Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Samisk råd for Finnmark:

Uttalelse om stortingsmelding 21 (1962-63)

Stortingsmelding 21 (1962-63) var regjeringas svar på innstillinga fra Samekomiteen av 1956. I tida fra innstillinga kom i 1959 var det mye diskusjon og aktivt arbeid fra komiteens tilhengere og motstandere med å påvirke regjering og storting. Denne diskusjonen er omtalt i ei rekke artikler i Samisk skolehistorie. Den store motstanden førte til at Stortingsmeldinga blei svært utvanna i forhold til Samekomiteens innstilling. Uttalelsen fra Samisk råd for Finnmark, som vi refererer her, skal ha vært et viktig bidrag til at innstillinga fra stortingskomiteen blei nærmere til Samekomiteens innstilling enn Stortingsmeldinga var.

Samisk råd for Finnmark blei oppretta av Finnmark fylkeskommune i 1953, og fungerte fram til 1964, da det blei erstatta av Norsk Sameråd, nettopp som resultat av denne Stortingsmeldinga. Rådet hadde fem medlemmer. I hele rådets funksjonstid var Per Fokstad leder og Hans J. Henriksen sekretær.

Samisk råd for Finnmark har i rådsmøte i Alta 15.-18. mars 1963 besluttet å legge fram for Stortingets kirke- og skolekomité merknader til stortingsmelding nr. 21 (1962-63) innen meldingen blir behandlet i Stortinget. Samtlige ordinære rådsmedlemmer deltok i rådsmøtet ved utformingen av følgende uttalelse, således rådets formann Per Fokstad, Bonakas i Tana, rådsmedlemmene John Helander, Polmak, Berit Fagerli, Karasjok, Nils M. Turi, Masi i Kautokeino og Astri Tonberg, Alta. Som møtesekretær Hans J. Henriksen, Vadsø. Uttalelsen er enstemmig vedtatt.

Samisk råd for Finnmark er særlig glad for at Stortingsmeldingen innvarsler en ny skolesituasjon for samisktalende barn. Kirke- og undervisningsdepartementet fastslår i St.meld.38 sp. 2 at "det er en forutsetning at den første leseopplæring og skriftlige språkøvinger foregår på samisk." Tidligere møtte skolen de samisktalende barn med norsk som var et fremmed språk for dem. Det medførte bl.a. et avbrudd på barnets språklige og begrepsmessige utvikling.

Hvor grunnleggende viktig den foreslåtte nye skoleordningen er, går fram av Lærerskolerådets uttalelse i St.meld. s. 32 sp. 1, hvor det sies: "......Bare gjennom den levende kontakt med lærer og skolearbeid som en opplæring på morsmålet kan gi, foregår en allsidig utvikling av begreper og ordforråd, som også kan gjøre det mulig for barna å forstå de mer abstrakte fagene som de seinere skal møte. Skjer derimot opplæringa på et fremmed eller bare halvveis kjent språk og med ukjent kulturstoff, vil begrepsutviklingen hemme eller stagnere, og barna blir hindret i å forstå det mer abstrakte stoffet som skolen seinere skal gi, i f.eks. historie og samfunnslære. Barna vil også bli dårligere skikket til å lære norsk språk eller engelsk. Barna vil da i det hele få dårligere muligheter til fremgang i skolen."

Samisk råd for Finnmark vil med takknemlighet mot Regjeringen og myndighetene støtte de særtiltak som ansees nødvendig for en hensiktsmessig skoleordning for samisktalende barn, som Kirke- og undervisningsdepartementet foreslår i St. meld.s.38 sp. 2 nederst følg. Samisk råd vil også uttrykke sin særlige tilfredshet med at Kirkedepartementet understreker frivillighetsprinsippet, idet man gjengir fra St.meld. s. 6 sp. 2: "Departementet vil understreke at det må være den samisktalende befolknings egen holdning til språkspørsmålet som bestemmer utviklingen."

Samisk språk i undervisningen

Informasjon om endringene i skoleordningen for samisktalende barn

Samisk råd for Finnmark tillater seg å bemerke at det i St. meldingen ikke er nevnt tiltak for å gi forhåndsinformasjon blant den samisktalende befolkning om nyordningen for undervisning av samisktalende barn og målsettingen med den.

