Ny undervisningsmåte i norsk for samebarn

Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.

Helga Stene:

Ny undervisningsmåte i norsk for samebarn

Nederlandsk pedagog har utgitt ny lærebok

Helga Stene
(Foto: Med tillatelse av Kristin Hatledal)

Dette intervjuet med Helga Stene sto i Aftenposten 28.03.1968. Det er ikke oppgitt navn på journalisten som har gjort intervjuet.
Helga Stene (1904-83) var født på Notodden i Telemark. Hun gikk Trondheim katedralskole og studerte norsk hovedfag, engelsk og fransk ved Universitetet i Oslo. Hun var lektor ved realskoler og gymnas i Ålesund og Oslo, samt ved universiteter i Tyskland, Sverige og Norge. 1966–74 var hun inspektør ved Pedagogisk seminar i Oslo og fra 1972 til 1983 var hun konsulent for Grunnskolerådet. Helga Stene var kjent for sitt engasjement for fred, nedrustning, likestilling og menneskeretter.

Tre førsteklasser for samebarn, en i Karasjok, en i Kautokeino og en i Masi, lærer å lese og skrive på samisk, samtidig som de hver dag har en halv time i norsk muntlig. Til neste år skal forsøket utvides til 8–10 klasser. Foreldrene får selv velge om deres barn skal opplæres efter denne metode, eller om de som hittil skal gå rett på en norsk ABC.

Rektor Helga Stene er nettopp kommet tilbake fra entre ukers tur til Finnmark for folkeskolerådet. Hun forteller at formålet med reisen var å hjelpe til med norskopplæringen efter den nye metoden. Og når nettopp hun fikk oppdraget, var det for å stille til disposisjon det hun vet om sprogmetodikk og leseopplæring, dels på bakgrunn av hennes arbeide med faget, dels på bakgrunn av den innsikt hun har fått gjennom sitt internasjonale arbeide.

I mange år har samebarna startet med norske bøker og lært norsk samtidig som de har lært å lese og skrive. Bispinne Margarethe Wiigs ypperlige innsats med sin ABC skal ikke glemmes. Når den ikke brukes lenger, er det fordi moderne psykologi og pedagogikk mener at det er for vanskelig for små barn å begynne med skriftbilleder av to sprog på en gang. Men annen del av hennes bok, lesestykkene, kunne kanskje brukes på et overgangstrinn eller i barnas frilesning.

Ny metode

Det er den nederlandske pedagog Inez Boon som har laget den nye lærebok for samebarna. Hun har hatt lærerpost i Finnmark i flere år og snakker både norsk og samisk. Inger Seierstad, som er lærerinne i Kautokeino, har laget billedene. Den nye boken er metodisk ganske ypperlig, helt i pakt med moderne pedagogikk. I det første ett til halvannet år lærer barna å lese og skreve samisk. Man går nemlig ut fra at barn fortere lærer å lese skrift når det skjer på morsmålet, samtidig som de forstår det de leser. Det siste skorter det ofte på, når de lærer et fremmed sprog.

Mens de lærer å lese og skrive på samisk, lærer de norsk muntlig i en slags leketime. Lærerinnen har to gjennomgangsdukker, Ola og Lise. Hun beveger dem med sine hender og snakker for dem. Når de to står på bordet, er samisk utelukket i skolestuen. Hvis lærerinnen spør og elevene ikke kan svare, spør hun Ola og Lise. Og så gjentar elevene svaret etter de to dukkene. At barna til å begynne med får et nytt sprog inn utelukkende gjennom øret, er idag den moderne fremgangsmåte når det gjelder fremmede sprog.

Under prøvetiden håper man å få råd og vink fra de lærere som bruker metoden, slik at man får et mest mulig perfekt opplegg. Englenderne og amerikanerne har fulgt denne fremgangsmåten og regner med at det tar flere år før man finner den endelige orm. Når så barna har fått et visst ordforråd og fått innsikt i de grunnleggende sproglige forhold, glir de over i ABC-ens annet hefte eller starter med annenklasses norsk pensum.

– En interessant reise?

– Uhyre. Ikke mist å få oppleve at vinterlandet Norge byr en lettere kommunikasjoner enn sommerlandet. Fra Karasjok til Vadsø kjører man noen mil på Tanaelven, hvor der ikke er vei om sommeren. Og fra Karasjok til Kautokeino går det med snowmobil i 4–5 timer. Til foreldremøtene kom folk på snescooter eller på traktor med snebelter. De kunne kjøre seks–åtte mil i 20 graders kulde på en scooter for å kunne delta i møtene.

– Gikk barna i samedrakter?

– Nesten alle i Kautokeino og Masi, ca. halvparten i Karasjok. Underlig var det å konstatere at barna allerede hadde gjenopptatt de typiske vårlekene. De hoppet tau i mange graders kulde. De hinket paradis på blank is med en isbite istedetfor sten og slo på pinne ved å grave et hull i sneen.

– Sameungdommen må lære ett sprog mer enn de norsktalende elevene. Får de poeng for det?

– Nei, denne ungdommen må ha verdensrekord i å lære fremmed sprog i allmenskolen, regnet fra førsteklasse og frem til eksamen artium. Men de burde få det. I andre land kan man avlegge prøve i et sprog man behersker, men som man ikke har fått undervisning i. Hvorfor ikke innføre samme system her i landet? I realiteten blir deres sprog et minus for dem mens det burde være et veldig pluss.

Tradisjonene vedlikeholdes

Man hører så ofte: Hva er det egentlig samene vil? Men samene sitter selvsagt like lite som andre folkegrupper innemed forslag til løsning på alle sine problemer. Det blir samme meningsforskjell her som i enhver større gruppe. Men én ting er alle enige om: at de bør få en best mulig undervisning for best mulig å kunne gjøre seg gjeldende i det norske miljø.

– Får de noen anledning til å kunne holde vedlike sitt sprog og sin kultur?

– Ved den samisk folkehøyskolen i Karasjok, som samemisjonen driver, legges det vekt på å vedlikeholde de samiske tradisjoner. Det planlagte samiske gymnasium eventuelt en gymnasielinje, skal ha samme kompetanse som et gymnasium for norsktalende elever, men med et visst innslag av samisk og med en viss vekt på samisk kultur i orienteringsfagene.

– De ble godt mottatt?

– Over all måte. Samene er et vennlig folkeferd, snille, hjelpsomme og gjestfrie mennesker, som helst vil ta alt i beste mening. Noe av det som gledet med spesielt var at mødrene var så aktive på foreldremøtene. Balansen mellom menn og kvinner er et gjennomgangs-trekk i den samiske kultur. Ellers har jeg den aller største beundring for lærerne i Finnmark, både de norsktalende og de samisktalende, for deres dyktighet, interesse og kjærlighet til barna, og for alt det arbeide og all den oppfinnsomhet de legger for dagen, fordi de i så stor utstrekning selv må skaffe seg det spesialundervisningsmateriale som passer for samebarn.

Samisk skolehistorie 3