Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
| Denne usignerte artikkelen sto i Ságat 21.02.1963. Deretter tok det ennå 5 år før sameskolen kunne starte opp i Snåsa og 14 år før skolen kunne flytte inn i eget bygg. |
Formannen i sameskolenemnda for Midt-Norge, Anselm Jåma, sier til Trønderavisa at det hersker stor tilfredshet blandt samene i Midt-Norge over at departementet har gått inn for Snåsa som sted for sameskolen.
Med dette synes myndighetene ha innledet enda en retrett i samespørsmålet. nemlig at sameskolen slett ikke bør ligge på Saltfjellet, dit den ble henlagt etter at staten overtok å drive sameskolen som Finnemisjonen hadde drevet i Trøndelag i en rekke år. Begrunnelsen for at skolen ble startet på Saltfjellet, var at den dermed også skulle dekke Nordland-samenes skolebehov. Men Nordiandssamene hadde ikke bedt om å få egen skole for sine barn. noe samene i Sør- og Nord-Trøndelag hadde kjempet ivrig for. Da de siste mistet skolen — som flyttingen langt av gårde i virkeligheten betydde — følte de sørligste samene det som et overgrep
Nu er det også planer om å reise en «samenes gård» i Snåsa i tilknytning til sameskolen. Den er ment som samlinger for samiske kulturminner og et samlingssted for samene med spesielle anledninger.
Det er hyggelig å kunne gratulere sørsamene med seieren for sin skolesak, og vi ønsker dem til lykke med planene om et samlingssted. Utholdenheten hos dem har båret frukt når det gjelder skolen og er en stimulans for det videre arbeid.