Man bør være spesielt merksam på at den tidligere samepolitikken har vært rådende helt til 1945, og at skolen i særdeleshet har påvirket samene til å gi avkall på sitt eget språk og bortledet dem fra å ha respekt for sine fedres tradisjoner. Og denne antisamiske politikken har hos en meget stor del av den ikke-samiske befolkningen i Nord-Norge avleiret sterk uvilje mot samisk språk. Dagens foreldregenerasjon av samer påvirkes derfor også må av majoritetsopinionen til å se med mistro på ethvert tiltak som tilgodeser bruk av samisk i skoleundervisningen og på enhver samisk kulturaktivitet. Vedlegg 1 til St. meld. side 50, vitner særdeles sterkt om det. Kirke- og undervisningsdepartementet refererer i St.meld. på s. 3 sp. 2 utdrag av nevnte vedlegg, og med henblikk på det bemerker departementet i St. meld. side 4 sp. 1 øverst at også samekomiteens hensikt er mistolket og misoppfattet.

Dessverre er det å frykte at antisamisk påvirkning tidligere i skolen og sterk majoritetsopinion hos ikke-samer i dag i samme lei, vil medføre at foreldregenerasjonen hos samene nu når de stilles overfor valget om enten bare norsk i skolen eller både samisk og norsk, vil gå imot at samisk blir brukt i undervisningen for deres barn. I realiteten er det i strid med frivillighetsprinsippet at den samiske befolkning eventuelt uttaler seg i samsvar med det som samfunnsinstitusjonen skolen har påvirket dem til å mene og majoritetsopinionen av ikke-samer også nu tvinger dem til. Samisk råd for Finnmark vil derfor innstendig henstille til Stortingets representanter å fastslå at det må treffes tiltak for å gi samene den nødvendige forhåndsorientering om særtiltakene for en hensiktsmessig skoleordning for samisktalende barn. Slik orientering må i første omgang gis av fremstående representanter for sentrale skolemyndigheter og med bistand av lokale krefter.

Læremidlene - Samisk historie og kultur

Samisk historie og kultur bør få en bredere omtale enn nå er tilfelle i lærebøkene for skolen i Norge. Landets skolebøker generelt må bidra til å skape alminnelig respekt utad og erkjennelse hos samene selv for verdiene i samenes tradisjoner og kultur.
Samisk råd vil gi uttrykk for sin glede over at Kirkedepartementet i St.meld. side 40 sp. 1 nederst følg., så klart uttrykker at "undervisningen i samisk språk og historie vil kreve bestemte hjelpemidler som læreren kan gjøre seg nytte av". Samisk råd ser det imidlertid berettiget å understreke at arbeid med disse spesielle hjelpemidler må komme i gang snarest mulig. Utarbeidelsen av et leseverk på samisk som omfatter heimstadlære litteratur, kulturhistorie og orienteringsstoff, mener Samisk råd vil også måtte påkalle et nærmere samarbeid med svenske skolemyndigheter. Formodentlig vil leseverket ved det kunne hurtigere tilveiebringes og omkostningene bli mindre for hvert av landene.
Man vil særskilt peke på den samiske husfliden egenverdi som kulturfaktor. Den samiske husfliden må få sin naturlige plass i skolene som tar i mot samisk elever, fortrinnsvis i formingsfaget. Lærerne må få en oversiktsbok om samisk husflid og brukskunst som de kan gjøre seg nytte av, slik at de ved sin undervisning kan gjenreise respekten både hos elevene og deres foreldre for fedrenes tradisjoner, gjenreise selvrespekten og kulturestetisk trygghet.

