opprettes en statsskole med internat til Kautokeino. Skolens mål skulle blant annet være å skape grunnlag for bedre økonomi. både for fastboende og reindriftssamer. og å vekke sansen for det verdifulIe i samisk kultur og språk Siden det ikke forelå undervisningsplaner som dekket disse spesielle opplæringsmål, ble heimeyrkesskolens undervisningsplan benyttet i første omgang.

I 1967 vedtok styret at målsettingen for skolen skulle være å gi ungdom praktisk og teoretisk opplæring i:

- Handverks- og industrifag i samsvar med lov for verkstedsskoler
- Husflidsarbeid
- Samisk sløyd og kunsthandverk
- Reindrift

Det skulle dessuten være et mål for skolen å tilstrebe respekt og sans for samisk kultur, historie og språk ved at disse emnene inngikk i fagkretsen i både praktisk og teoretisk opplæring. I dag drives skolen etter lov om videregående opplæring, men målsettingen fra 1967 er fortsatt retningsgivende for arbeidet.

Vekt på yrkesfaglig studieretning

Dagens tilbud ved skolen:

- Grunnkurs tømrer
- Grunnkurs maskin og mekanikere
- Grunnkurs snekker
- Grunnkurs reindrift og landbruk med utmarksnæring
- Grunnkurs kokk. servitør og husstell
- Grunnkurs 1/2-årig sami duodji (samisk husflid)
- Grunnkurs 1/2-årig tegning. form og farge
- Videregående kurs I i mekanikerfag
- Videregående kurs I veving

Hvert tilbud omfatter om lag 15 elever

Inntaksregler

Skolen er med på fellesinntaket for Finnmark fylke. Den er åpen for søkere fra hele landet. Dersom det melder seg flere søkere enn det er plass til. har samisk ungdom fortrinnsrett. Søkere som kan få oppfylt sine ønsker med hensyn til fag bare ved denne skolen, går foran andre søkere.

Undervisning

Undervisningen foregår bade på norsk og samisk. Avhengig av lærernes og elevenes språkkunnskaper og morsmål. Størstedelen av klasseundervisningen foregår likevel på norsk etter som det nesten alltid er minst en elev som ikke er samisktalende i klassen.
Det er i utgangspunktet ønskelig at lærerne behersker samisk siden all undervisning bør foregå på elevens morsmål. Spesielt viktig er dette i den individuelle rettleiinga.
Undervisning på samisk gis bare på duodjikurset og på grunnkurs i reindrift/jordbruk. Ellers er samisk valgfag. Samisk er med andre ord likestilt med norsk bare i de læreplaner hvor skolen har vært med i utviklingsarbeidet.
Dette er en uønsket situasjon, og vi må snarest mulig ta sikte på å få inn morsmålsundervisning i stedet for eller i tillegg til norsk/fremmedspråkundervisning.
I samfunnskunnskap prøver lærerne i størst mulig grad å trekke inn emner fra det samiske samfunnet, men passende læremidler mangler. Det medfører en god del ekstraarbeid for lærerne. Det er ellers et klart mål for skolen i størst mulig grad å arbeide for å integrere samiske emner i fagkretsen på skolen.

Nye tilbud

Skolen arbeider nå for å få i gang et 3-årig tilbud i sami duodji (forming), og fra høsten 1984 tar vi sikte på å få i gang videregående kurs I i tillegg til den halvårsenheten vi har i dag.
Duodji har alltid hatt stor betydning som binæring for mange. Det er ønskelig at faget kan fortsette slik og utvikles videre. Fremdeles vil denne tradisjonelle overføringsformen for kunnskaper vaere nødvendig og en garanti for spennvidde og variasjon innenfor faget og for at de lokale tradisjoner blir ivaretatt. Det er likevel klart at en planmessig utvikling av faget og utnyttelse av nye og moderne redskaper krever planmessig utdannelse, nytenkning og solide basiskunnskaper. Hvis departementet gir sin godkjenning, tar vi sikte på også å starte et grunnkurs i allmennfag.
Skal skolen kunne gi de tilbud innenfor yrkesfaglig studieretning som det samiske samfunnet ønsker, har vi mange store oppgaver foran oss. Ikke minst er det viktig å få forståelse hos norske myndigheter for at dette arbeidet er nødvendig.

Samisk skolehistorie 2