Videre skolegang og utdannelse

Samisk råd for Finnmark anser det nødvendig at myndighetene nå trekker opp retningslinjer også for den videre utdannelsen samene må være berettiget til etter fullført grunnskole, både for praktisk og teoretisk opplæring, herunder spesielle tiltak med samisk gymnas og universitetsstudier i samisk språk, historie og kultur. En vil i denne sammenheng vise til trykt vedlegg 2 til St. meld., side 51-58, høyesterettsjustitiarius Terje Wolds foredrag på den nordiske samekonferansen i Kiruna i august 1962. I konklusjonen påpeker foredragsholderen følgende, s.57 sp.2: "Dersom man gir en språklig minoritetsgruppe særrettigheter i samfunnet av det innhold jeg her har nevnt, oppstår en rekke spørsmål som må løses:
a)Minoritetsgruppens rettigheter i samfunnet tar sikte på å bevare gruppens kulturelle egenart. Det er til dette formål den har krav på støtte."

Den 9-årige enhetsskolen

Ved det opplegget for den 9-årige enhetsskolen som Kirke- og undervisningsdepartementet gjør rede for i St.meld. s.37-39» sammen med de særtiltak som omtales, anser Samisk råd realskolespørsmålet for samene å være tilfredsstillende varetatt. Av særlig betydning i denne sammenheng er at Kirkedepartementet allerede har gitt lærere som ønsker å studere samisk grunnfag ved universitetet i Oslo, en økonomisk særordning i studietiden. Det sikrer tilgang på kvalifiserte lærerkrefter for samiske skolebehov.

Samisk gymnas

I St. meld. side 39 går Kirke- og undervisningsdepartementet inn for en samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas, Alta. Dette er også i samsvar med hva Samekomiteen har foreslått i sin trykte innstilling. Samekomiteen har imidlertid forelagt Kirkedepartementet en tilleggsuttalelse om gymnasspørsmålet, hvor samekomiteen trekker sitt forslag om samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas, Alta, tilbake og foreslår opprettet et eget samisk gymnas.

Samisk råd for Finnmark vil understreke at det må bli opprettet et eget samisk gymnas i et samisk distrikt og miljø.

Samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas, Alta, er en umulig løsning av samenes behov for videregående skole. Alta er et større skolesentrum i Finnmark fylke hvor all folkelig aktivitet er knyttet til majoritetsbefolkningens kultur med en del innslag av finsk kultur. Hit søker ungdom fra kyststrøkene for å gå videregående skoler. Det er ikke fremmed for noen at det rår en dyp uvilje og motstand mot alt samisk i kyststrøkene i Nord-Norge. Et forsøk med samisk linje ved Finnmark off landsgymnas i Alta-miljøet sammen med flertallet av den ungdom utenfra som søker videregående skoler i dette skolesentrum, vil bety at man undergraver tanken om en høyere skole for den samiske minoritet. Det vil være bent frem uforsvarlig å utsette samisk ungdom som ønsker å lese også samisk i gymnaset for det presset som skolemiljøet i Alta representerer, i en alder da den i likhet med annen ungdom har sine egne problemer.

Samisk råd må dessverre fastslå at selvrespekten hos samene er uthult under vårt lands tidligere samepolitikk og neglisjering i skolen av samisk språk og kultur. Derfor er det nu særdeles viktig at myndighetene ansvarsbevisst søker å unngå feilgrep i opplegget for videre utdanningsmuligheter for samisk ungdom. Gymnasundervisningen for samisk ungdom må søkes lagt til et samisk distrikt og miljø. Med det vil en åpne veien for den samiske ungdom gjennom hensiktsmessig undervisning også på videregående trinn å bli engasjert i kulturell utvikling på sine fedres tradisjoner på like linje med den øvrige ungdom i vårt land.

Statens heimeyrkesskole for samer

Skolens navn viser at den er en statsskole. Stortingets målsetting da skolen ble besluttet reist, var at den skulle imøtekomme den samiske minoritetens spesielle behov. I samenes navn er denne skolen i praksis en gratis skole, elevene betaler for kost kr. 30,- pr. måned og får hus, sengetøy, oppvarming etc. fritt. Men en stor del av elevene er ikke-samer, og skolen drives som en alminnelig yrkesskole.

Statens heimeyrkesskole for samer bør bringes opp til å bli en undervisningsanstalt som kan vekke samenes respekt for sitt eget. I undervisningen må det derfor også legges stor vekk på samisk husflid og brukskunst og på samisk kulturhistorie. Skolen må dessuten virke som en folkelig institusjon for samisk møte- og folkeopplysningsvirksomhet for å gi den samiske minoritetsgruppen muligheter for utvikling og egenaktivitet. Men samtidig skal skolen være en representativ institusjon for hovedsamfunnets kultur og vidsyn. Derfor er det av den aller største viktighet at rektorstilling for denne skolen blir så høyt plassert i lønnsklasse at man får ansatt en personlighet av slik kapasitet at han kan makte den krevende og viktige oppgaven.

Samisk institutt

Ennvidere forutsetter Samisk råd at det skapes et samisk institutt av vitenskapelig standard. Dette spørsmålet har også vært tatt opp i flere møter i Nordisk sameråd, og sist ble det drøftet i Rovaniemi på rådsmøtet 11. - 12. mars i år. Ifølge protokoll hadde to norske medlemmer av rådet ordet til saken og sa: Petter Nedrejord: "En vidsträckt opinion i Norge vil förlägga ett samiskt gymnasium och ett samiskt institut inom sameområdet." Harald Samuelsberg: "Jag anser att undervisningsdepartementene i de tre länderna borde söka en lösning på internordisk bas. Instituttet bör placeras på sameområdet, varigenom det skulle aktivisera samernas intresse för deras egen sak. "

Forøvrig har Samisk råd for Finnmark allerede i 1955 vendt seg til Kirke- og undervisningsdepartementet i spørsmålet samisk institutt på grunnlag av et rådsmøtevedtak, hvorav en gjengir: "Samisk råd anser dat å være av avgjørende betydning at en på tidligst mulig tidspunkt er oppmerksom på at "Norge kan få et nordisk-samisk nærings- og kulturinstitutt plassert i Finnmark. Det er naturlig at samene i de nordiske land finner fram til en felles kulturlinja slik at en levedyktig og sund samkjensle mellom dem kan bestå og utfolde seg." Den næringsmessige virksomhet ved et nordisk-samisk institutt forbandt Finnmarks sameråd med forskning av jordbruk, husdyrhold og reindrift og ferskvannsfiske på Nordkalottområdet hvor klima, lys og mørke byr på andre faktorer enn de som allerede er utforsket i de tre nordiske land.

Man vil tilslutt sitere fra Det nordiske råds juridiske nimanns komites uttalelse, St .meld. s . 10 : ".......en kulturell institution med anknytning till folkundervisning, folkbildning, kultur vård och forskning skulle spela en stor roll."

Koordinering av og tilsyn med gjennomføringen av skole- og kulturtiltak

Nyordningen i den enhetlige 9-årige skolen og den foran påpekte utbygging av videre undervisningsanstalter og kulturvirksomhet tilpasset samenes behov, forutsetter også en enhetlig ledelse av det hele. Det krever opprettet en statlig stilling for en høyt kvalifisert skolemann som kan koordinere tiltakene og ha et overordnet tilsyn med gjennomføringen og praktiseringen av skole- og kulturarbeidet blant den samiske befolkning. Grunnen til at man kommer med dette forslag er kjennskapet til at de tiltak som myndighetene hittil har truffet for å bedre undervisningen av samisktalende barn, ikke er blitt gjennomført på langt nær overalt. Med beklagelse merker man seg at i St. meldingen har Kirke- og undervisningsdepartementet ikke særskilt drøftet samekomiteen forslag, innstillingens side 58 sp. 2 øverst, om tilsynsmann og planutvalg for opplæring av samebarn. I St. meld.s.4o sp. 1 nederst går det fram at "etter departementets mening vil det være større behov for å styrke skoledirektørens kontor slik at han spesielt medvirker til gjennomføring av de særtiltak som det er gjort rede for i meldingen. Det vil også være nødvendig med utvidet tilsynsvirksomhet". Departementets utsagn tyder på at departementet anser tilsyn aktuelt i bare ett fylke, Finnmark mens det må gjelde alle særtiltak i skolesektoren for samenes undervisning og opplæring og spesielle kulturtiltak for samene fra Røros til Sør-Varanger. I denne sammenheng må man også bemerke at den statlige oppnevnte komité til å utrede samespørs-mål har lagt fram en innstilling som gjelder hele den samiske folkegruppen i vårt land, mens regjeringers melding til Stortinget er tekstet til å omfatte den samisktalende befolkning, cfr. også St. meldingens tittel.

Samisk råd for Finnmark vil særskilt henlede oppmerksomheten på samekomiteens forslag om tilsynsmann, og vil med det be Stortinget ha for øye hvor viktig det er i vårt lands minoritets spørsmål at en samordnende tilsynsmann for skole- og kulturarbeidet blant samene overvåker gjennomføringen av de tiltak Stortinget beslutter. Til orientering kan opplyses at i Sverige har man i en årrekke hatt en velkvalifisert og høyt gasjert nomadskolinspektør. Han har fulgt opp de av staten og samenes organisasjoner opptrukne retningslinjer for fremme av skoleundervisning, opplæring, folkeopplysning blant og aktivisering av samene. Hans virksomhet har ikke vært begrenset til bare den samisktalende del av samene der. Det er helt imponerende hva nomadskolinspektørens virksomhet har betydd og betyr i Sverige for dyktiggjøring og kulturreisning av samene der. Nomadskolinspektør-stillingen sorterer under nomadskoIväsenet som nu har en årsbudsjett på svenske kroner 1.400.000.00.

Utdanningsstipend for samisk ungdom.

Det går fram av St.meld. s. 4l sp. 2 at Samekomiteen i sin innstilling (Innst.s.59) har foreslått en egen stipendordning for sameungdom, og også at "Kirke- og undervisningsdepartementet mener at ordningen fortsatt bør være at all norsk ungdom bør stilles likt ved tildeling av stipend."

Samisk råd for Finnmark må dessverre igjen minne om at den samiske befolkningen bl.a. som følge av den tidligere skoleordningen med fornorskningstvang, som medførte språklig stagnasjon og hemmet begrepsutvikling hos samisktalende skolebarn, har tapt i den økonomiske konkurransen med innflytterne til sameområdene. Samens ble også trengt tilside og måtte slå seg ned på avsides steder hvor levegrunnlaget besto av jakt, fangst og fiske. Nu svikter disse næringer både i fjelldaler og ved fjordarmer, derfor oppstår også nødssituasjoner. Ved folketellingen i 1930, hadde Kåfjord kommune i Troms flest samer i en enkel kommune. For ca 3 år siden skrev avisene i Nord-Norge om forholdene der under overskrifter som "Nød i Kåfjord." Just i år treffer myndighetene avgjørelse om at bosettingen i Hellemo-fjorden i Tysfjord skal avvikles. På mange steder ellers både ute i fjordene og i innlandet er samiske hjem i så dårlig økonomisk stilling at de på ingen måte makter å støtte sine barn økonomisk når de skal ta videregående allmenndannelse og annen utdannelse som lånekassen ikke låner penger til. På grunn av samenes lave prosentdel av Norges samlede befolkning har samenes spesielle forhold ikke virket på vurderingen av landets gjennomsnittsbehov for utdanningsstipend for ungdom. Det skulle tilsi at behovet for utdanningsstipend til samisk ungdom må vurderes særskilt, og Samisk råd ber om Stortingets særlige oppmerksomhet på dette spørsmålet når det behandler samesaken.

Samefond

Man viser til St. meld. side 12 sp. 1 pm hva Samisk råd for Finnmark har fremholdt om mulighetene for å skape et samefond. Man vil igjen, understreke at det ikke er mulig innen en overskuelig fremtid å skape et samefond av noen betydning i Norge ved avgiftsordninger slik som i Sverige.

Lappefondene i Sverige har nemlig allerede i lengre tid fått tilført betydelige midler ved avgifter på elektrisk energi, som erstatning til samene for de innskrenkninger i reinbeiter, fiskemuligheter i elver og innsjøer og andre av samenes næringsmuligheter som har vært følgen av kraftutbyggingen med store oppdemninger. Midler tilføres også av skogavvirkningen, særlig i Jämtland län, i områder hvor samene er tilkjent rett til å driv reindrift. Tilførsel av midler til Lappfondene som samenes andel i milliardutbyttet av gruveindustrien i sameområdene, så som av Luossavara - Kirunavara Aktiebolags malmutvinning, har stått uavgjort i nærmere 40 år, men tas nå opp til avgjørelse. Lappfondene i Sverige gir imidlertid allerede nå grunnlag for utstrakt støtte til fremme av samenes næringer og folkeopplysnings og kulturarbeidet. Dessuten fås det statstilskott ("anslag av Kungl. Majt") til folkeopplysnings- og kulturarbeidet, herunder til samenes organisasjonsvirksomhet for rasjonalisering av reindriften og utviklingen av samisk husflid og brukskunst og andre næringsmessige formål. Derved er den samiske befolkning i Sverige sikret langt på vei økonomisk grunnlag for kulturell selvstendighet på like linje med hovedbefolkningen til selvaktivitet for utvikling.

Våre samer er også berøvet økonomiske posisjoner under samfunnsutviklingen i Norge. Samebefolkningen utgjør nå det fattigste lag i Norges befolkning. Denne minoritet har ingen muligheter selv å skaffe midler til samfunnsmessig aktivitet for egen utvikling.

Hovedsamfunnet må skaffe midlene uansett om man erkjenner eller ikke samenes rett til å få slik støtte som erstatning for de økonomiske muligheter de har måttet gi fra seg til andre i sine områder. Dersom dette ikke skjer, betyr det at samene blir avspist med talemåter om "at samisktalende nordmenn skal ha like gode muligheter som norsktalende" (St. meld. s. 4), i alle fall når det gjelder kulturselvstendig aktivitet. Resultatet av de mange gode forslag i St. meldingen om tiltak til samenes beste, er i meget stor utstrekning avhengig av at hovedsamfunnet stiller faste midler til disposisjon for samenes frivillige aktivitet gjennom folkeopplysning, kulturarbeid og organisasjonsvirksomhet. Det er uomgjengelig nødvendig at det ved statlig bevilgning snarest etableres et samefond som grunnlag for folkeopplysnings- og kulturvirksomhet blant våre samer.

”Samisk språk og kultur”

Under ovenstående avsnittsoverskrift i St. meld. s. 6 sp. 1 følgende omtales i forbindelse med "Reglement av 7. juli 1902 om Afhændelse eller Bortforpagtning av Statens Jord m.v. i Finnmarkens Amts Landdistrikt", og Kirkedepartementet sier seg enig i at ordlyden i dette reglements § 5 d blir endret med at ordet norsk sløyfes.

Man ville ikke hatt noe å merke ved at det ikke kom noen ny regel til avløsning av § 5 d, hvis ikke forholdet hadde vært at denne hittil gjeldende regel - som vites å ha vært håndhevet av vedkommende tjenestemenn i all fall så sent som i 1960 i samisktalende distrikter - hadde medvirket til å grunnfeste det syn at samisk navnebruk er mindreverdig i forhold til norsk. For å fjerne uriktige oppfatninger som måtte ha festet seg, bør regelen nu positivt slå fast at utmålingene bør gis navn som svarer til navnetradisjonene i vedkommende område, og at utmålinger som tidligere har måttet få uheldige resp. uriktig oversatte navn bør ved søknad tillates korrigert.

En slik bestemmelse ville gi den samiske del av befolkningen en påkrevet forsikring om at dens språk og tradisjoner er respektert og anerkjent for dem. Bestemmelsen vil motvirke at grunnfestet navnebruk i området blir forkastet til fordel for det "finere" som ingen bakgrunn har. En viser i denne forbindelse til den oppnorskningstendens som har gjort seg gjeldende i det øvrige land når det gjelder navnebruk på kart, postkontor eller lignende måter. Det bør på dette område "være like rett for Loke som for Tor".

Man merker seg i denne sammenheng at når det gjelder kartverket, sier Kirkedepartementet seg enig med samekomiteen i "at samiske navn i kartverket bør føres tilbake til sin riktige form", St. meld s. 8 sp. 2.

Nevnes bør også at Nordisk sameråd behandlet stedsnavn-spørsmålet på karter på møte i Rovaniemi i år den 11-12 mars. I møteprotokollen er anført: "De samiske ortnamnen på Nordkalottens karter hade før Sveriges vidkommande diskuterats på ett møte i Luleå 18.5.1962. Då ortnamnen på kartorna avspeglar det mänskliga inflytandet, områdets kultur, har en enhetlig behandling av samiska ortnamn på Nordkalotten betydelse ur samisk nationell synpunkt."

Samisk administrasjon

Under avsnittoverskriften "Samisk språk og kultur", St. meld. s. 6 følgende, er berørt spørsmålet om samisk språklighet i rettsapparatet. Det er viktig at man legger større vekt på at samenes rettsoppfatning er blitt til ut fra et annet produksjons- og økonomisk tilhøve som kan tildels virke uforståelig og fremmedartet på den norsktalende befolkning. Samenes forestillingsverden på mange områder avviker også meget fra den øvrige befolkning i vårt land, og dette kommer særskilt til uttrykk i det språklige midlet som er deres eget, samisk. Det betinger at rettsapparatet som behandler saker som angår sament må ha fullverdig språklige forutsetninger for å møte sitt klientell på dets plan, for at misforståelser og unøyaktigheter kan unngås. Det er derfor viktig at tolker blir utdannet som holder mål, men målsetningen må være at rettspersonalet selv behersker samisk og har satt seg inn i samisk rettsoppfatning. Samenes rett til naturherlighetene i de samiske bosetningsområder.

Dette spørsmålet er kort omhandlet i St. meld. s. 8 sp. 2 under avsnittet d. Man vil ikke her nærmere gå inn på enkelthetene, men vil vise til hva Samisk råd har uttalt i sitt vedtak 8/1956 som er gjengitt i samekomiteens innstilling s. 34 og vil der understreke siste avsnitt som lyder: "Til å utrede disse spørsmål og til å komme med forslag til lov bør det snarest mulig nedsettes en statlig kommisjon hvor samene er godt representert." Eller viser man til avsnittet foran om Samefond.

Norsk sameråd og sekretariat

Samisk råd merker seg i St. meldingen, s. 15 sp. 1 følg., at Kirke- og undervisningsdepartementet støtter samekomiteens forslag om et norsk sameråd. Men man savner uttrykk for at det skal være et eget samekontor innenfor sentraladministrasjonen. Departementet kommer så vidt inn på spørsmålet i en vak formulering således: "Det forutsettes at departementet stiller den nødvendige arbeidshjelp til disposisjon for rådet"» Om et sekretariat for norsk sameråd - et samekontor innenfor sentraladministrasjonen viser Samisk råd vise til samekomiteens mindretallsinnstilling, se samekomiteens innstilling s. 38 sp. 1. Samisk råd støtter mindretallsinnstillingen fullt og helt.

Samisk råd kan ikke unnlate å gi uttrykk for at det ansees som en sørgelig desavuering av denne betydningsfulle sak at Departementet for familie- og forbrukersaker foreslås som koordinerende departement for de spørsmål som gjelder den samiske befolknings levevilkår og at norsk sameråd derfor skal knyttes til dette departement. Samisk råd for Finnmark anser det som en absolutt selvfølgelighet at norsk sameråd og det sakskompleks Stortingsmeldingen omfatter knyttes til Kirke- og undervisningsdepartementet.

Hva samarbeid med Sverige og Finland angår om tiltak som er aktuelle også for samene der, har man i St. meld. s. 11 sp, 2 merket seg at Kirke- og undervisningsdepartementet sier: "i den utstrekning konkrete tiltak som her foreslåes og som Stortinget gir sin tilslutning til, er aktuelle også for samer i Finland og Sverige, forutsetter en at fagadministrasjonen i de enkelte land tar seg av samordningsoppgavene". Utsagnet er særlig i Sverige registrert med forundring mot bakgrunn av Det nordiske rådets rekommandasjoner. Og denne forundring ble også tatt opp av den svenske seksjonen av Nordisk sameråd på rådsmøtet i Rovaniemi 11-12. mars, og det ble protokollerts "Samerådet diskuterade laget som uppstått på grund av norska regeringens i meldingen till Stortinget uttalade åsikt att nogot permanent samarbetsorgan mellan regeringarna ej är på-kallat, och framhøll ønskvardheten av en grundlig information vid sakens behandling i Stortinget."

Økonomiske og næringsmessige spørsmål

I tilknytning til St. meldingens avsnitt om tiltak av økonomisk art, s. 15 følg., vil Samisk råd tillate seg å peke på at vegspørsmålet Nordreisa - Kautokeino - Karasjok vil ha den aller-største betydning for husdyrholdere og reineiere i det mest vegfattige samisk distrikt i vårt land, Kautokeino herred og den vestlige del av Karasjok herred. Det er alminnelig kjent at gjennomsnittsinntekten i Kautokeino er lavest i hele vårt land og de sosiale og opplysningsmessige forhold i dette område er direkte foruroligende. Det er derfor presserende nødvendig at man også ved utbygging av kommunikasjonene søker å lette befolkningens levevilkår i dette område. En gjennomgangsvei over Kautokeino - fra Karasjok til Nordreisa - vil ha betydning for omsetning av husdyr- og reinprodukter, og vil i særlig grad underlette reineiernes flytninger mellom vinterbeiter i Kautokeino og sommerbeiter i Troms fylke. Samisk råd for Finnmark støtter sterkt opp om henvendelsene fra Nordreisa og Kautokeino kommunestyrer om at parsellen av indre riksveg Nordreisa -Karasjok blir bygget snarest. Man viser ellers til St, meld. s. 27 sp. 2 om kommunikasjoner.

Flyttsamer og reindrift

Hva angår administrasjonen av reindriften vil Samisk råd for Finnmark gi sin tilslutning til det som er gjengitt som uttalelse fra Jordsalgsformannen i Finnmark i st. meld. s. 20 sp. 1 øverst. Samisk råd er takknemlig for den støtten som reindriftssamene får til innkjøp av livdyr og boligbygging. Samisk råd vil imidlertid sterkt fremholde at slike støttetiltak, særlig til innkjøp av livdyr, må påsees gjennomført slik at de ikke holder en større mengde mennesker til næringen enn den kan brødfø, og støtten må være betinget av at reindriften i det aktuelle område drives under ansvarlig innsats fra reineiernes side. Dette bør også gjelde støtten til sperregjerder o.l.

Fastboende samer, husdyrholdet og fjordfisket

Fastboende samer i innlandet og ved fjordene hvis boplass ligger slik til at kombinasjonen av et beskjedent husdyrhold og fjordfiske, respektivt beskjedent husdyrhold og fangst, ferskvannsfiske, bærplukking og tilfeldig sesongbetont arbeid gir næringsgrunnlaget, betinger særlig oppmerksomhet. Det må grundig overveies om de nugjeldende støtteordninger for reisning av driftsbygninger for små husdyrholdere og for anskaffelse av båter egnet for fjordfiske, tilgodeser disse familiers tarv. Hva driftsbygninger angår viser man til St. meld. s. 22 sp. 1 øverst, som fremtrer som uttalelse fra Finnmark landbruksselskap, og man har grunnlag for å tro at utsagnet hvis ordlyd nedenfor gjengis, ikke fullt ut er dekkende for landbruksselskapets syn på driftsbygningsspørsmålet for små husdyrholdere av den kategorien en ovenfor har nevnt, utsagnet lyder: "De tilskottordninger en i dag har for driftsbygninger, dekker alle brukstyper og størrelser, og det skulle ikke være behov for spesielle tilskott til samedistriktene."

Om støtten til mindre båter, viser en til St.meld. s. 22 sp. 1.

Med foranstående uttalelse ønsker Samisk råd for Finnmark å understreke noen vesentlige punkter i Stortingsmeldingen nr.21 1962-63, som Stortinget snart skal ta stilling til, men rådet håper at uttalelsen også tjener til klarere forståelse av de øvrige punkter i meldingen som man ikke har ansett mulig å gå inn på her.

I sekretariatet for SAMISK RÅD FOR FINNMARK, Vadsø, 23. april 1963

Hans J. Henriksen

Samisk skolehistorie 6